Den politiske nettavisen Altinget legges ned i Norge etter drøye fire års drift.
Eier JP/Politikens Hus begrunner beslutningen med manglende økonomisk bærekraft. Nedleggelsen rammer nærmere 20 ansatte, og selskapet har tapt titalls millioner kroner siden oppstarten.
«Altinget-eventyret er over. Vi er sjokkerte og triste, men også svært stolte», skrev sjefredaktør Veslemøy Østrem i et innlegg på LinkedIn mandag i tillegg til en artikkel i egen avis. De ansatte fikk beskjed om nedleggelsen på et allmøte mandag morgen.
Ifølge Østrem kom avgjørelsen som et sjokk – den norske avdelingen hadde levd i troen på at de skulle få tid til å lykkes.
«Vi opplever det også som brutalt, fordi vår nye eier, JP/Politikens Hus, ikke har gitt noen signaler om at dette var et scenario de vurderte, før for noen ganske få dager siden», skrev Østrem.
Altinget Norge ble etablert i 2022 for å styrke dekningen av norsk politikk gjennom uavhengig nisjejournalistikk. Siden oppstarten bygget selskapet opp sju nisjemedier.
Imidlertid har ikke Alltinget utviklet seg til noen stor aktør i landskapet politiske nyheter.
Selv om det er vanskelig å vite deres lesertall presist, så tyder alle holdepunkter på at de ikke har klart å konkurrere med de andre store norske aktørene.
Det danske konsernet JP/Politikens Hus overtok eierskapet til Altinget i Danmark, Norge og Sverige i mai 2026. Bare måneder senere kom beslutningen om å stenge den norske virksomheten.
«Til tross for sterke produkter har det ikke lyktes å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet», heter det i pressemeldingen fra konsernet.
Nedleggelsen berører nærmere 20 medarbeidere. Flere kilder oppgir at de i Norge har hatt ca. 20 ansatte.
Klubbleder Balder Haarklou Jensen uttaler til Journalisten at de ansatte er «dypt skuffet og sjokkert» over beslutningen.
En nedleggelse er ikke underlig gitt at Alltinget har gått med underskudd siden oppstarten i 2022. Regnskapet for 2025 viste et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner. Selskapets driftsinntekter samme år var på 8,2 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde kun 1,5 millioner kroner.
Selskapet har ikke offentliggjort regnskapstall for 2022, 2023 og 2024. Ettersom virksomheten har hatt underskudd hvert eneste år siden oppstarten, anslås det samlede tapet over fire år å utgjøre i størrelsesorden 30–50 millioner kroner. Dette innebærer at Altinget Norge samlet har tapt titalls millioner kroner på satsingen.
«Sammen med våre eiere i JP/Politiken Business Media må vi konkludere med at det ikke er mulig å skape det rette finansielle grunnlaget for nisjevirksomheten», sier administrerende direktør Anne Marie Kindberg.
Nedleggelsen påvirker ikke Altingets øvrige medier i Danmark og Sverige. Eierkonsernet vil nå konsentrere innsatsen om å utvikle Altinget i våre naboland.
Sjefredaktør Veslemøy Østrem skryter av seg selv i sin avskjedstale i sosiale medier: «Tilbakemeldingene vi har fått fra våre kilder og våre lesere har vært samstemt: Både fra politikere, statsråder, rådgivere og organisasjoner – og den politikkinteresserte leser – har vi fått høre at vi har imponert dem med seriøs og troverdig, grundig og faktabasert journalistikk».
Men lønnsom drift får en ikke av å bli likt av elitesjiktet av norske politikere.
Antagelig kan denne uttalelsen til Østrem forklare hvorfor Altinget mislyktes
