Konservativt vil ha remigrasjon

Av Rudi Gjerde, politiker for Konservativt

Brynhild Grødeland Winther hevder at Konservativts remigrasjonspolitikk er første steg mot å sende mennesker ut av Norge på grunn av hudfargen deres. Det finnes ikke dekning for denne påstanden i vedtaket vårt.

I sitt innlegg «Om kultur og hud og remigrasjon» tillegger Brynhild Grødeland Winther Konservativt en politikk partiet ikke har vedtatt.

Hun beskriver en plan i tre steg, hvor det siste angivelig skal være utsending av mennesker på grunn av hudfarge. Deretter bruker hun denne fremstillingen til å konkludere med at remigrasjon er dehumaniserende rasepolitikk.

Problemet er enkelt: Dette står ikke i Konservativts vedtak.

Konservativts landsmøte vedtok å prioritere retur av tre grupper: personer uten lovlig opphold, utenlandske kriminelle og personer som misbruker norske velferdsordninger. Vedtaket nevner blant annet voldtektsmenn, drapsmenn, personer som utgjør en terrortrussel og andre som bryter norsk lov.

Hudfarge er ikke et kriterium. Etnisk bakgrunn er ikke et kriterium. Det avgjørende er lovlig opphold, handlinger og tilknytning til Norge.

Utvisning er ikke dehumanisering

Det er allerede et grunnleggende prinsipp i norsk utlendingsrett at personer uten lovlig opphold skal forlate landet. Utenlandske statsborgere kan også utvises etter alvorlig kriminalitet. Konservativt mener terskelen for dette i mange tilfeller er blitt for høy, og at hensynet til ofrene og samfunnets trygghet må veie tyngre.

Når en utenlandsk statsborger blir dømt for voldtekt, drap, terror eller gjentatt alvorlig kriminalitet, er det ikke urimelig å spørre om vedkommende fortsatt skal ha rett til å oppholde seg i Norge.

Det handler ikke om menneskeverd. Alle mennesker har menneskeverd, også mennesker som har begått alvorlige lovbrudd. Men menneskeverd innebærer ikke en ubetinget rett til å bo i Norge.

En oppholdstillatelse er heller ikke det samme som statsborgerskap. Norge har både rett og plikt til å stille krav til dem som får komme hit. Når oppholdet bygger på beskyttelse, arbeid eller familietilknytning, må samfunnet kunne reagere dersom grunnlaget faller bort eller tilliten blir grovt misbrukt.

Alle saker må selvfølgelig behandles individuelt og innenfor norsk lov. Konservativt foreslår ikke vilkårlige masseutsendelser eller straff basert på gruppeidentitet.

For personer som ikke kan sendes tilbake til hjemlandet, har partiet tatt til orde for avtaler med trygge tredjeland. Dette er praktisk politikk, ikke den raseideologien Winther forsøker å gjøre det til.

Religion kan påvirke kulturen

Winther skriver at naboens religion ikke truer norsk kultur. Det kan godt være riktig når vi snakker om den enkelte nabo. En fredelig muslim som arbeider, følger norsk lov og respekterer andres frihet, skal naturligvis vurderes som et individ.

Men det følger ikke av dette at religion er uten betydning for et samfunn.

Winther mener selv at importert amerikansk kulturkamp kan påvirke ytringsfrihet, toleranse og meningsmangfold i Norge. Da blir det selvmotsigende å hevde at en religion med egne regler om familie, kjønn, seksualitet, frafall, ytringer og samfunnsstyring ikke kan få kulturelle eller politiske følger.

Islam er ikke bare en privat tro for alle sine tilhengere. Islamsk rettslære inneholder også regler om politikk, straff, ekteskap, arv, kvinners stilling og forholdet til andre religioner. I flere muslimske land blir frafall og religionskritikk møtt med fengsel, vold eller dødsstraff. Jøder, kristne, homofile og politiske dissidenter møter omfattende forfølgelse.

Dette betyr ikke at alle muslimer støtter slike regler. Det betyr at vi må kunne diskutere islam ærlig, uten å bli beskyldt for å angripe menneskeverdet til enhver muslim.

Kristendommen og islam deler enkelte historiske røtter, men det gjør dem ikke like. Jesus var ingen statsleder eller krigsherre. Muhammed var både religiøs leder, lovgiver, politisk hersker og militær leder. Denne forskjellen har fått betydning for hvordan religionene har utviklet seg, og for forholdet mellom tro, lov og politisk makt.

Norsk kultur er formet av kristendom, rettsstat, personlig frihet, likhet mellom kvinner og menn og retten til å kritisere både religioner og politiske ledere. Vi skal ikke late som om alle verdisystemer uten videre lar seg forene med dette.

Hudfarge er irrelevant for saken

Winther hevder at en fransk person skal kunne bli boende, mens en person med mørk hud kan bli sendt til et land vedkommende aldri har vært i. Igjen angriper hun en politikk som Konservativt ikke har vedtatt.

En person fra Frankrike med lovlig opphold og plettfri vandel kan ikke sammenlignes med en utenlandsk statsborger uten lovlig opphold eller en person dømt for alvorlig kriminalitet. Forskjellen ligger i rettslig status og handlinger, ikke i hudfarge.

Norske statsborgere skal ha de samme rettighetene uavhengig av hudfarge og bakgrunn. Samtidig må statsborgerskapet forvaltes med større alvor enn i dag. Det bør stilles tydelige krav til botid, vandel, språk og lojalitet til Norges grunnleggende lover og friheter.

Det må også være mulig å tilbakekalle et statsborgerskap som er oppnådd gjennom løgn eller bedrageri. Dette gjelder uansett hvor personen kommer fra.

I den bredere remigrasjonsdebatten inngår også frivillig retur. Personer som selv ønsker å vende tilbake til hjemlandet sitt, kan få praktisk og økonomisk hjelp. Det er vanskelig å forstå hvorfor frivillige returordninger skal omtales som dehumaniserende.

Et land har rett til å bevare seg selv

Norge er ikke bare et område med et skattesystem. Norge er et historisk samfunn, skapt av et folk med et felles språk, tradisjoner og en lang kristen kulturarv.

Høy innvandring over lang tid forandrer befolkningen og samfunnet. Det påvirker boligområder, skoler, kriminalitet, offentlige utgifter, sosial tillit og hvilke verdier som setter preg på landet. Å snakke om disse følgene er ikke rasisme. Det er politikk.

Det norske folk ble aldri spurt om det ønsket en omfattende og varig demografisk forandring. Likevel har skiftende regjeringer ført en politikk som har gjort parallellsamfunn, integreringsproblemer og stadig høyere offentlige utgifter til varige utfordringer.

Konservativt mener denne utviklingen må stanses og delvis reverseres gjennom lovlige, demokratiske og fredelige tiltak.

Winther må gjerne være uenig i dette. Men debatten bør handle om hva Konservativt faktisk har vedtatt, ikke om et oppdiktet tredje steg hvor mennesker skal sorteres etter hudfarge.

Remigrasjonspolitikken vår handler om å håndheve grensene, sende alvorlige utenlandske kriminelle ut av landet, stoppe misbruk av velferdsstaten og beskytte tryggheten og tilliten i Norge.

Det er ikke dehumanisering. Det er en grunnleggende oppgave for enhver ansvarlig stat.