Debatten om ulovlig innvandring i Storbritannia har igjen blitt et europeisk referansepunkt. Bak de politiske forslagene ligger flere grunnleggende spørsmål:
Hvem et land består av, hva slags kompetanse som bæres videre, og om velferdsstaten tåler den demografiske omveltningen som allerede er i gang.
Britisk kontrollsvikt som europeisk varsko
Ved De hvite klippene i Dover la Restore Britains seniorrådgiver Harrison Pitt nylig fram partiets plan for å fjerne personer uten lovlig opphold.
Forslaget omfatter uttreden fra Den europeiske menneskeretts-konvensjonen (EMK), oppheving av Human Rights Act og det partiet kaller en «Great Clarification Act».
Målet er om lag 150.000 tvangsuttransporteringer i året, supplert med frivillig utreise. Femårskostnaden er anslått til 49–57 milliarder pund [1], [2].
Partiet legger til grunn at nær to millioner mennesker bor i landet uten lovlig rett, og at den årlige kostnaden overstiger 12 milliarder pund, før press på skole, helse og bolig er medregnet [1], [2]. Offisielle britiske kilder gir et snevrere, men dokumentert bilde.
I året som endte i desember 2025 registrerte innenriksdepartementet 46.497 ankomster via ulovlige ruter. Av disse kom 41.472 i småbåter over Den engelske kanal [3].
Samtidig slår både Home Office og Oxfords Migration Observatory fast at det ikke finnes noe offisielt anslag på det samlede antall personer uten lovlig opphold [4]. Pew Research reviderte i 2025 et tidligere anslag ned til 700.000–900.000 [4].
I de tolv månedene fram til juli 2026 ble det registrert 39.690 returer, hvorav 9.679 var tvangsreturer [5]. Avstanden mellom det som observeres ved grensen, det som returneres, og det som hevdes om den samlede ulovlige befolkningen, viser hvor vanskelig det er å styre et innvandrings-system når rettsregler, kapasitet og politisk vilje trekker i ulike retninger.
For andre europeiske land er poenget det samme: uten kontroll over hvem som kommer og blir, svekkes evnen til å ta vare på egen befolknings-sammensetning.
Når folketallet vokser, mens slektsleddene krymper
Norge står i en annen, men beslektet situasjon. Ved utgangen av 2025 bodde det 5.627 400 personer i landet. Av disse var 987.120 innvandrere og 238.507 norskfødte med innvandrerforeldre [6], [7].
Samlet fruktbarhetstall var 1,48 barn per kvinne, godt under reproduksjonsnivået på 2,1 [8]. Ukrainske kvinner hadde et fruktbarhetstall på 0,88, mens kvinner fra Syria og Eritrea lå på henholdsvis 2,34 og 2,81 [8].
Ifølge Statistisk sentralbyrås hovedalternativ snur fødselsoverskuddet til underskudd etter midten av 2040-tallet. Deretter drives befolkningsveksten av nettoinnvandring alene [9], [10].
Andelen innvandrere ventes å stige fra om lag 17,5 prosent i 2026 til litt over 22 prosent i 2050. Samtidig vil omtrent én av fem være 70 år eller eldre, og andelen over 80 år ventes å omtrent fordobles [9], [10].
Innvandring kan bremse aldringen i en periode, fordi mange som kommer er i yrkesaktiv alder. Den fjerner ikke underskuddet av barn i den etablerte befolkningen. Når også innvandrergruppene eldes, vender forsørgerbyrden tilbake, bare med en annen sammensetning.
Et land som ikke erstatter egne generasjoner, endrer folk, språk og institusjoner raskere enn kompetansen rekker å overføres.
Skatteregnskapet følger ferdigheter, ikke slagord
Offisielle analyser viser at innvandringens virkning på statsfinansene avhenger av hvem som kommer.
Det danske Finansministeriet, som fører et av Europas mest detaljerte regnskap, fant at innvandrere og etterkommere samlet ga en netto utgift på om lag 16 milliarder danske kroner i 2019. Vestlige innvandrere og etterkommere bidro positivt med 11 milliarder.
Ikke-vestlige grupper ga et negativt nettobidrag på om lag 27 milliarder. Gruppen fra MENAPT-land sto for om lag 24 milliarder av dette [11].
I Storbritannia har Office for Budget Responsibility modellert livsløpsbidrag etter lønn.
En vestlig innvandrer som kommer som 25-åring og tjener gjennomsnittslønn, kan gi et mer positivt livsløpsbidrag enn en tilsvarende britiskfødt, fordi utdanningskostnadene i barndommen er betalt i et annet land.
En lavtlønnet innvandrer på halvparten av gjennomsnittslønn er derimot en netto utgift fra første år [12], [13].
OECD har i komparative studier funnet at det samlede nettobidraget typisk ligger mellom minus og pluss én prosent av BNP, og at utfallet drives av kompetanse, alder og yrkesdeltaking [14].
Norske registertall peker i samme retning. I 2024 var 67,7 prosent av innvandrere i alderen 20–66 år sysselsatt, mot 79,7 prosent i resten av befolkningen [15]. Disse tallene sier oss fint lite dessverre.
Ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå) regnes man som sysselsatt hvis man utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken.
I 2025 var andelen sysselsatte blant innvandrere 67,5 prosent. Lavest lå innvandrere fra Europa utenom EU og EFTA, med 58,3 prosent, deretter Afrika med 62,3 prosent og Asia med 64,3 prosent [16].
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS hadde derimot 83 prosent sysselsetting og høyere gjennomsnittslønn enn befolkningen uten innvandrere, fordi de i stor grad er valgt ut til akademiske yrker og IKT [17].
Forskjellene fortsetter inn i neste ledd. Blant norskfødte 25–39 år med innvandrerforeldre, ligger yrkesinntekten høyt for grupper med bakgrunn fra India, Vietnam, Sri Lanka og Bosnia-Hercegovina.
Lavest inntektsnivå finner SSB blant norskfødte med somalisk bakgrunn [18]. Per 1. januar 2026 bodde det 27.769 innvandrere fra Somalia i Norge (personer født i Somalia med to utenlandsfødte foreldre). Dette er den sjuende største innvandrergruppen. Hvis man inkluderer norskfødte med to somaliske innvandrerforeldre (etterkommerne), er det totalt 44.744 personer med somalisk landbakgrunn.
I 2024 mottok 10,0 prosent av innvandrere i alderen 18–66 år sosialhjelp minst én gang, mot 2,4 prosent i den øvrige befolkningen [19]. Sammensetningen av innvandringen, ikke innvandring som abstrakt størrelse, avgjør om arbeidskraften styrker eller belaster velferdsstaten.
Verdier og yrkeskunnskap er produktivkapital
Et høyteknologisk velferdssamfunn hviler på mer enn antall hender. Det krever felles språk, felles rettsforståelse og den tause kunnskapen som sitter i fag, etater og lokalsamfunn: hvordan et sykehus drives, hvordan et kraftnett feilsøkes, hvordan en kommune setter budsjett, og hvordan et lærlingeløp faktisk fører fram til et yrke. Slik kompetanse bygges over tid i en befolkning som kjenner institusjonene innenfra.
Når sysselsettingsgapet mellom enkelte innvandrergrupper og den øvrige befolkningen vedvarer, står en større andel av de i yrkesaktiv alder utenfor det skattefinansierte systemet som skal bære eldrebølgen.
Samtidig øker behovet for helse- og omsorgsårsverk nettopp fordi folket eldes [10], [20]. Å fylle stillinger uten tilstrekkelig språk, autorisasjon og lokalkunnskap kan øke bemanningstallene uten å øke evnen til å løse oppgavene.
Kultur og verdier er derfor ikke et tillegg til økonomien. De er en del av produksjonsgrunnlaget. Ulike forventninger til kvinners yrkesarbeid, utdanning og familieliv slår ut både i fruktbarhet og i skatteinngang, slik de danske og norske gruppetallene allerede viser [8], [11], [16], [18].
Et land som erstatter egen reproduksjon med innvandring uten strenge krav til ferdigheter og tilpasning, bytter en kjent forsørgerbyrde mot en mer usikker.
Kontinuitet er en økonomisk nødvendighet
Den britiske debatten om ulovlig opphold og den norske statistikken over fruktbarhet, aldring og sysselsetting peker mot samme konklusjon:
Stater som ikke tar vare på egen befolkningssammensetning, mister etter hvert evnen til å finansiere de ordningene de har lovet innbyggerne.
Ulovlig innvandring er den mest synlige delen av problemet, fordi den omgår all seleksjon. Den stillere delen er varig lav fruktbarhet kombinert med innvandring som i gjennomsnitt har lavere yrkesdeltaking enn den etablerte befolkningen.
Tallene tilsier at arbeidsinnvandring av høyt kvalifiserte kan styrke både økonomi og kompetansebase [17]. De tilsier også at store grupper med lav sysselsetting og høyt stønadsbruk svekker den finansielle bæreevnen, slik danske offisielle regnskaper har dokumentert [11].
For et lite land med åpen økonomi og aldrende befolkning er kontroll med hvem som kommer, hvem som blir og hvem som deltar i arbeidslivet derfor ikke et sidetema. Det er en forutsetning for at språk, fag, institusjoner og verdier skal kunne overføres til neste slekt i en form som fortsatt bærer velferdsstaten.
Norgesdemokratene ser ut til å være det eneste partiet i Norge som har tatt remigrasjon og deportasjon på alvor. FRP har sittet ved makten lenge og vil ikke snakke om dette i det hele tatt.
Norgesdemokratene var tidlig ute, med en remigrasjons-konferanse i august 2025 og juni 2026. Den i 2025 var den tredje åpne konferansen i Europa med temaet Remigrasjon.
Lenker: ReMig 2025 og ReMig 2026
Referanser
[1] H. Pitt, «Restore Britain Unveils Latest Plan To Deport Every Illegal Migrant», The Financial Express / YouTube, 26. aug. 2026. https://www.youtube.com/watch?v=01WrRadA2xA
[2] Restore Britain, «Mass Deportations: Legitimacy, Legality, and Logistics», 9. okt. 2025. https://www.restorebritain.org.uk/pp_mass_deportations_legitimacy_legality_and_logistics
[3] Home Office, «How many people come to the UK via illegal entry routes?», Immigration system statistics, year ending December 2025. https://www.gov.uk/government/statistics/immigration-system-statistics-year-ending-december-2025/how-many-people-come-to-the-uk-via-illegal-entry-routes
[4] The Migration Observatory, University of Oxford, «Unauthorised migration in the UK», 2026. https://migrationobservatory.ox.ac.uk/resources/briefings/unauthorised-migration-in-the-uk/
[5] Home Office, «Returns from the UK between 1 July 2024 and 31 July 2026». https://www.gov.uk/government/publications/returns-from-the-uk-and-illegal-working-activity-since-july-2024/returns-from-the-uk-between-1-july-2024-and-31-july-2026
[6] Statistisk sentralbyrå, tabell 10516, befolkningsendringer etter innvandringskategori 2025. https://www.ssb.no/statbank/table/10516
[7] Statistisk sentralbyrå, «Fakta om befolkningen». https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen
[8] K. Sørlien, «Fruktbarheten fortsetter å øke», SSB, 12. mars 2026. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/fruktbarheten-fortsetter-a-oke
[9] Statistisk sentralbyrå, «Slik lager SSB befolkningsframskrivinger». https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/artikler/slik-lager-ssb-befolkningsframskrivinger
[10] S. Leksnes og S. Løkken, «Befolkningen eldes raskt de neste ti årene», SSB, 12. juni 2026. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/nasjonale-befolkningsframskrivinger/artikler/befolkningen-eldes-raskt-de-neste-ti-arene
[11] Finansministeriet (Danmark), «Økonomisk Analyse: Indvandreres nettobidrag til de offentlige finanser i 2019 – revideret version», sept. 2023. https://fm.dk/udgivelser/2023/september/oekonomisk-analyse-indvandreres-nettobidrag-til-de-offentlige-finanser-i-2019-revideret-version-september-2023/
[12] The Migration Observatory, University of Oxford, «The fiscal impact of immigration to the UK», 2026. https://migrationobservatory.ox.ac.uk/resources/briefings/the-fiscal-impact-of-immigration-in-the-uk/
[13] Office for Budget Responsibility, «Fiscal risks and sustainability – migration analysis», sept. 2024. https://obr.uk/download/september-2024-fiscal-risks-and-sustainability-migration-analysis/
[14] OECD, International Migration Outlook 2021, kap. 4. https://www.oecd.org/en/publications/international-migration-outlook-2021_29f23e9d-en.html
[15] B. Olsen og M. S. Jakobsen, «Sysselsettinga blant innvandrarar gjekk svakt ned i 2024», SSB, 6. mars 2025. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/sysselsettinga-blant-innvandrarar-gjekk-svakt-ned-i-2024
[16] Statistisk sentralbyrå, «Svak nedgang i sysselsettinga blant innvandrarar», 2026. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/svak-nedgang-i-sysselsettinga-blant-innvandrarar
[17] Statistisk sentralbyrå, «Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. 2025». https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/monitor-for-arbeidsinnvandrere-fra-land-utenfor-eos-omradet-2025
[18] Statistisk sentralbyrå, «Monitor for norskfødte med innvandrerforeldre». https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/monitor-for-norskfodte-med-innvandrerforeldre
[19] Folkehelseinstituttet, «Sosialhjelpsmottakere etter innvandringsbakgrunn», 2024. https://statistikk.fhi.no/nokkel/_lAXCB238NNFSQciKAuLe9Bpd_gFqpJ_QyTNc_FJhoc
[20] Statistisk sentralbyrå, «Eldrebefolkningen, nå og i framtiden». https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/eldrebefolkningen-na-og-i-framtiden
