Han sonet en livstidsdom for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått under Bosnia-krigen på 1990-tallet.
Mladić ble født 12. mars 1942 i landsbyen Božanovići i det som i dag er Bosnia-Hercegovina. Faren, en partisan, falt i kamp mot kroatiske Ustasha-styrker i 1945, da Ratko var to år gammel. Han vokste opp i Titos Jugoslavia og gikk inn i den jugoslaviske folkehæren (JNA) i 1965, hvor han bygget en karriere som offiser.
Da Jugoslavia begynte å falle fra hverandre, ble Mladić sendt til Kroatia i 1991 for å lede JNA’s 9. korps. 12. mai 1992, kort tid etter at Bosnia-Hercegovina erklærte uavhengighet, ble han utnevnt til sjef for generalstaben i Den bosnisk-serbiske hæren (VRS). Under hans kommando innledet hæren en nådeløs militærkampanje.
Mladić ble dømt for å stå bak noen av de verste grusomhetene i Europa siden andre verdenskrig. Han ledet den tre og et halvt år lange beleiringen av Sarajevo, hvor styrkene hans utsatte sivilbefolkningen for snikskyting og granatbeskytning, noe som krevde over 10 000 menneskeliv. I juli 1995 sto han bak Srebrenica-massakren, der over 8.000 bosniske menn og gutter ble henrettet og dumpet i massegraver.
Etter krigen forsvant Mladić og var på flukt i 16 år, til tross for at han var etterlyst for krigsforbrytelser. 26. mai 2011 ble han pågrepet i landsbyen Lazarevo i Serbia. Samme år ble han utlevert til FNs krigsforbrytertribunal for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag. 22. november 2017 ble han funnet skyldig i 10 av 11 tiltalepunkter, inkludert folkemord, og dømt til livsvarig fengsel. Dommen ble 8. juni 2021 stadfestet av ankedomstolen.
I sine siste år var Mladić sengeliggende og rullestolavhengig. Han hadde et slag som gjorde ham nesten ute av stand til å snakke. I mai 2026 begjærte hans advokater løslatelse på humanitært grunnlag, med henvisning til at han nærmet seg livets slutt. Begjæringen ble avvist.
Mladićs ettermæle er knyttet til Srebrenica og grusomhetene i borgerkrigen. For mange i Vesten er han selve symbolet på etnisk rensning og ubarmhjertig brutalitet.
For serbiske nasjonalister ble han imidlertid sett på som en beskytter av det serbiske folk.
Ola Flyum laget dokumentarfilmen Srebrenica, byen som kunne ofres i 2011 for NRK Brennpunkt. Denne filmen gir nyttige perspektiver for de som vil lære mer om krigen i Bosnia-Hercegovina og hvorfor Mladić handlet som han gjorde:
Dagen etter denne filmen publiserte NRK Brennpunkt filmen Sporene fra Sarajevo, også laget av Flyum, som handler om Al-Qaida og islamisters bånd til Bosnia-Hercegovina. Denne versjonen er tatt fra svensk TV. YouTube krever innlogging for å se filmen:
Den serbiske statskringkasteren RTS har i dag skrevet følgende sak om Mladićs død, og de har også publisert en dokumentar i to deler gjort av den kjente regissøren Slađana Zarić i 2007. Automatisk serbisk teksting som kan oversettes til norsk kommer forhåpentligvis snart.
