Nidal Malik Hasan. Foto fra Bell County Sheriff's Office.
Nidal Malik Hasan er dømt til døden. Foto fra Bell County Sheriff's Office.

USA på vei mot første militære henrettelse på 65 år

Først i køen står Nidal Malik Hasan.

Det amerikanske militæret forbereder seg på sin første henrettelse siden 1961, og øverst på listen over dødsdømte står Nidal Malik Hasan – den tidligere majoren i hæren som i 2009 drepte 13 mennesker på Fort Hood-basen i Texas.

Per august 2026 avventer president Donald Trump å signere henrettelsesordren, men forsvarsminister Pete Hegseth har gjort det klart at han er «100 prosent for» å fullbyrde straffen.

Nidal Hasan ble født i 1970 i Arlington, Virginia, som sønn av palestinske innvandrere. Familien var muslimer, og Hasan vokste opp i en middelklasseforstad til Washington D.C. Han tok medisinsk utdannelse og spesialiserte seg i psykiatri, og tjenestegjorde i USAs hær i nesten to tiår. Han arbeidet blant annet ved det prestisjetunge Walter Reed Army Medical Center, hvor han behandlet soldater med posttraumatisk stress – mange av dem hadde tjenestegjort i Irak og Afghanistan.

I årene før angrepet gjennomgikk Hasan en markant endring. Han begynte å praktisere islam langt mer strengt, lot skjegget vokse og nektet å drikke alkohol eller oppsøke steder med alkoholservering. Kolleger beskrev ham som stadig mer isolert og opptatt av religiøse studier.

Ifølge etterforskningen ble Hasan radikalisert gjennom kontakt med den jemenittisk-amerikanske imamen Anwar al-Awlaki, en fremtredende skikkelse innen al-Qaida på den arabiske halvøy. Hasan utvekslet e-poster med al-Awlaki, og han fulgte nøye med på hans prekener som forsvarte angrep mot amerikanske militære mål.

Hasans motiv for angrepet var ideologisk og religiøst forankret. Han motsatte seg USAs kriger i muslimske land, og han så på seg selv som en mujahid – en hellig kriger – som måtte beskytte sine trosfeller. I rettssaken kom det fram at han forsvarte selvmordsbombinger som legitime og at han mente amerikanernes krigføring i Irak og Afghanistan var en krig mot islam. Han uttrykte også sinne over at USA støttet Israel. Hans lojalitet til den amerikanske hæren, mente han, var uforenlig med hans religiøse overbevisning, og han følte at han måtte «handle» for å forhindre at flere soldater ble sendt for å drepe muslimer.

5. november 2009 møtte Hasan opp på Soldier Readiness Center, et bygg der soldater skulle gjennomgå helsesjekk før utplassering. Han var bevæpnet med en halvautomatisk pistol, klatret opp i et tårn og åpnet ild mot de ubevæpnede soldatene mens han ropte «Allahu Akbar».

Han skjøt systematisk og traff 45 personer, hvorav 13 døde – blant dem en gravid kvinne hvis ufødte barn også omkom. Hasan ble selv skutt av politiet og pågrepet, men overlevde.

Forsvarsminister Pete Hegseth uttalte i september 2025:

«Jeg er 100 prosent forpliktet til å sikre at dødsstraffen blir fullbyrdet for Nidal Hasan. Denne barbariske terroristen fortjener den strengeste lovlige straffen for masseskytingen sin på Fort Hood i 2009. Ofrene og overlevende fortjener rettferdighet uten forsinkelser.»

Fortsatt er ingen dato satt for gjennomføringen av henrettelsen.

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.