I e-posten heter det at X har mottatt en blokkeringsordre fra Indias Ministry of Electronics and Information Technology, MeitY, med henvisning til paragraf 69A i Information Technology Act, 2000.
Ifølge varselet skal alt innhold fra kontoen holdes tilbake for brukere i India, mens det forblir tilgjengelig utenfor landet [1]. Kontoen selv omtalte tiltaket som sensur.
X opplyste at selskapet av juridiske grunner ikke kan gi ytterligere detaljer om grunnlaget, og henviste kontoinnehaveren til å kontakte eller søke rettslig overprøving.
Selskapet viste også til sin policy for innhold som holdes tilbake i enkeltland [1].
Dermed er det dokumentert at det er en statlig ordre, ikke en intern X-sanksjon, som stenger kontoen for et marked med over en milliard innbyggere.
Paragraf 69A og et voksende blokkerings-regime
Paragraf 69A gir indiske myndigheter adgang til å pålegge plattformer å hindre tilgang til informasjon av hensyn til blant annet suverenitet, forsvar, utenriksforhold, offentlig orden og forebygging av straffbare forhold.
Indiske medier har i 2026 rapportert at omfanget av slike ordrer har økt kraftig. Ifølge tall formidlet av seniorer i MeitY gikk antallet blokkeringsordrer fra rundt 6.000 i 2023 til 12.600 i 2024 og 24.300 i 2025. Rundt 60 prosent av ordrene skal ha vært rettet mot X [2].
X har samtidig vært i rettslig konflikt med indiske myndigheter om hvorvidt takedowns [blokkering] kan skje utenfor de prosessuelle rammene som Høyesterett i India i 2015 knyttet til paragraf 69A.
Karnataka High Court avviste i september 2025 X-selskapets fri ytrings-argument med at en utenlandsk plattform ikke har de samme forfatningsrettslige ytringsrettighetene som indiske borgere [3].
Resultatet er et system der hele kontoer kan holdes tilbake i India, ofte uten at den berørte parten får se selve vedtaket.
Indias andel av det amerikanske H-1B-programmet
Bakgrunnen for debatten rundt Wall Street Apes, er kontoens dekning av det amerikanske H-1B-programmet for spesialiserte yrker.
Offisiell statistikk fra U.S. Citizenship and Immigration Services viser at India i regnskapsåret 2024 sto for 283.397 av 399.395 godkjente H-1B-tillatelser, tilsvarende 71 prosent.
Kina kom på andreplass med 11,7 prosent [4]. I FY 2025 var India-andelen ifølge USCIS-rapporten 69,9 prosent av 406.348 godkjenninger [5].
Programmet er dermed sterkt konsentrert om ett avsenderland. Det er i seg selv ikke bevis for svindel. Det gjør derimot at etterforskning av visummisbruk, bemanningsfirmaer og falske papirer i den indiske kanalen får stor betydning for programmets troverdighet.
Dokumenterte visumsaker i amerikanske domstoler
Amerikanske etater har over tid tatt ut saker mot selskaper og personer med tilknytning til indisk IT- og bemanningsvirksomhet. I 2013 inngikk det indiske konsernet, Infosys Limited, et sivilt forlik på 34 millioner dollar med amerikanske myndigheter, etter påstander om systematisk visummisbruk.
ICE beskrev det som den største innvandringsboten i sitt slag. Myndighetene hevdet at selskapet brukte B-1-besøksvisum til arbeid som skulle vært utført av H-1B-arbeidere, og at mer enn 80 prosent av I-9-skjemaene for 2010 og 2011 hadde substansielle brudd [6].
I april 2025 ble Kishore Dattapuram, medeier i bemanningsfirmaet Nanosemantics i San Jose, dømt til 14 måneder i fengsel for visumsvindel. Ifølge U.S. Attorney’s Office i Northern District of California ble det sendt inn H-1B-søknader som uriktig hevdet at utenlandske arbeidere hadde konkrete jobber hos sluttkunder, jobber som ikke fantes [7].
I april 2026 kunngjorde USCIS at Sampath Rajidi og Sreedhar Mada hadde erkjent skyld i konspirasjon om visumsvindel. Ifølge påtalemyndigheten ble det mellom juni 2020 og januar 2023 sendt inn H-1B-petisjoner som knyttet arbeidere til University of California, selv om stillingene ikke eksisterte og arbeiderne ikke jobbet på universitetsprosjekter [8].
I juni 2026 varslet Justisdepartementet denaturaliseringssak mot Neeraj Sharma, tidligere sjef for bemanningsselskapet Magnavision, etter at han i 2019 erkjente skyld i visumsvindel knyttet til 11 falske H-1B-petisjoner [9].
I juli 2026 rapporterte Economic Times at det amerikanske arbeidsdepartementets inspector general hadde åpnet sak etter påstått H-1B- og PERM-svindel, og at Cognizant var blant selskapene som ble omtalt av varslere. Dette er en etterforskning, ikke en fellende dom [10]. Bloomberg har tidligere estimert at bemanningsfirmaer i stor skala har utnyttet lotteriet ved å registrere de samme søkerne gjennom flere selskaper [11].
Falske vitnemål og indiske etterforskninger
Parallelt har indiske myndigheter selv avdekket omfattende handel med falske universitetsvitnemål. Times of India omtalte i 2021 funn fra en særlig etterforskningsgruppe om at Manav Bharti University i Solan skal ha solgt 36.000 falske vitnemål over 11 år, av totalt rundt 41.000 utstedte vitnemål, der bare om lag 5 000 ble vurdert som ekte [12]. Indias Enforcement Directorate har senere beslaglagt eiendom knyttet til saken og anslått utbytte i hundremillioners-klassen, i rupier [13].
I januar 2026 registrerte krimavdelingen i Ahmedabad sak mot en mann, som ifølge politiet hadde lagt frem forfalskede gradsbevis og karakterutskrifter, fra et instituttnavn i en H-1B-søknad til amerikansk konsulat [14].
I juni 2026 omtalte Financial Express rapporter om at etterforskere knytter et nettverk av titusenvis av beslaglagte falske sertifikater til minst 28 universiteter, og at slike dokumenter i noen tilfeller skal ha blitt brukt i H-1B-søknader [15]. Center for Immigration Studies har samtidig dokumentert at USCIS, etter FOIA-forespørsel, ikke sporer hvor mange H-1B-godkjenninger som er gitt til personer med grad fra Manav Bharti [16].
En tidligere amerikansk konsulattjenestemann, Mahvash Siddiqui, har hevdet at 80 til 90 prosent av H-1B-sakene hun behandlet i Chennai i perioden 2005 til 2007 inneholdt forfalskede dokumenter eller ukvalifiserte søkere. Dette er en personlig påstand fra en historisk periode, ikke en offisiell USCIS-statistikk for 2026 [17]. Tallene kan derfor ikke brukes som mål på hele dagens program, men de inngår i den dokumenterte debatten om svak kontroll.
Motsetningene som saken synliggjør
Det politiske poenget i Wall Street Apes-saken er ikke at alle indiske H-1B-arbeidere er svindlere. Offisielle amerikanske tall viser tvert imot at India leverer hovedtyngden av godkjente spesialistvisum.
Poenget er at det samtidig finnes en lang rekke rettskraftige saker, sivilrettslige forlik og indiske politietterforskninger om falske jobber, falske sluttkunder og falske vitnemål.
Når en internasjonal konto som dokumenterer slike saker stenges for hele India etter en hemmelig 69A-ordre, oppstår et åpenbart motsetningsforhold.
India krever at X følger nasjonal lov. Det er et suverent valg. Det samme landet har likevel, gjennom egne etterforskninger, vist at markedet for forfalskede utdanningspapirer har vært reelt, og amerikanske påtalemyndigheter har gjentatte ganger tatt ut saker mot bemanningsmodeller som fyller H-1B-kvoten med oppdiktede stillinger.
Å stanse kritikken av dette i India, samtidig som innholdet forblir synlig i USA, der visumene faktisk utstedes, er den konkrete uoverensstemmelsen som saken viser.
X skriver i varselet at innholdet fortsatt er tilgjengelig utenfor India [1]. Det understreker at blokkeringen ikke er en vurdering av sannhetsgehalten, men et nasjonalt pålegg.
For et program der 7 av 10 godkjente petisjoner i FY 2024 gikk til personer født i India [4], er det et faktum med politisk tyngde at den indiske offentligheten dermed skjermes for en av de mest leste kontoene som samler slike saker.
Hva som kan slås fast, og hva som gjenstår
Det som kan slås fast, er fire ting:
- For det første foreligger det et offisielt X-varsel om 69A-blokkering av @WallStreetApes i India [1].
- For det andre er Indias andel av H-1B-godkjenninger offisielt rundt 70 prosent [4], [5].
- For det tredje finnes det en rekke amerikanske straffesaker og det rekordstore Infosys-forliket om visummisbruk [6], [7], [8], [9].
- For det fjerde har indisk politi og ED selv etterforsket masseproduksjon av falske grader [12], [13], [14].
Det som ikke kan slås fast uten mer åpenhet, er det presise grunnlaget MeitY brukte mot akkurat denne kontoen. Varselet gir ingen saklig begrunnelse utover henvisningen til loven [1].
Inntil vedtaket offentliggjøres, står saken som et eksempel på hvordan et land med dokumenterte problemer i visum- og vitnemålskjeden kan bruke internettlovgivning til å holde den internasjonale kritikken utenfor egne grenser.
Referanser
[1] Wall Street Apes, “WOW All content and posts from WallStreetApes on X are now BLOCKED from being shown to anyone in the entire country of India,” X, 25. aug. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://x.com/WallStreetApes/status/2092285761928495526
[2] NDTV Profit, “Govt’s Online Blocking Orders Jump to 24,300 in 2025, Over Half Directed At ‘X’: Report,” 27. apr. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ndtvprofit.com/business/govt-s-online-blocking-orders-jump-to-24-300-in-2025-over-half-target-x-report-11413710
[3] J. Singh, “India court rejects X’s ‘free speech’ argument, backs government takedown powers,” TechCrunch, 24. sep. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://techcrunch.com/2025/09/24/india-court-rejects-xs-free-speech-argument-backs-government-takedown-powers/
[4] U.S. Citizenship and Immigration Services, Characteristics of H-1B Specialty Occupation Workers, Fiscal Year 2024. [Online]. Tilgjengelig: https://www.uscis.gov/sites/default/files/document/reports/ola_signed_h1b_characteristics_congressional_report_FY24.pdf
[5] U.S. Citizenship and Immigration Services, Characteristics of H-1B Specialty Occupation Workers, Fiscal Year 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.uscis.gov/sites/default/files/document/data/fy25_h1b_characteristics_congress_signed_04242026.pdf
[6] U.S. Immigration and Customs Enforcement, “Indian corporation pays record $34 million fine to settle allegations of systemic visa fraud and abuse of immigration processes,” 29. okt. 2013. [Online]. Tilgjengelig: https://www.ice.gov/news/releases/indian-corporation-pays-record-34-million-fine-settle-allegations-systemic-visa-fraud
[7] U.S. Department of Justice, “Owner Of San Jose-Based Technology Staffing Firm Sentenced To 14 Months For Visa Fraud Scheme,” 21. apr. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://www.justice.gov/usao-ndca/pr/owner-san-jose-based-technology-staffing-firm-sentenced-14-months-visa-fraud-scheme
[8] U.S. Citizenship and Immigration Services, “USCIS Efforts Lead to Two Guilty Pleas in H-1B Fraud Conspiracy Case,” 23. apr. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://www.uscis.gov/newsroom/news-releases/uscis-efforts-lead-to-two-guilty-pleas-in-h-1b-fraud-conspiracy-case
[9] A. Grover, “11 fraud H-1B visa petitions land Indian-American CEO in trouble,” Financial Express, 9. jun. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://www.financialexpress.com/immigration/11-fraud-h-1b-visa-petitions-land-indian-american-ceo-in-trouble-trump-admin-to-strip-us-citizenship/4262899/
[10] The Economic Times, “US cranks up heat on Indian IT as whistleblowers trigger H-1B audit,” 9. jul. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://m.economictimes.com/nri/latest-updates/us-cranks-up-heat-on-indian-it-as-whistleblowers-trigger-h-1b-audit-cognizant-under-lens-as-labour-dept-probing-alleged-fraud-in-h-1b-green-card-visa-programme/articleshow/132296122.cms
[11] Bloomberg, “H-1B Visa: How Lower-Paying Firms Game Immigration Work Program Lottery.” [Online]. Tilgjengelig: https://www.bloomberg.com/graphics/2024-staffing-firms-game-h1b-visa-lottery-system
[12] Times of India, “Manav Bharti University of Himachal Pradesh sold 36000 fake degrees,” 31. jan. 2021. [Online]. Tilgjengelig: https://timesofindia.indiatimes.com/city/shimla/solan-varsity-sold-36k-fake-degrees-across-17-states/articleshow/80607009.cms
[13] Times of India, “Fake degree scam: ED attaches properties worth Rs 5.80cr,” 11. jan. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://timesofindia.indiatimes.com/city/chandigarh/fake-degree-scam-ed-attaches-properties-worth-rs-5-80cr/articleshow/117129547.cms
[14] Times of India, “Fake degrees for US visa application: FIR against Ahmedabad man, accomplice,” 23. jan. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://timesofindia.indiatimes.com/city/ahmedabad/fake-degrees-for-us-visa-application-fir-against-ahmedabad-man-accomplice/articleshow/127188374.cms
[15] Financial Express, “28 Indian universities allegedly issued fake degrees used in H-1B visa applications: Report,” 7. jun. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://www.financialexpress.com/immigration/28-indian-universities-allegedly-issued-fake-degrees-used-in-h-1b-visa-applications-report/4261411/
[16] J. Miano, “What H-1B Fraud?,” Center for Immigration Studies, 13. feb. 2025. [Online]. Tilgjengelig: https://cis.org/Miano/What-H1B-Fraud
[17] Times of India, “‘One district in India got 220,000 H-1B visas’: US economist explains ‘fraud’,” 27. feb. 2026. [Online]. Tilgjengelig: https://timesofindia.indiatimes.com/world/us/one-district-in-india-got-220000-h1b-visas-economist-explains-fraud-says-only-12-comes-from-china/articleshow_new/125572625.cms
