Hellas vedtok i februar 2026 lov 5275/2026 som skjerper straffene for tilrettelegging av ulovlig innreise, opphold og transport.
Medlemskap i registrert NGO er gjort til skjerpende omstendighet. NGO-medlemmer risikerer minst ti års fengsel og 50.000 euro i bot for å hjelpe tredjelandsborgere over grensen, også uten vinning.
Andre får minst fem år og 20.000 euro. Transport eller skjul gir minst ti år og 60.000 euro per person for NGO-tilknyttede. Organisasjonen kan strykes fra registeret allerede ved siktelse mot ett medlem.
🇬🇷 Greece has passed a new law imposing at least 10 years in prison and a €50,000 fine on NGO workers who help migrants cross its borders illegally, even if they do it for free. Anyone else who commits the same offense faces at least five years in prison and a €20,000 fine. pic.twitter.com/afMb2pnD0m
— elena voul (@ElenaVoul31733) August 29, 2026
Fortsatt press på grensene
Ankomstene fortsetter. Migrasjonsdepartementet registrerte 41.998 irregulære ankomster fra 1. august 2025 til 31. juli 2026. Det er nær 20.000 færre enn året før, en nedgang på 35 prosent. I årets sju første måneder lå strømmen 25 prosent under samme periode som i 2025. Returer økte med 20 prosent, tvangsreturer med 35 prosent.
Ruten fra Libya til Kreta er nå den viktigste. Flere hundre ble reddet sør for øya i løpet av få dager i slutten av august 2026. Kreta og Gavdos tar den største andelen. Landingene belaster kystvakt, mottak og lokalsamfunn selv om totalsummen er lavere.
Store offentlige utgifter
Statens generalregnskap anslår 721,4 millioner euro til håndtering og mottak i 2026–2028. Av dette går 60 millioner til grenseanlegg, 120 millioner til fastlandsanlegg, 122,8 millioner til mat, varme og forhold ved grensen og 67 millioner til det samme på fastlandet. Politiet får 21,5 millioner til sortering ved innreise. Pengene kommer fra nasjonale og EU-kilder.
Når under 40 prosent får asyl, sitter flertallet i systemet i måneder eller år. Mange blir igjen etter avslag. Det tærer på kapasitet i helse, skole og bolig som ellers ville gått til den fastboende befolkningen.
Overbelastning i fengsler og lokalsamfunn
Per 29. januar 2026, var 6.939 av 13.530 innsatte utlendinger, 51,29 prosent. 2.462 satt for å ha fraktet ulovlige innvandrere. Øvrige vanlige lovbrudd: narkotika 1.365, tyveri og innbrudd 602, ran 485, kriminell organisasjon 308, forsettlig drap 244, voldtekt 132. Største grupper: albanere, pakistanere, egyptere, sudanesere og afghanere.
Fengslene er overfylte. Tellinger i 2025 viste over 12.900 innsatte mot en kapasitet på om lag 10.800. Når mer enn halvparten er utenlandske, og mange sitter for smugling, går det ut over sikkerhet og rettsvesen.
I august 2026 angrep innsatte politiet med steiner ved mottaket i Kleidi i Serres. Gjerder ble skadet, 15 rømte. 23 fra Bangladesh og Egypt ble siktet for rømning, opprør og skadeverk. Kommunestyret i Sintiki krevde stenging. Naboene lever med uroen.
Konsekvenser for vertsbefolkningen
Ressurser som kunne gått til pensjoner, sykehus, skoler og boliger brukes i stedet på registrering, kost, losji, rettergang og fengsel for personer uten rett til opphold. Vedvarende ankomster fra land utenfor krigssoner viser at mye av flyten er økonomisk. Når NGOer likevel bringer folk over, øker presset.
Myndighetene begrunner straffene med behovet for å fjerne tilrettelegging som gjør ruten attraktiv. Nødhjelp til sjøs er unntatt. Aktiv hjelp til å unndra kontroll eller bli ulovlig er det ikke. Målet er å kutte både kostnadene og den daglige belastningen på øyer, kommuner og fengsler.
Tallene viser at irregulær innvandring fortsatt legger beslag på store midler og kapasitet, også etter at mengden ankomster har falt. For den fastboende befolkningen betyr det mindre til egne ordninger og mer press på orden og sikkerhet.
