Island blir ikke med i EU likevel. I lørdagens folkeavstemning stemte 52,8 prosent av islendingene nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU, mens 47,2 prosent stemte ja.
Valgdeltakelsen var rekordhøy med 82,5 prosent av de stemmeberettigede – totalt 225.031 avgitte stemmer.
Hovedstaden sa ja – resten av Island sa nei.
Mens Reykjavík Nord stemte 57,5 prosent ja og Reykjavík Sør 54,5 prosent ja, vant nei-siden stort i landdistriktene. I Sør-valgkretsen fikk nei 60,5 prosent, i Nordvest 62,9 prosent og i Nordøst 61,2 prosent. Det var altså fiskerisamfunnene og jordbruksdistriktene som avgjorde utfallet.
Island søkte første gang om EU-medlemskap i 2009 etter finanskrisen, men forhandlingene ble stoppet av en EU-kritisk regjering i 2013. Lørdagens folkeavstemning var et valgløfte fra statsminister Kristrún Frostadóttirs regjering, som kom til makten i 2024.
«Resultatet er veldig klart. Islendinger ønsker ikke at Island skal bli med i EU, sa Guðlaugur Þór Þórðarson, stortingsrepresentant for det konservative og nei-vennlige Selvstendighetspartiet, til Politico.
Opposisjonsleder Guðrún Hafsteinsdóttir, som ledet nei-kampanjen, avviste ja-sidens økonomiske argumenter:
«Dette er ikke problemer som Brussel skal løse for oss. Dette er problemer som islandske politikere må løse».
Statsminister Kristrún Frostadóttir, som hadde kjempet for et ja, sa at et nei ville sette EU-spørsmålet til side så lenge hennes regjering sitter.
«Jeg håper resultatet ikke splitter nasjonen eller etterlater sår som ikke vil gro», sa hun til islandske RÚV.
Flere norske eksperter og politikere tror Islands nei får konsekvenser også for Norge.
«Islands nei kan føre til at EU blir mer opptatt av at EØS-avtalen faktisk blir oppfylt av EFTA-statene», sier Halvard Haukeland Fredriksen, professor i EU- og EØS-rett ved Universitetet i Bergen.
Han påpeker at både Island og Norge har et etterslep på mer enn 500 rettsakter – noe EU nå kan begynne å kreve innfridd.
«EU vil ta av seg silkehanskene. Det kan bli ganske ubehagelig», påstår Fredriksen.
MDG-politiker Paal Frisvold, seniorrådgiver for EU Norway Matters, som overvåket avstemningen på Island, advarer mot å bruke Islands nei som sovepute for norsk EU-debatt.
«Islands valg endrer ikke den geopolitiske realiteten og truslene Norge står overfor. Vi må innse at vi må ta debatten selv på egne premisser», sier Frisvold.
Civita-leder Kristin Clemet mener derimot at utfallet ikke vil påvirke Norges forhold til EU. Helt som forventet fra globalist-talskvinnen med rød løper i alle mediene.
Organisasjonen Nei til EU var raskt ute med å gratulere islendingene. Leder Einar Frogner understreket at resultatet er et tegn på at islendingene ønsker å beholde kontrollen over eget land og egne ressurser.
Frogner sa at dette «er en seier for folkestyret» og at islendingene med dette «sikrer nå kontroll over sine naturressurser og et levende folkestyre».
Han understreket også at Norge og Island deler mange av de samme interessene opp mot EU, særlig når det gjelder fiskeressurser.
