Davos: En ulykke for Norge og det norske folk

Av Kurt Guldvik, Oppdal 

Mens norske toppledere reiser til de sveitsiske alpene for å pleie egne karrierer og nikke lojalt til globale eliter, sitter det norske folk igjen med regningen. Det er på tide å kalle World Economic Forum det det faktisk er: en direkte trussel mot norsk suverenitet og våre felles verdier.

Hvert år i januar utspiller det seg et grotesk ritual i den fasjonable skibyen Davos. Dit valfarter norske statsministre, utenriksministre, sentralbanksjefer og milliardærer. Offisielt reiser de for å «løse globale kriser». I virkeligheten deltar de på en lukket markedsmessig og ideologisk misjonsmark, der premissene legges av verdens rikeste finansakrobater, multinasjonale selskaper og uvalgte teknokrater.

Prisen for dette fellesskapet er det vanlige norske borgere som må betale.

Smerte for folket, profitt for eliten

For noen år siden sjokkerte DNB-sjef Kjerstin Braathen mange da hun under et Davos-intervju slo fast at det grønne skiftet og energikrisen ville innebære «smerte» (pain) og ofre for vanlige folk. Det er lett å preke om økonomisk lidelse når man selv hever over 15 millioner kroner i årslønn og sitter trygt plassert i Davos-varmen. Kontrasten mellom elitens liv og lære er ikke bare provoserende; den er råtten.

Det er nemlig en fundamental asymmetri i globalismens logikk: Verdens aller rikeste og mektigste aktører i World Economic Forum (WEF) forventer at ressursrike land som Norge skal bygge ned sine grenser, avregulere sine markeder og dele sitt unike arvesølv med resten av verden. Samtidig har de globale oligarkene ingen planer om å dele sine egne verdier. Tvert imot bruker de disse nettverkene til å sikre seg evigvarende eierskap over hele klodens ressurser.

Dette ble pinlig tydelig da WEF i sin tid promoterte det etter hvert beryktede slagordet: «You will own nothing, and you will be happy» (Du vil ikke eie noe, og du vil være lykkelig). Spørsmålet presser seg frem: Hvis fravær av privat eierskap gjør mennesker så lykkelige, hvorfor starter ikke Davos-milliardærene og de norske topplederne med seg selv?

Billig norsk lojalitet

Norge er i en helt unik posisjon i verden. Gjennom generasjoner har vi forvaltet enorme evighetsverdier – fra ren vannkraft og rike fiskerier til olje, gass og et oljefond verdt tusenvis av milliarder. Historisk har vi lykkes fordi vi har hatt nasjonal kontroll, folkevalgt styring og prinsipper som hjemfallsretten. Vi har bevist at vi utmerket godt klarer å forvalte våre egne verdier selv.

Hvorfor ønsker da WEF så intenst å involvere og løfte frem norske politikere og ledere i sin organisasjon? Svaret er enkelt: Det er her i Norge de virkelige verdiene ligger. For de globale gigantfondene er det ekstremt billig å kjøpe seg norsk lojalitet. Det koster dem ingenting å tilby en norsk politiker en internasjonal toppjobb, gi en næringslivsleder en prestisjetung styreplass eller invitere dem inn i det gode, globale selskap. Men for Norge er kostnaden katastrofal. Når våre beslutningstakere får sine lojalitetsbånd flyttet fra det norske folket til den globale eliteklubben, slutter de å opptre som tjenere for sine velgere. De blir i stedet globalismens salgsagenter på hjemmebane.

Nasjonalstaten som vårt eneste skjold

Når grenser bygges ned, er det et land som Norge som taper aller mest. Vi ser det allerede i kraftpolitikken, der tettere integrering i det europeiske og globale markedet har ført til at norske husholdninger og bedrifter må betale importerte fantasipriser for vår egen, felleseide strøm. Vår natur stykkes opp for å tilfredsstille internasjonale investorer, mens profitten sluses ut til skatteparadiser.

Vårt viktigste skjold mot denne rå rovdyrkapitalismen er den suverene nasjonalstaten Norge og Grunnlovens prinsipp om at all makt utgår fra folket. Det er kun gjennom nasjonal selvstendighet at vi kan hindre at våre felles verdier blir verdens rikeste aktørers allemannseie. Demokratiet fungerer bare så lenge velgerne kan straffe politikerne i valgurnene. Men hvem skal vi stemme på når de avgjørende premissene for landet vårt allerede er snekret sammen bak lukkede dører i Sveits?

Davos-møtene er ikke et uskyldig diskusjonsforum. Det er en ulykke for Norge. Det er på tide at vi krever at våre folkevalgte kutter båndene til WEF, snur ryggen til den globale eliteklubben og retter blikket hjemover – mot de menneskene de faktisk er valgt til å representere.

Blir spennende å se hvordan vår nye konge (Kong Haakon VIII) forholder seg til denne fedrelandsfiendlige WEF-organisasjonen. Har vel allerede dypt inne i dette.