Med få dager igjen til delstatsvalget i Sachsen-Anhalt 6. september, så peker alle piler i én retning: AfD er i ferd med å bli delstatens klart største parti. En fersk INSA-måling for Bild viser partiet på 42 prosent, mer enn dobbelt så høyt som CDUs 22 prosent. Også ARDs ferske Sachsen-Anhalt-Trend fra Infratest dimap bekrefter bildet: AfD får 42 prosent, mens CDU faller til 22 prosent.
Sammenlignet med forrige delstatsvalg har AfD dermed økt med nesten tolv prosentpoeng. Spørsmålet er ikke lenger om AfD vinner, men hva en så klar seier faktisk vil innebære.
Meningsmålingene gir AfD et klart flertall, men sperrer og politiske barrierer kan gjøre seieren til et politisk mareritt.
Uten Filter har sett litt nærmere på hva dette valget faktisk kan bety.
Spørsmål 1: Kan AfD danne regjering?
Selv uten rent flertall kan AfD havne i en posisjon der de reelt sett kan styre. Fordi partier som faller under fem prosent-grensen ikke får mandater, kan en oppslutning på rundt 36 prosent i praksis være nok til å sikre absolutt flertall i delstatsparlamentet.
AfDs toppkandidat Ulrich Siegmund tolker målingene som en bekreftelse på partiets kurs og har kunngjort at han vil forsøke å overbevise enda flere velgere i sluttspurten. Partiet har selv signalisert at de ønsker å regjere alene.
Likevel er veien til reell makt langt fra enkel. CDU, SPD og Grüne har alle utelukket samarbeid med AfD. Forbundskansler Friedrich Merz har gjentatte ganger avvist ethvert samarbeid med partiet. Det betyr at selv med et valgskred, kan AfD bli stående utenfor regjeringskontorene dersom de andre partiene klarer å danne en flertallsregjering uten dem.
Spørsmål 2: Hva er nedsidene ved en AfD-seier
En valgseier kan likevel vise seg å bli en pyrrhosseier for AfD. Eksperter peker på flere fallgruver:
Makten for delstatene er begrenset. Delstatsnivået er sterkt bundet av føderale lover og EU-regelverk. AfD kan ikke innføre streng innvandringspolitikk, ikke åpne for billig russisk energi og ikke gjennomføre en økonomisk vending som kan løfte en østtysk region som fortsatt sliter. Velgerne straffer imidlertid partier som ikke leverer – unnskyldninger om at «vi kan ikke fordi…» blir sjelden tatt godt imot.
O med makt følger gransking. En AfD-regjering i Sachsen-Anhalt vil bli møtt med massiv pressedekning og søkelys fra etablerte partier. Enhver feil eller skandale kan forsterkes og skade partiet på nasjonalt plan.
Selv uten rent flertall har AfD et betydelig blokkeringspotensial – særlig når det gjelder grunnlovsendringer og utnevnelser av dommere til forfatningsdomstolen, som krever to tredjedels flertall.
Spørsmål 3: Leder valget til krise for CDU?
Dersom AfD havner like under 50 prosent, kan CDU tvinges inn i kompliserte og upopulære koalisjoner med partier som Die Linke og BSW – noe som vil skape dyp intern splittelse i CDU og fremstå som et desperat trekk for å holde på makten.
Slik sett kan dette delstatsvalgets og konstellasjonene i etterkant få store konsekvenser for den tyske rikspolitikken i neste omgang.
Dermed blir konklusjonen at uansett utfallet 6. september står Sachsen-Anhalt overfor et politisk jordskjelv. AfD er i ferd med å bli delstatens dominerende politiske kraft. Spørsmålet er om partiet evner å forvandle valgseier til reell makt – eller om seieren blir starten på en ny politisk hverdag der AfD sitter fast i en gråsone mellom stor oppslutning og reell innflytelse.
