Document lanserte denne uken podkastserien «Konspitimen» med Hans Rustad.
Første episode handler om et heller bisart møte på toget mellom Stavanger og Oslo – der Facebook-profilen Kjetil Tveit beskriver hvordan han ble utsatt for et forsøk på infiltrering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
«En dame i 40-årene ba om ladekabel til telefonen, satte seg ned i restaurantvognen og innledet en samtale som skulle vare hele turen», skriver Document i omtalen av den nye serien.
Kvinnen presenterte seg som Maria fra Italia. Men til å være italiener visste hun bemerkelsesverdig mye om norske forhold – og viste usedvanlig stor interesse for Tveits politiske ståsted og såkalte «interesser».
«Det var fisking og provokasjon på høylys dag. Få andre enn PST er kandidater», heter det i sakens omtale.
Tveit forteller at kvinnen etter hvert innrømte at hun var på oppdrag fra PST. «Jeg trenger pengene», unnskyldte hun seg.
Document stiller i serien spørsmål ved om overvåkingsapparatet har tatt nye metoder i bruk.
«Hvis man kan tappe og overvåke, hvorfor ikke prøve å bryte seg inn i hodene til folk?» skriver nettstedet.
Tveit, som er en kjent skikkelse på Facebook med ulike meninger, skal ha delt erfaringen fra tog-turen under et møte. Historien er nå blitt utgangspunkt for den nye podkastserien, som ifølge Document stiller spørsmål ved hvem folk egentlig er – og om myndighetene benytter seg av infiltratører og provokatører.
PST har tidligere vært kritisert for bruk av infiltratører. På 1990-tallet avdekket Lund-kommisjonen at de hemmelige tjenestene hadde drevet ulovlig overvåkning av venstresiden i Norge. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund har uttalt at han har vanskelig for å se at PSTs infiltrering av venstreradikale miljøer var berettiget.
Likevel har PST forsvart slike metoder. Journalist og forfatter Kjetil Stormark har tidligere sagt at PST har plikt til å følge med på miljøer med villighet til bruk av vold.
Selv det vanlige norske politiet har også nylig benyttet infiltrasjon. En uskyldig nordmann ble infiltrert, i form av en leietaker i huset sitt, i nærmere ett år. Bakgrunnen var et uoppklart drap, hvor mannen som leide ut leiligheten hadde samme skonummer som den antatte drapsmannen. VG har omfattende rapportert fra dette sakskomplekset.
Document påpeker i seriens introduksjon en interessant dynamikk: Konspirasjonene rettes mot høyresiden, likevel er det ofte høyresiden som anklages for konspirasjonstenkning.
«Dette var en uhyre interessant historie, for hvis myndighetene benytter seg av infiltratører og provokatører, er det mye som blir mulig», skriver Document.
Et annet kjent forhold er NRK-dokumentaren «Infiltratøren» om Christian Høibø. I 2013 ble det ble kjent at han i en årrekke hadde fungert som betalt informant og provokatør for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på venstresiden og i det voldelige ekstremistmiljøet i Norge. Han hadde også utført straffbare handlinger på bestilling fra PST som han senere ble dømt til fengselsstraff for.
Høibys dekk-identitet var som journalist.
PST har foreløpig ikke kommentert de konkrete påstandene i saken til Document.
Uten Filter vil også ta fatt i denne saken med PSTs påvirkning av norsk offentlighet. Vi vil presentere flere eksempler på PSTs skjulte virksomhet i tiden framover.
