Rabulisten melder at den tidligere sykehuspresten Arnfred Lunde (65) er tiltalt for voldtekt og for å ha misbrukt sin stilling og tilliten til en sårbar pasient. Dette skal ha skjedd ved Haugesund sykehus. Lunde erkjenner deler av hendelsesforløpet, men bestrider at kvinnen var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen.
Det er Statsadvokatene i Vest som har tatt ut tiltale mot Lunde, som arbeidet som sykehusprest ved Haugesund sykehus.
Tiltalen gjelder overtredelse av straffeloven paragraf 295, om seksuell omgang oppnådd gjennom misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og paragraf 291, voldtektsbestemmelsen.
Ifølge tiltalen kom Lunde i kontakt med kvinnen gjennom sitt arbeid som sykehusprest i 2022. Kvinnen hadde ved flere anledninger vært innlagt ved Haugesund sykehus.
Lunde skal etter hvert ha blitt en viktig støtteperson for henne, også utenfor sykehuset. De skal ha hatt faste, ukentlige støttesamtaler over en lengre periode.
Gjennom kontakten fikk han ifølge påtalemyndigheten kjennskap til kvinnens psykiske problemer, rusutfordringer og andre sårbarheter. Han skal også ha kjent til belastninger og krenkelser hun tidligere var blitt utsatt for.
Påtalemyndigheten mener kontakten førte til at kvinnen fikk stor tillit til Lunde og kom i et avhengighetsforhold til ham. Tiltalen bygger på at han utnyttet rollen som prest og støtteperson til å skaffe seg seksuell omgang med henne.
Den ansvarlige statsadvokaten beskriver saken som svært alvorlig.
«Tiltalen omfatter både voldtekt og seksuell omgang oppnådd gjennom misbruk av stilling og avhengighetsforhold», sier statsadvokaten til NRK.
Statsadvokaten understreker at tiltalen bygger på at Lunde misbrukte posisjonen han hadde som prest.
Haugesunds Avis laget i november 2018 en større reportasje om Lundes arbeid ved Haugesund sykehus. Der ble han beskrevet som en sykehusprest som oppsøkte pasienter og pårørende for å tilby samtaler og støtte.
Lunde fortalte avisen at han selv hadde opplevd alvorlig sykdom og dødsfall i sin nærmeste familie. Erfaringene hadde bidratt til at han søkte stillingen som sykehusprest. «Jeg tenkte at det jeg hadde vært gjennom kanskje kunne gjøre meg nyttig for andre», sa Lunde til Haugesunds Avis.
Avisen beskrev hvordan Lunde beveget seg mye rundt på Haugesund sykehus og Revmatismesykehuset for å snakke med pasienter og pårørende. Han uttalte at arbeidsoppgaven hans var å gi åndelig og eksistensiell omsorg.
Lunde fortalte også om arbeidet med foreldre som hadde mistet barn, pasienter som nærmet seg slutten av livet og mennesker som bar på vanskelige erfaringer. Han beskrev samtalen som et viktig verktøy og sa at han forsøkte å forstå hva det enkelte mennesket trengte.
Reportasjen viser hvilken nær og tillitsbasert rolle Lunde hadde overfor pasienter og pårørende ved sykehuset. Det er nettopp misbruk av denne stillingen og tilliten som står sentralt i tiltalen.
Offentlig tilgjengelige opplysninger fra Den norske kirke viser at Lunde også hadde oppgaver rettet mot mennesker i særlig sårbare livssituasjoner.
I en oversikt over sorggrupper på Haugalandet våren 2022 var han oppført som sykehusprest og kontaktperson for en åpen gruppe for foreldre som hadde opplevd dødfødsel eller mistet barn kort tid etter fødselen.
Tilbudet var et samarbeid mellom lokale menigheter, prestetjenesten ved Haugesund sykehus, Veiledningssenteret og psykiske helsetjenester. Målet var at mennesker i sorg skulle kunne møte andre i samme situasjon, dele erfaringer og støtte hverandre.
Også tidligere oversikter viser at Lunde hadde en tilsvarende rolle i sorggruppearbeidet på Haugalandet.
Lunde utførte dessuten ordinære kirkelige oppgaver. I en offentlig gudstjenesteoversikt var han oppført sammen med en annen prest som medvirkende ved en gudstjeneste med dåp, nattverd og takkoffer i Ferkingstad kyrkje 21. april 2024.
Det første tiltalepunktet gjelder en hendelse 21. mai 2024 på Lundes samtalerom ved Haugesund sykehus.
Kvinnen var da innlagt etter et angivelig seksuelt overgrep dagen før. Påtalemyndigheten mener Lunde utsatte henne for seksuell omgang og at dette skjedde gjennom misbruk av hans stilling og tillitsforholdet mellom dem.
Forholdet er tatt ut etter straffeloven paragraf 295.
Det andre tiltalepunktet gjelder en hendelse i kvinnens hjem 24. juli 2024. Påtalemyndigheten mener Lunde hadde seksuell omgang med kvinnen mens hun var ute av stand til å motsette seg handlingene.
Ifølge tiltalen kan kvinnens tilstand ha skyldtes et funksjonelt krampeanfall, et dissosiativt anfall, ruspåvirkning eller en kombinasjon av disse forholdene.
Dette forholdet er tatt ut etter straffeloven paragraf 291. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuell omgang med en person som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.
Straffeloven paragraf 79 bokstav a er også gjort gjeldende fordi flere påståtte lovbrudd skal behandles i samme sak.
Lunde erkjenner ifølge forsvareren deler av det faktiske hendelsesforløpet. Han bestrider imidlertid straffskyld for påstanden om at kvinnen var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen under hendelsen i hjemmet.
Forsvareren beskriver det som skjedde som dårlig vurderingsevne.
«Han har vært ansatt på sykehuset med utøvelse av omsorg. Det som har skjedd er en menneskelig svikt med dårlig vurderingsevne. Det erkjenner han», sier forsvareren til NRK.
Ifølge forsvareren har Lunde erkjent deler av forholdene siden han ble konfrontert av politiet. Han skal også ha sagt opp stillingen.
Forsvareren understreker at saken gjelder én pasient, og at det ikke er flere forhold eller personer involvert. Han avviser at det dreier seg om en systemsvikt.
Lunde beskriver tiden etter siktelsen som svært vanskelig.
Politiet fikk kjennskap til saken etter at et vitne tok kontakt, opplyser statsadvokaten til NRK.
Kvinnens bistandsadvokat, Elisabeth Rød, ønsker ikke å forhåndsprosedere saken. Hun viser til at alvoret fremgår av tiltalen.
«Det er en svært alvorlig sak, med blant annet misbruk av stilling og tillit», sier bistandsadvokaten til NRK.
Hun beskriver saken som en enorm belastning for klienten. Eventuelle sivile krav vil bli fremsatt av bistandsadvokaten under rettssaken.
Påtalemyndigheten har tatt forbehold om å kreve rettighetstap på ubestemt tid etter straffeloven paragraf 56. Det betyr ikke at Lunde allerede er fratatt retten til å arbeide som prest. Forbeholdet innebærer at påtalemyndigheten, etter bevisførselen, kan be retten om å frata ham retten til å ha eller utøve en prestestilling.
Det er retten som eventuelt avgjør spørsmålet.
Et planmøte skal holdes 12. januar 2027. Hovedforhandlingen er berammet i Haugaland og Sunnhordland tingrett fra 8. til 15. februar 2027. Det er satt av seks rettsdager. Tingrettsdommer Thomas Utne Pettersen skal lede saken.
