Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av: Kjell Arne Thomassen, Gen. sek. i Norgesdemokratene
Folk som står opp hver morgen, gjør sin del, og likevel ikke får budsjettet til å gå opp når mat, strøm og bolig skal betales. De arbeider fullt, og er likevel fattige.
«Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er»* (Matt 22:21). Og: «Arbeideren er verd sin lønn» (Luk 10:7). Til sammen er de målestokken for et rettferdig samfunn: Keiseren skal ha sin del, men bare sin del. Og den som arbeider, skal ha en lønn han kan leve av. I dag bryter Arbeiderpartiet begge grensene samtidig.
Rente-regningen befolkningen har fått i fanget siden 2020: 165 milliarder!
Styringsrenten er skrudd opp fra null i 2020 til 4,25 prosent i dag.
For folk flest betyr det at boliglånsrenta har gått fra rundt 2 til rundt 5,5 prosent. Norske husholdninger har 4.758 milliarder kroner i gjeld. Regn det om, og renteøkningen alene har lagt rundt 165 milliarder kroner i ekstra utgifter på norske hjem; hvert eneste år.
Ingenting av dette vises i det offisielle inflasjonstallet. Konsumprisindeksen behandler bolig som investering og holder både boligpris og lånerenter utenfor.
Den aller største budsjett-belastningen for en vanlig familie er altså usynlig i tallet politikerne viser til når de forteller oss at nu går alt så meget bedre.
Alt du ikke kan velge bort, har eksplodert i pris!
Strømmen eksploderte. Vi husker alle vintrene da regningen kom som et sjokk, med priser mange ganger høyere enn det vi var vant til. Det var etter dette FrP fant ut at de måtte be befolkningen om unnskyldning fordi de ikke hadde forstått det alle andre forstod.
Bensin og diesel nådde rekordnivåer.
For alle som må kjøre til jobb og hente barn, særlig utenfor de store byene, ble hver påfylling en større utgift. Bomstasjoner er snart mer vanlig en bjørketrær i dette landet.
Og for å virkelig toppe det hele, har politikerne konkurrert om hvem som kan fjerne flest parkeringsplasser. Dette skjer selvsagt mens togene står og man i beste fall får buss for tog, om bussene kommer seg frem på glatta og ikke går tom for strøm.
Maten har steget over 25 prosent på få år. Bare i 2023 gikk matvareprisene opp rundt 10 prosent.
Ingen slutter å spise, mat må vi ha. Det er eksempler på matvarer som ha økt 3x i pris.
Dette er utgiftene ingen kan velge bort. Du kan ikke la være å varme huset, ikke slutte å kjøre til jobb, ikke la være å spise. Når prisveksten rammer akkurat det livsnødvendige hardest, hjelper ingen fine gjennomsnittstall basert på en KPI (konsumprisindeks) som ikke dekker de faktiske utgiftene befolkningen har.
Og oppå det hele: skatteregningen
Samtidig har skattetrykket gått opp. Under Støre-regjeringen har vi fått økt formuesskatt, økt utbytteskatt, og en rekke helt nye skatter:
- Grunnrenteskatt på havbruk
- Den såkalte lakseskatten
- Grunnrenteskatt på vindkraft
- En ny ekstra arbeidsgiveravgift på høyere lønninger.
Samlet er skatte- og avgiftstrykket skjerpet med milliardbeløp. Keiseren, som allerede tok en av verdens største andeler, fant stadig nye lommer å stikke hånden i.
Lønnen? Så vidt den beveget seg
Mot alt dette: renter, strøm, drivstoff, mat og skatt — står lønnsutviklingen nærmest stille.
Reallønnsveksten var snaue to prosent i fjor.
Det er her den nye fattigdommen oppstår: i gapet mellom utgifter som løper, og en lønn som knapt rører seg. En hederlig, hardtarbeidende lønnsmottaker kan gjøre alt riktig og likevel havne på minus.
Skatten ingen har vedtatt
Inflasjon er i sitt vesen en skatt — den mest lumske av alle, for ingen har stemt over den, og ingen stilles til ansvar. I det stille tæres verdien av det du har igjen etter at skatten er betalt. Det er å ta mer enn keiserens rett.
Og husk hva Jesus faktisk gjorde da han sa de ordene: Han holdt opp en mynt og pekte på bildet. Mynten bar keiserens bilde. Men mennesket bærer et annet bilde: Guds.
Keiseren har krav på mynten. Han har ikke krav på mennesket, på familien, på fremtiden. Når et helt liv i arbeid ikke lenger rekker til brød og varme, har keiseren sluttet å ta av mynten og begynt å ta av gudsbildet.
Gi keiseren sitt, Men jeg tenker vi må få denne keiseren ut av regjeringskvartalet. Det samme regjeringskvartalet som forresten endte på rundt 54 milliarder kroner, omtrent ti ganger det opprinnelige anslaget. Et sted må ansvaret ligge.
Skattetrykket må lettes. Pengeverdien må vernes. Og hederlig arbeid skal igjen være nok til å leve av.
Det er ikke opprør. Det er rettferdighet — like gammel som skriften selv.
