Poststemmer og mulig svindel i Tyskland?

Store forskjeller mellom urnestemmer og poststemmer i det tyske delstatsvalget i Sachsen-Anhalt 6. september 2026 har utløst fornyet debatt om sikkerheten ved brevstemming.

Ifølge data fra Statistisches Landesamt Sachsen-Anhalt fikk Alternative für Deutschland 51,2 prosent av stemmene blant dem som stemte personlig, mot 23,8 til 24,3 prosent blant postvelgerne. CDU fikk 14,5 prosent ved urnen og 24,2 til 24,3 prosent per post. Øvrige partier, inkludert SPD, De grønne og Die Linke, fikk gjennomgående høyere andel blant poststemmene enn blant urnestemmene.

Looks legit. https://t.co/yC7XfNkC8D
— Xenocosmography (@xenocosmography) September 7, 2026

AfD endte samlet på 43,8 prosent og ble klart største parti, men fikk 39 av 83 mandater og dermed ikke rent flertall. Rundt 21 prosent av de stemmeberettigede, eller 27,4 prosent av de avgitte stemmene, kom per post. Valgdeltakelsen var 77,8 prosent.

Noen peker på at mønsteret, der etablissementspartiene gjør det relativt bedre per post, gjentas fra tidligere tyske valg.

Europeiske standarder om poststemmer

Europarådets Venezia-kommisjon har i Code of Good Practice in Electoral Matters slått fast at poststemming bare bør tillates der postsikkerheten er høy og pålitelig.

Retten kan begrenses til sykehuspasienter, innsatte, personer med nedsatt funksjonsevne eller velgere i utlandet. Svindel og intimidering må være utelukket.

Kommisjonen har senere gjentatt at poststemming gir mindre offentlig kontroll over selve stemmegivningen og øker potensialet for manipulasjon sammenlignet med stemmegivning under tilsyn i valglokale.

Frankrike avskaffet innenlandsk poststemming i 1975 etter dokumenterte tilfeller av valgfusk, særlig på Korsika. Flere europeiske land begrenser metoden av samme grunn.

Tysklands forfatningsdomstol har tidligere slått fast at offentlig kontroll er svekket ved brevstemming, og at integriteten ikke er like godt sikret som ved urnestemming, selv om ordningen likevel er funnet forenlig med grunnloven.

Isolerte tilfeller av misbruk, inkludert dobbeltutsendte dokumenter og påstander om hjelp til å fylle ut stemmesedler på sykehjem, er dokumentert i Tyskland i forkant av valget.

Valgmyndighetene og forskere viser til at slike enkeltsaker ikke har endret mandatfordelingen i tidligere valg.

Paralleller til det amerikanske presidentvalget i 2020

I det amerikanske presidentvalget i 2020 økte andelen post- og fraværsstemmer nasjonalt til 46 prosent, mot 21 prosent i 2016.

Økningen var særlig markant i vippestatene etter endringer knyttet til koronapandemien. I Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, som Trump vant i 2016 og tapte i 2020, utgjorde poststemmene en vesentlig større andel enn tidligere.

Poststemmene i Pennsylvania gikk sterkt i Bidens favør, mens urnestemmene på valgdagen gikk sterkt i Trumps favør. Biden vant Pennsylvania med 82.166 stemmer, Wisconsin med 20.682 og Georgia med 11.779.

OSCE/ODIHR, som observerte valget, konkluderte med at det var konkurransedyktig og godt administrert til tross for pandemien, og fant ikke systematisk svindel med poststemmer.

En gjennomgang fra Associated Press i de seks omstridte vippestatene fant færre enn 475 mulige svindelsaker, mot en samlet seiersmargin på 311.257 stemmer. Samtidig har forskere som John Lott argumentert for statistiske avvik som kan tyde på overskuddsstemmer i enkelte fylker.

Den topartiske Carter-Baker-kommisjonen fra 2005 pekte på at fraværsstemmer utgjør den største kilden til potensiell valgsvindel.

Sårbarheter ved stemmer uten tilsyn

Felles for både det tyske og det amerikanske systemet er at poststemmen avgis uten tilsyn. Det åpner for press i hjemmet, innsamling av stemmesedler, feil i underskriftskontroll og svakere sporbarhet enn ved personlig oppmøte.

I Tyskland sjekkes erklæring og konvolutt før den anonyme stemmeseddelen skilles ut og telles offentlig. I USA varierte rutinene sterkt mellom delstater i 2020, inkludert bruk av droppbokser og lempede krav til unnskyldning for fraværsstemme.

Demografiske forklaringer brukes offisielt: postvelgere er oftere eldre, mer urbane og mer lojale mot etablerte partier. Protestvelgere møter oftere opp personlig.

Forskjellene er likevel så store, 51,2 prosent mot 23,8 prosent for AfD i Sachsen-Anhalt, at de fortsetter å skape spørsmål om hvorvidt metoden i tilstrekkelig grad sikrer like vilkår.

Verken tyske valgmyndigheter eller internasjonale observatører har konkludert med at resultatet i Sachsen-Anhalt er ugyldig. Debatten dreier seg om hvorvidt de kjente sårbarhetene, som europeiske standardorganer selv har pekt på, er tilstrekkelig håndtert når postandelen blir høy og partiforskjellene systematiske.