Politianalytiker Marianne Sætre viste at ordet «overfallsvoldtekt» sto i 8.773 oppslag i 2011, mot under 2.000 årene før.
Mandag 4. april 2011
Helgen 2.–3. april 2011 ble fire overfallsvoldtekter anmeldt i Oslo på fem timer:
Sofienbergparken lørdag kveld, deretter Tjuvholmen, Mandalsgata på Grønland og Brugata natt til søndag. Politiet gikk ut med vitneoppfordring.
Aftenposten hadde søndag 3. april saken «Voldtatt i park i Oslo». Mandag 4. april var det landsdekkende hovedstoff: NRK «Fire overfallsvoldtekter på fem timer», Nettavisen «Fire overfallsvoldtekter i Oslo», Politiforum og NTB-saken som gikk i regionavisene.
Hanne Kristin Rohde uttalte at det var «veldig, veldig alvorlig». Dagen etter, 5. april, kom ny sak fra Sinsen, «Ny overfallsvoldtekt i Oslo» i Nettavisen.
Politiet og mediene sluttet i praksis å gi jevnlig, offentlig oversikt over overfallsvoldtekter etter en periode med svært høy oppmerksomhet i 2011.
Endringen skjedde i to trinn.
- Oslo politidistrikt sluttet å legge frem jevnlige rapporter som skilte ut overfallsvoldtekt og landbakgrunn etter rapporten «Voldtekt i den globale byen».
- Kripos avsluttet senere den årlige nasjonale rapportserien som kategoriserte overfallsvoldtekt som egen type. Politiet innførte samtidig retningslinjer som begrenset når slike saker skulle omtales i pressen.
Rapporten som endret praksisen
I mai 2011 la Oslo politidistrikt frem rapporten «Voldtekt i den globale byen», basert på anmeldelser i perioden frem til og med 2010. Rapporten viste at overfallsvoldtekt utgjorde en mindre andel av alle anmeldte voldtekter, men at kategorien fikk stor oppmerksomhet.
I saker med kjent gjerningsperson i Oslo over flere år, ble gjerningsmennene i overfallssakene beskrevet som menn med ikke-vestlig bakgrunn.
I løpet av fem år var 86 overfallsvoldtekter anmeldt. I 83 saker ble gjerningsmannen beskrevet med ikke-vestlig utseende i de tilfellene der personen var identifisert [1].
Høsten 2011 ble det anmeldt et høyt antall overfallsvoldtekter og forsøk i Oslo. Politiet og mediene omtalte utviklingen som en bølge. I årets første ni måneder ble det registrert 46 overfallsvoldtekter i hovedstaden. I 45 av 48 saker ble gjerningsmennene beskrevet som mørkhudede.
Kun tre ble beskrevet som hvite, og én var med sikkerhet etnisk norsk [2]. Analytiker Marianne Sætre i Oslo-politiet pekte senere på at begrepet «overfallsvoldtekt» ble nevnt 74 ganger i papir- og nettaviser i januar 2011, mens tallet i november samme år var 2.830. Hun knyttet den sterke økningen i anmeldelser delvis til den ekstraordinære medieintensiteten [3].
Oslo-politiet tonet ned omtalen
Etter 2011-rapporten sluttet Oslo-politiet å legge frem jevnlige offentlige rapporter med egen kategori for overfallsvoldtekt og landbakgrunn. Kategorien ble fortsatt brukt internt og i enkeltsaker, men den faste, åpne statistikken med bakgrunnsopplysninger ble avviklet [4].
Politiet utarbeidet samtidig retningslinjer for mediehåndtering av seksualforbrytelser. Leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, bekreftet senere at politiet hadde «tonet det veldig ned».
Hun begrunnet praksisen med at omtale av overfallsvoldtekter skapte frykt og trakk oppmerksomheten bort fra andre voldtektskategorier, som utgjør det store volumet.
Ifølge retningslinjene skal politiet som hovedregel ikke gi mediene informasjon om slike saker, med mindre publikum kan bidra til oppklaring, politiet frykter at gjerningspersonen kan slå til igjen, eller mediene allerede har fanget opp hendelsen på annet vis [4], [5].
Stoppet av de detaljerte Oslo-rapportene skjedde under Stoltenberg II-regjeringen. Justisminister i mai 2011 var Knut Storberget (Ap). Grete Faremo (Ap) overtok justisdepartementet 11. november 2011 [6].
Nasjonal Kripos-statistikk ble avviklet
Kripos utarbeidet i en årrekke årlige rapporter om voldtektssituasjonen i Norge. Rapportene skilte mellom kategorier som festrelatert voldtekt, relasjonsvoldtekt, sårbarhetsvoldtekt og overfallsvoldtekt.
Serien gikk frem til og med 2019. I 2019 ble det anmeldt 1.991 voldtekter nasjonalt, en nedgang på 12 prosent fra 2018. Blant kategoriserte saker med fornærmede over 14 år utgjorde overfallsvoldtekt 73 saker, eller 4,8 prosent [7].
NOU 2024:4 slår fast at Kripos’ voldtektsgruppe utarbeidet årlige rapporter basert på anmeldte voldtekter frem til 2019, og at overfallsvoldtektene utgjorde en liten andel [8].
Etter 2019 publiseres det vanligvis samletall for voldtekt og seksuallovbrudd, uten en fast, offentlig overfallsvoldtekt-statistikk av samme type. Kategorien brukes fortsatt i intern gjennomgang og i kvalitetsundersøkelser.
Riksadvokatens nasjonale kvalitetsundersøkelse av voldtektssaker fra 2024 klassifiserte syv prosent av de gjennomgåtte sakene som overfallsvoldtekter. Oppklaringsprosenten i denne gruppen var 24 prosent [9].
Den nasjonale rapportserien ble avsluttet mens Fremskrittspartiet satt i Solberg-regjeringen. Justisminister i 2019 var først Tor Mikkel Wara (FrP) og deretter Jøran Kallmyr (FrP) fra 29. mars 2019 til 24. januar 2020 [10]. FrP gikk ut av regjeringen i januar 2020.
Statistikken ble avviklet fordi Kripos la ned voldtektsseksjonen i 2019 og flyttet tyngden mot internettovergrep mot barn. Den detaljerte, nasjonale oversikten over overfall, fest og relasjon krevde nettopp den enheten. Den ble ikke erstattet.
FrP hadde justisansvaret mens Kripos la ned seksjonen som produserte statistikken. Partiet og Solberg-regjeringen prioriterte digitalt barneovergrep og etterforskningsløft mot slike saker. Konsekvensen ble at den årlige kategorioversikten for voksne forsvant.
Mediene fulgte etter
Den offentlige statistikken og politiets presseinngang var sentrale kilder for jevnlig nyhetsdekning. Når politiet sluttet å legge frem egne oversikter og begrenset uttalelser om enkeltsaker, falt også den løpende pressedekningen av kategorien.
Overfallsvoldtekt omtales fortsatt når mediene selv fanger opp en sak, eller når politiet vurderer at publikum kan bidra til oppklaring. Den faste, sammenlignbare oversikten som fantes før 2012 i Oslo og frem til 2019 nasjonalt, er ikke lenger tilgjengelig i samme form [4], [5], [8].
Politiet registrerer fortsatt slike saker internt. Offentligheten får derimot i hovedsak aggregerte tall for voldtekt, uten jevnlig oppdeling etter overfall og uten landbakgrunn slik Oslo-rapportene tidligere inneholdt.
Hva tallene fortsatt viser
Overfallsvoldtekt er definert som saker der fornærmede og gjerningsperson ikke kjenner hverandre på forhånd, og der handlingen skjer uten eller med kortvarig foranledning, ofte på offentlig sted [7].
Andelen har i Kripos-materialet ligget klart under festrelaterte og relasjonsbaserte saker. I 2013 utgjorde overfallsvoldtekt nær 12 prosent av kategoriserte saker med fornærmede over 14 år. I 2018 og 2019 var andelen under fem prosent [7], [11].
At kategorien er liten i anmeldelsesstatistikken, betyr ikke at den er uten betydning. Overfallssaker har historisk hatt lav oppklaring når gjerningspersonen er ukjent, og de skaper særlig utrygghet i det offentlige rom.
Etter at den faste, åpne statistikken ble avviklet, er det vanskeligere for offentligheten å følge utviklingen over tid på samme måte som i 2010 og 2011.
De to stoppene skjedde under ulike regjeringer. Oslos detaljerte rapporter og landbakgrunnsstatistikk ble avviklet under Arbeiderpartiets justisministre.
Den nasjonale Kripos-serien med egen overfallskategori ble avsluttet mens FrP hadde justisministeren. Resultatet er det samme: politiet og mediene gir ikke lenger jevnlig, sammenlignbar offentlig statistikk over overfallsvoldtekter.
I den offisielle politistatistikken over anmeldte og kategoriserte voldtekter av personer over 14 år er andelen overfallsvoldtekter lav. Det er ikke det samme som at slike saker er uvesentlige, eller at andelen er like lav i befolkningens egne rapporter om hva de har opplevd.
Kripos definerte overfallsvoldtekt snevert: fornærmede og gjerningspersonen kjenner ikke hverandre på forhånd, og handlingen skjer uten eller med kortvarig foranledning, ofte på offentlig sted. En sak der partene har møtt hverandre samme kveld på byen, blir som regel kodet som festrelatert, ikke som overfall.
Anmeldte saker etter Kripos-kategori
Tabellen gjelder kategoriserte anmeldelser der fornærmede var over 14 år. Dette er den siste jevnlige, nasjonale oversikten. Det finnes ikke en ny, offentlig Kripos-serie med overfall, fest, relasjon og bekjentskap for 2020–2025. Den ble avsluttet etter 2019.
| Kategori | 2017 antall | 2017 andel | 2018 antall | 2018 andel | 2019 antall | 2019 andel |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Festrelatert voldtekt | 580 | 44,1 % | 707 | 42,3 % | 655 | 43,3 % |
| Bekjentskapsvoldtekt | 275 | 20,9 % | 389 | 23,3 % | 308 | 20,3 % |
| Relasjonsvoldtekt | 194 | 14,8 % | 290 | 17,3 % | 289 | 19,1 % |
| Sårbarhetsvoldtekt | 73 | 5,6 % | 79 | 4,7 % | 100 | 6,6 % |
| Overfallsvoldtekt | 69 | 5,3 % | 82 | 4,9 % | 73 | 4,8 % |
| Annet | 100 | 7,6 % | 103 | 6,2 % | 67 | 4,4 % |
| Voldtekt i familien | 17 | 1,3 % | 22 | 1,3 % | 16 | 1,1 % |
| Voldtekt over internett | 6 | 0,5 % | 1 | 0,1 % | 6 | 0,4 % |
| Totalt | 1.314 | 100 % | 1.673 | 100 % | 1.514 | 100 % |
Kilde: Kripos, gjengitt i NOU 2024: 4.
Fest, bekjentskap og relasjon utgjorde til sammen rundt 80 prosent av de kategoriserte sakene i 2019. Overfall lå under fem prosent de tre siste årene i serien.
Andelen var høyere tidligere i samme rapportserie. Blant kategoriserte saker var overfallsvoldtekt 20,4 prosent i 2011, 12,8 prosent i 2012, 11,9 prosent i 2013, 11,1 prosent i 2014 og 9,0 prosent i 2015. Nedgangen i andel skyldes både færre saker kodet som overfall og at det ble anmeldt langt flere saker i andre kategorier.
Nyere gjennomgang bekrefter lav andel
Riksadvokatens kvalitetsundersøkelse av voldtektssaker i 2024, basert på gjennomgang av saker fra hele landet, klassifiserte syv prosent som overfallsvoldtekter. I 76 prosent av sakene fantes det en forutgående relasjon mellom fornærmede og mistenkte. 60 prosent av sakene skjedde i mistenktes eller fornærmedes bolig. 42 prosent var festrelaterte. Oppklaringsprosenten i overfallssakene var 24 prosent.
Befolkningsundersøkelser gir et annet bilde
Anmeldelsesstatistikken måler bare det som kommer til politiet. NKVTS’ omfangsundersøkelse fra 2023 viser at de fleste som rapporterer voldtekt, kjente utøveren. Samtidig oppga 29 prosent av kvinnene ukjent utøver både ved voldtekt med makt eller tvang og ved sovevoldtekt. NKVTS skriver at såkalte overfallsvoldtekter derfor er i mindretall, men at ukjent utøver likevel er vanligere i selvrapporterte data enn i Kripos’ snevre overfallskategori. Kun 18 prosent av dem som i undersøkelsen oppga å ha vært utsatt for voldtekt, sa at politiet kjente til hendelsen.
To ting kan derfor stemme samtidig. I politiets kategoriserte anmeldelser er overfallsvoldtekt en liten gruppe, typisk rundt 5 til 7 prosent. I befolkningens egne svar er andelen med ukjent gjerningsperson høyere. Forskjellen kommer av definisjon, mørketall og at fest- og bekjentskapssaker dominerer blant det som anmeldes. Overfallssakene er likevel de som skaper særlig utrygghet i det offentlige rom, og de er ofte vanskeligere å oppklare når gjerningspersonen er ukjent.
Kilder
[1] Nettavisen, «Alle overfallsvoldtekter er begått av menn med ikke-vestlig bakgrunn», 25. mai 2011. https://www.nettavisen.no/artikkel/alle-overfallsvoldtekter-er-begatt-av-menn-med-ikke-vestlig-bakgrunn/s/12-95-3158180
[2] Aftenposten, «45 av 48 voldtektsmistenkte av utenlandsk opprinnelse», 26. oktober 2011. https://www.aftenposten.no/norge/i/xP6pG/45-av-48-voldtektsmistenkte-av-utenlandsk-opprinnelse
[3] NRK, «Media påvirket voldtektsanmeldelser», 9. oktober 2012. https://www.nrk.no/norge/media-pavirket-voldtektsanmeldelser-1.8352011
[4] Human Rights Service, «Oslo-politiet innrømmer å ha utarbeidet retningslinjer for å ‘tone ned’ omtalen av overfallsvoldtekter», 17. mars 2016. https://www.rights.no/2016/03/oslo-politiet-innrommer-a-utarbeidet-retningslinjer-for-a-tone-ned-omtalen-av-overfallsvoldtekter/
[5] Human Rights Service, «Oslopolitiets retningslinjer: Ikke fortell mediene om overfallsvoldtekter», 6. oktober 2022. https://www.rights.no/2022/10/oslopolitiets-retningslinjer-ikke-fortell-mediene-om-overfallsvoldtekter/
[6] Regjeringen, «Offisielt fra statsråd 11. november 2011». https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-11-november-2011/id662941
[7] Kripos, «Voldtektssituasjonen i Norge 2019», oktober 2020. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/voldtektssituasjonen-i-norge-2019.pdf
[8] NOU 2024: 4, kapittel om voldtekt og kategorier, Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-4/id3028553
[9] Riksadvokaten, «Kvalitetsundersøkelsen 2024 – Nasjonal rapport». https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2025/03/Kvalitetsundersokelsen-2024-nasjonal-rapport-rev.pdf
[10] Regjeringen, oversikt over justisministre i Solberg-regjeringen. https://www.regjeringen.no/en/the-government/previous-governments/regjeringer-siden-1814/historisk-departement/id2578017/?dep=DEP_JD_2012_01_01
[11] Kripos, «Voldtektssituasjonen i Norge 2018». https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/voldtektssituasjonen-i-norge-2018.pdf
