Riksdagsvalget i Sverige skjer på søndag. Og ting tilspisser seg.
Avisen hadde, ved hjelp av en overløper, fått tilgang til interne chatter og dokumenter som angivelig skulle vise hvordan partileder Gustav Kasselstrand i Alternativ för Sverige (AFS) bruker psevdonyme kontoer og peker på «rike jøder» for å forklare partiets negative omtale i de svenske avisene. «Du får gärna starta bluffkonton och börja sprida», skal Kasselstrand ha skrevet til en partikamerat.
Men den som fremstilles som en avsløring, er helt harmløst.
Der Expressen ser mørke metoder, ser et mer sobert blikk helt vanlige framgangsmåter for et lite parti som bokstavelig talt blir usynliggjort. AfS’ kampanjeplan konstaterer selv at «inget tyder på att det mediala eller folkliga intresset för partiet kommer att vara större nu» – og hva gjør en politisk leder da? Han finner nye veier.
Kasselstrands oppfordring til å starte kontoer og spre budskapet er ikke annet enn en pragmatisk tilnærming til virkeligheten: i en tid der tradisjonelle medier styrer oppmerksomheten, må alternative stemmer bruke alternative kanaler.
Saksframstillingen er jo også absurd med tanke på hvordan media jobber systematisk sammen med politiske allierte for å både skape og vinkle saker hele tiden. Hykleriet i denne «avsløringen» er grenseløst.
Og hva så med «rike judar»-kommentaren? Kasselstrand peker på en strukturell skjevhet i medieøkonomien – at både økonomiske og interesser påvirker hvem som får taletid.
Her må vi også se på avsenderen. Expressen er en «obunden liberal» avis som eies av Bonnier-familien – et medieimperium med enorme økonomiske interesser. At Bonnier-familien har jødisk opphav er et historisk faktum som er godt dokumentert og anerkjent av familien selv, og som fremgår av en rekke uavhengige kilder. Avisen ble grunnlagt i 1944 med et uttalt oppdrag å bekjempe «nationalsocialism och befryndade våldsläror» – et verdig mål, men også et som farger alt de skriver om partier til høyre for midten.
Når Expressen med sine 5 millioner ukentlige lesere setter søkelyset på AfS’ «skjulte metoder», er det verdt å spørre: Hvem vokter vokterne?
Kasselstrand har opplagt helt rett i én ting: Det er vanskelig å få oppmerksomhet når man står utenfor systemet. At en partileder tyr til kreative grep for å bli hørt, er ikke skandale – det er demokrati i praksis. Kasselstrand er nemlig en stemme som det liberale medieetablissementet helst vil tie i hjel.
Expressen er ikke bare en avis med meninger – den er en pengemaskin. Med et opplag som fortsatt når over en million lesere daglig og et driftsresultat på svimlende 76 millioner kroner i 2025, er den en kommersiell gigant i Bonnier-familiens imperium.
Og denne makten brukes konsekvent mot AfS. Gang på gang har Expressen plukket opp stempelet «høyreekstrem» fra venstreorganisasjonen Expo for å sverte partiet – en mønsterrapportering som avslører avisens ideologiske motiv fremfor objektiv journalistikk.
Førstesiden i Expressen er et uttrykk for det svenske medie-etablissementets stor angst for at Alternativ för Sverige kommer til å gjøre et godt valg.
