Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Overivrige lærere, som for lengst har gitt opp å skjule at de er langt ute på venstresiden, kan plumpe ut med:
Høyresiden ønsker mindre skatter og avgifter, men vi kan ikke bare tenke på oss selv. Vi må bidra til fellesskapet. Vi må være solidariske.
Læreren forteller ikke om ondskap. Gud forby. Det kunne jo skremt vettet av barna.
Men bevissthet krever kontraster. For å forstå hvitt, må man kjenne svart. For å forstå godhet må man kjenne ondskap.
Hannah Arendt beskrev dette på en måte som har blitt stående.
Da hun fulgte rettssaken mot Adolf Eichmann, møtte hun ikke det demoniske monsteret hun hadde forventet.
Hun så en påfallende ordinær byråkrat som snakket i klisjeer, viste liten evne til å betrakte egne handlinger utenfra og først og fremst hadde innrettet seg etter systemet han var en del av.
Hun kalte fenomenet «ondskapens banalitet».
Poenget var ikke at ondskap er harmløs eller banal, men at fryktelig skade ikke nødvendigvis krever fryktelig onde mennesker.
Den kan også oppstå når vanlige mennesker slutter å tenke selvstendig og i stedet utfører sin funksjon innenfor et system.
Systemet har også egeninteresser
Her blir «public choice»-teorien interessant. Den tar utgangspunkt i en forbausende enkel idé: Mennesker slutter ikke å ha egeninteresser idet de får jobb i staten.
- Politikere ønsker å bli gjenvalgt.
- Byråkrater kan ønske større budsjetter, flere ansatte og større ansvarsområder.
- Offentlige institusjoner har interesse av å opprettholde eller utvide oppgavene de er satt til å løse.
- Dermed kan et byråkrati vokse uten at noen har sittet på et mørkt kontor og planlagt det.
Hvert enkelt menneske kan gjøre jobben sin samvittighetsfullt, samtidig som systemet samlet blir større, mer inngripende og stadig vanskeligere å begrense.
Og da blir denne lille trehytta på Brusand, som overskriften i Jærbladet (1) viser, interessant. Statsforvalteren i Rogaland, Bent Høye, vil rive en trehytte som noen barn har laget av noen pinner, og bruker for tiden resurser på denne saken.
Stortingsrepresentant Geir Pollestad sier det slik:
«Senterpartiet sin løsning er å vingeklippe statsforvalteren og kutte budsjettet deres. Det vil gjøre at de må prioritere hardere.»
Bedre kan det ikke sies.
Ved å kutte ned på pengene til byråkratiet, i dette tilfellet statsforvalteren, kan ikke Bent Høye finne på så mye djevelskap.
Altså: mindre skattepenger, mindre djevelskap.
Det ligger som en dyp filosofi hos liberalkonservative at makten eller staten vil gå mot ondskap – om vi gir dem muligheten til det. Derfor må skatter og avgifter ned, fordi staten må være så liten og puslete som praktisk mulig, mens folket, med den viktige eiendomsretten, må være den mektige part.
Altså: «Power to the people».
Å forklare dette i praksis, kan gjøres med et enkelt spørsmål som sosialistene aldri gir et godt svar på:
Hvorfor har tradisjonelt sosialistiske regimer hatt gjerder som hindrer folket å slippe ut av landet, mens kapitalistiske samfunn har gjerder som forhindrer for mange å komme inn i landet?
Hvordan kan sosialismen være god når man ikke en gang får lov å flykte fra den?
Tenk på det, hver gang myndighetene hever skatter og avgifter: De gjør oss gradvis til en planøkonomi, og det har ingenting med godhet å gjøre.
Pengene du betaler i skatt går til Terje Røed Larsen (AP), som han bruker på å skaffe russiske jenter til Jeffrey Epstein. Eller de går til å opprettholde annen internasjonal mafia. Tenk på det.
Pengene dine bruker du best selv. Du kan for eksempel bruke dem til veldedige formål på frivillig basis, eller til å betale ned på huset så du får det godt i alderdommen; eller gi startkapital til barna som skal etablere seg.
Men at politiske broilere noensinne vil bruke dine penger godt – det er en naiv utopi.
Barna burde blitt testet på dette i PISA-undersøkelsene, slik at de slipper å gå inn i voksenlivet som en typisk Eivind Trædal eller Gaute Skjervø og tro at venstresiden er godhet, mens høyresiden handler om egoister som ikke vil betale skatt – og som dessuten grenser til fascisme.
Tenk på alle misforståelsene og polariseringen vi kunne unngått i dette samfunnet hvis barna hadde fått denne kunnskapen tidlig i livet!
Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til: 911 75 352
Kilder
(1) – Jærbladet
