PST slår i stort oppslag i NRK alarm om at stadig flere mindreårige angivelig radikaliseres til ulike former for ekstremisme. Seniorrådgiver Caroline Iwarsson i kontraterroravdelingen sier at sårbare barn og unge er særlig utsatte mål for rekruttering til voldelige ekstreme nettsamfunn.
«Vi ser at stadig flere mindreårige radikaliseres til ulike former for ekstremisme. Det er bekymringsverdig og en utvikling vi har sett over tid», sier Iwarsson.
Oppslag med påstander fra PST om «radikalisering» er en gjenganger i store medier som VG og NRK. Deres utspill møtes sjelden med kritisk gjennomgang, men behandles av pressen som om det var sannhet.
PST har i dagens Norge imidlertid blitt en stor industri, hvor en angivelig økende trussel tilsier mer ressurser.
I tillegg kommer den makten som PST får i å forme både den offentlige samtalen og samfunnet mer generelt.
Et sentralt virkemiddel i det forebyggende arbeidet er bekymringssamtaler, der PST og politiet oppsøker personer de mener kan være i fare for å begå alvorlige straffbare handlinger. PST har tidligere gjennomført landsomfattende aksjoner der de har oppsøkt ungdom helt ned i 13-årsalderen som har uttrykt støtte til høyreekstrem terror på nett.
Idéhistoriker Carl Müller Frøland mener imidlertid at bekymringssamtaler rettet mot ytringer er i strid med Grunnloven. Han viser til Grunnloven § 100 fjerde ledd, som forbyr forhåndssensur og «andre forebyggende forholdsregler».
«Politiets bruk av såkalte bekymringssamtaler for å forebygge straffbare ytringer, er grunnlovsstridig og må snarest opphøre. Denne formen for «kriminalitetsbekjempelse» gir også uhyggelige historiske assosiasjoner», skriver Frøland.
Frøland trekker en parallell mellom politiets forebyggende samtaler og totalitære regimers systematiske sensur av fri meningsytring. Han tutfordret politidirektør Benedicte Bjørnland til å redegjøre for praksisen.
Politioverbetjent Magne Langseth avviser imidlertid at formålet med samtalene er å forebygge ytringer, og viser til at samtalene har kriminalitetsbekjempelse som formål og skal avdekke intensjoner om alvorlige straffbare handlinger.
Müller Frøland presierer følgende til Uten Filter:
- Jeg har uttalt meg om «bekymringssamtaler» med voksne (ikke mindreårige).
- Jeg har uttalt meg om slike samtaler relatert til ytringer (ikke voldskriminalitet).
- Jeg utfordret politidirektøren, ja, men det var sammen med en jurist (Thorkil H. Aschehoug) i innlegget Dette lukter politistat.
- Politidirektøren svarte med en form for selvkritikk på etatens vegne i artikkelen Politiet skal verne alle lovlige ytringer.
