Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Vidar Kleppe, Kleppelista, Kristiansand
Norsk politi og rettssystemet står overfor et alvorlig tillitsproblem når grov hverdagsbriminalitet møtes med et skuldertrekk og en automatisk henleggelse.
At en tyv uhindret kan gå inn i en butikk, fylle bagen med parfymer for 19 000 kroner i en av Blivakker sine butikker – og i praksis slippe unna – til tross for krystallklare videobevis og identifiserbare bilnummer levert på et sølvfat – er en stor provokasjon mot alle de som driver næringsvirksomhet i Norge.
Dette handler etter min mening ikke lenger om reell ressursmangel, men om en feilaktig prioriteringskultur i politiet. Mens næringsdrivende opplever at omfattende tyverier legges rett i skuffen – kanskje for å pynte på politiets egne målekort og saksbehandlingsstatistikk – pøses det ressurser inn der det er enklest å hente gevinster.
Kontrasten er slående og absurd: Kjører du noen få kilometer i timen for fort i en 40-sone, eller glemmer du å løse bussbillett til tjue kroner, rykker systemet ut med sanksjoner, mandat til å holde deg igjen og umiddelbare bøter på stedet.
Men stjeler du for titusener av kroner, blir saken henlagt før blekket på anmeldelsen har tørket. Dette er tarvelig og trist.
Når politiet i realiteten ikke håndhever straffeloven ved hverdagskriminalitet, svikter de etter min klare mening sitt viktige samfunnsoppdrag.
Siden straffeloven er politiets eksklusive verktøyh – har dessverre handelsstanden ingen virkemidler. Det er derfor på høy tid at politiledelsen og justispolitikerne flytter blikket bort fra enkle forenklede forelegg langs veiene, og begynner å beskytte de verdiene og arbeidsplassene som faktisk holder hjulene i samfunnet i gang.
