Klepp kommunes positive høringssvar om kjernekraft

Av Jostein Thu

Klepp kommunestyre har vedtatt å avgi et positivt høringssvar om at Norge bør utrede kjernekraft. Det er et vedtak som reiser flere prinsipielle spørsmål – både om demokrati, energipolitikk og samfunnsansvar.

Først må det spørres: På vegne av hvem uttaler kommunen seg?

Har innbyggerne blitt spurt? Er det gjennomført folkemøter, spørreundersøkelser eller annen medvirkning? Kommunestyret representerer innbyggerne, men i en sak som kan få betydning i flere generasjoner, burde det være naturlig å sikre bred lokal forankring før kommunen uttaler seg på vegne av hele befolkningen.

Et annet spørsmål er om de samme politikerne ville vært like positive dersom staten foreslo å etablere et kjernekraftverk i Klepp kommune. Hvilke partier som stemte for høringsuttalelsen, vil også stemme ja dersom Klepp blir aktuell som vertskommune? Det er enkelt å støtte kjernekraft dersom den bygges et annet sted. Det er noe helt annet å ta ansvaret lokalt.

Er kraftmangelen politisk skapt?

Det hevdes ofte at Norge trenger store mengder ny kraft. Men det bør også diskuteres hvorfor dette behovet har oppstått.

Stortinget og regjeringen har de siste årene ført en politikk som legger til rette for etablering av stadig mer kraftkrevende virksomhet, blant annet datasentre, hydrogenproduksjon, ammoniakkprosjekter og annen energiintensiv industri. Samtidig øker elektrifisering av ulike sektorer etterspørselen etter strøm.

Dermed er det legitimt å spørre om dagens kraftmangel først og fremst er et resultat av naturgitte forhold – eller av politiske prioriteringer.

På Jæren planlegges store datasentre som alene kan kreve enorme mengder elektrisk kraft. Dette utløser igjen omfattende investeringer i regionalnettet og distribusjonsnettet.

Mange innbyggere opplever samtidig at nettleien øker. Klepp Energi har over tid justert nettleien opp flere ganger. Selv om nettleien påvirkes av flere forhold og reguleres nasjonalt, er det rimelig å spørre om store investeringer for å tilrettelegge for nye kraftkrevende etableringer bidrar til økte kostnader for vanlige husholdninger og lokalt næringsliv.

Skal innbyggerne betale regningen for at internasjonale datasentre eller nye industriprosjekter skal få tilgang til kraft?

Privat eller offentlig?

Det argumenteres ofte for at kjernekraft kan bygges av private aktører.

Samtidig peker Kjernekraftutvalget, ledet av Kristin Halvorsen, på at kjernekraft vil kreve et betydelig offentlig engasjement. Et kjernekraftverk innebærer ansvar for sikkerhet, beredskap, regulering, avfallshåndtering og i praksis langsiktige økonomiske forpliktelser. Det reiser spørsmålet om risikoen til slutt vil bli båret av fellesskapet, selv om private investorer deltar.

Hvis det offentlige må stille opp med garantier, finansiering eller overta ansvaret dersom prosjektene blir dyrere enn planlagt, er det da riktig å omtale dette som et privat initiativ?

Er konsekvensene godt nok utredet?

Kommunen har valgt å støtte videre utredning, men hvilke konsekvenser er egentlig diskutert?

• Hva blir den reelle kostnaden per produsert kWh når investeringer, renter, sikkerhet, forsikringer, avfallshåndtering og framtidig nedbygging tas med?
• Hvem skal dekke kostnadene dersom prosjektene blir langt dyrere enn planlagt?
• Hvordan skal radioaktivt avfall lagres og forvaltes i et tidsperspektiv på flere hundre eller tusen år?
• Hvilke konsekvenser får kjernekraft for nasjonal beredskap og sikkerhet?
• Hvilke konsekvenser får det dersom anlegget blir et potensielt terrormål eller mål ved internasjonale konflikter?
• Hvilke naturinngrep og arealkonflikter følger av etablering av kjernekraftverk, kjølevannssystemer, kraftlinjer og annen nødvendig infrastruktur?
• Hvordan påvirkes lokalsamfunn som blir vertskap for slike anlegg?

Er kjernekraft den beste løsningen?

Kjernekraft kan levere stabil kraft med lave utslipp under drift. Samtidig viser erfaring fra flere land at nye kjernekraftverk ofte har svært lange planleggings- og byggetider, og mange prosjekter har blitt vesentlig dyrere enn opprinnelig anslått.

Det bør derfor diskuteres om Norge først bør:

• utnytte eksisterende vannkraft bedre,
• satse sterkere på energieffektivisering,
• redusere unødvendig kraftforbruk,
• og føre en mer kritisk politikk for hvilke nye kraftkrevende virksomheter som skal prioriteres.

Kanskje er det mest grunnleggende spørsmålet ikke hvordan vi skal produsere stadig mer kraft, men hvilke formål kraften skal brukes til.

Konklusjon

Kjernekraft er en beslutning med konsekvenser i generasjoner. Derfor bør ikke kommunen nøye seg med å sende et positivt høringssvar uten først å invitere innbyggerne inn i debatten.

Et levende lokaldemokrati handler ikke bare om å fatte vedtak. Det handler også om å lytte til dem vedtakene gjelder.

Før Klepp kommune uttaler seg på vegne av innbyggerne i en av de største energipolitiske sakene i vår tid, burde innbyggerne vært spurt.