Han dømmes til tre år og seks måneders fengsel for grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, grov avsløring av statshemmeligheter, annen ulovlig etterretning, grov korrupsjon og hvitvasking av eget utbytte.
Straffen er én måned kortere enn i tingretten, og han ilegges en bot på 20 000 kroner samt inndragning av 200 000 kroner. Varetektsfradraget er satt til 318 dager.
Lagmannsretten finner det bevist at Orahhou samlet inn og avslørte hemmelige opplysninger til fordel for Russland og Iran, og at han mottok betaling fra begge land. Han tok selv initiativet til kontakten med Russland ved å møte opp på den russiske ambassaden i Oslo i mars 2024. Der ble han bedt om å sende e-post, og skrev at han hadde informasjon som ville være nyttig for mottakeren. Kort tid etter fikk han svar fra en person som kalte seg «Tom». Etter at samarbeidet med Russland var etablert, kontaktet han også den iranske ambassaden, hvor han kom i kontakt med en person som kalte seg «Aryan».
I juni 2024 reiste Orahhou til Beograd, hvor han møtte den russiske kontakten og mottok 10.000 euro i kontanter, tilsvarende omkring 114.000 kroner. Fra Iran mottok han bitcoin verdt rundt 100.000 kroner mens han var på ferie i Tyrkia i juli 2024. Retten beskriver virksomheten som aktiv og målrettet, og at Orahhou drev informasjonsinnhenting gjennom åtte måneder i samråd med begge kontaktene.
Opplysningene gjaldt ansatte, diplomater, besøkende og familiemedlemmer ved ambassaden. Ifølge dommen utleverte han navn på 213 personer til Russland og 89 til Iran, samt adresser, telefonnumre og kjøretøyopplysninger. Han sendte også bilder av etasjeplaner, evakueringsplaner og kommunikasjonsutstyr. Et særlig alvorlig punkt gjaldt en sikkerhetsgradert liste over 13 ansatte i den norske Etterretningstjenesten, som han delte med den iranske kontakten.
I tingretten ble Orahhou frifunnet for grov korrupsjon, men lagmannsretten endrer dette. Retten legger vekt på at stillingen som sikkerhetsvakt ga ham tilgang til dokumenter og opplysninger han fikk betalt for å utlevere, og at betalingene var utilbørlige og knyttet til stillingen.
Retten mener også at Gaza-krigen var en viktig motivasjon, men at pengene var en vesentlig drivkraft. Han brukte store beløp på pengespill i 2024.
Lagmannsretten tok utgangspunkt i en samlet straff på omkring fem års fengsel før den vurderte formildende forhold. Orahhou fikk rundt 30 prosent straffereduksjon fordi han raskt erkjente de faktiske handlingene og bidro til oppklaringen. Han fortalte uoppfordret om kontakten med Iran, som politiet ikke kjente til, og bidro til å identifisere den russiske kontakten. Påtalemyndigheten hadde bedt om fire år og tre måneder i ankesaken.
Rabulisten har tidligere omtalt medienes bruk av betegnelsen «nordmann» om Orahhou. Både Aftenposten, NRK, Dagbladet og VG har brukt ordet «nordmann» eller «norsk ambassadevakt» i overskrifter og ingresser, til tross for at mannen har utenlandsk bakgrunn. Rabulisten har tidligere vist til at NRK konsekvent omtalte ham som «norsk», og at også VG brukte samme betegnelse.
Uten Filter har tidligere pekt på at en rekke av spiontiltalte og spiondømte i Norge den senere tiden, er ikke-nordmenn på tross av sine norske pass.
Imidlertid tar ikke myndighetene her hjemme den nødvendige konsekvensen av den opplagt sterkere lojaliteten slike personer har ikke andre stater og folk enn Norge og nordmenn.
