Vet vanlige avislesere at et fremmed land i dag kontrollerer et dusin ulike områder i Norge – alt med Stortingets og regjeringens velsignelse?
Det er tale om tolv såkalte «omforente områder» som i dag er åpnet for amerikanske styrker – fra Rygge i sør til Setermoen i nord. Avtalen gir USA utvidet rett til å operere på norsk jord, men myndighetene avviser at norsk suverenitet er satt til side.
Stortinget samtykket nemlig i 2022 til tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid (SDCA) med USA. Avtalen gir amerikanske styrker tilgang til 12 norske militære installasjoner og områder. Blant dem finner vi flystasjonene Rygge, Sola, Evenes, Andøya, Bardufoss, Ørland og Værnes, marinebasene Ramsund og Haakonsvern, Setermoen garnison, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg.
Rygge flystasjon er det mest omtalte området. USA investerer rundt 2 milliarder kroner i basen, inkludert 20 ammunisjonsbunkere med kapasitet til 1 360 tonn sprengstoff og fire nye F-35-sheltere. I et anbud søker U.S. Army Corps of Engineers nå etter entreprenører for å klargjøre innkvartering for 576 militært personell. I 2023 var 575 amerikanske soldater stasjonert på Rygge.
På Værnes var rundt 330 amerikanske marinesoldater stasjonert tidligere, men antallet ble økt til 700 i 2018. Under Cold Response 2026 deltar om lag 4 000 amerikanske soldater, hvorav rundt 600 er utplassert i Midt- og Sør-Norge knyttet til luftvern og luftkapasiteter.
Norge har siden 1957 hatt som prinsipp at det ikke skal være atomvåpen på norsk jord i fredstid. Det samlede norske politiske etablissementet har nå gått bort fra dette.
Kritikere mener SDCA-avtalen undergraver denne garantien fordi USA får kontroll over områder der Norge ikke har full myndighet til å inspisere lagring eller transport av atomvåpen.
Regjeringen avviser at norsk eiendom er underlagt amerikansk kommando. Statssekretær Marte Gerhardsen har uttalt at «det omforente området på Setermoen vil fortsatt være en norsk leir og et norsk skyte- og øvingsfelt» og at amerikanske styrker ikke kan «ta seg til rette». Jurisdiksjonen er imidlertid komplisert: Avtalen inneholder egne regler om blant annet straffemyndighet og skattefritak for amerikansk personell.
Imidlertid kan det være liten tvil om at avtalen som foreligger, utgjør et historisk brudd med basepolitikken i Norge. Under den kalde krigen hadde Norge en erklæring fra 1949 om at fremmede styrker ikke skulle stasjoneres permanent på norsk jord i fredstid. USA hadde lagret tungt utstyr for en marinebrigade i Trøndelag, men ingen permanente baser.
Dagens SDCA-avtale representerer et markant brudd: Amerikanske styrker kan nå operere på permanent basis fra norske områder, og avtalen er ikke tidsbegrenset.
Frp har vært en ivrig forsvarer av avtalen fordi Norge angivelig skulle være avhengig av alliert støtte. Spørsmålet er om slike baser styrker eller svekker norsk sikkerhet, noe det finnes ulike synspunkter på. Kritikerne av avtalen peker på at Norge har gitt fra seg reell kontroll over sentrale militære områder – uten at Stortinget har fått full innsikt i hva amerikanerne faktisk lagrer og planlegger.
