Titten Tei Ine Eriksen Søreide. Hun fikk tilnavnet da hun var 26 år gammel etter et oppslag i Dagbladet.
Titten Tei Ine Eriksen Søreide. Hun fikk tilnavnet da hun var 26 år gammel etter et oppslag i Dagbladet.

Søreides mistankemaskin

Marxistisk tanketomhet fra Høyre-lederen.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Av Svein Gustav Wilhelmsen, først publisert på X.

Kritiske stemmer stemples nok en gang av Høyre-leder Ine Eriksen Søreide som «russisk påvirkning». Dette er blitt et tilbakevendende tema hos Søreide, og denne gangen snakker hun uttrykkelig om «kritiske kommentarer» som publiseres i Høyres kommentarfelt og knytter disse til mistanke om russisk påvirkning.

Søreide spesifiserer ikke hvilke kommentarer, hvilke kontoer eller hvilke konkrete kjennetegn som begrunner mistanken utover å påpeke en økning i antallet kommentarer og sin egen vurdering av at innholdet ser «automatisert» ut. Mistanken bygger altså på egne observasjoner og vurderinger, uten noen som helst framlagt dokumentasjon som gjør det mulig å etterprøve påstandene.

Jeg vil vise hvordan Søreides russer-stempling av kritikere skaper en illusjon, og hvordan den samme uholdbare logikken som ligger til grunn for stemplingen kan gjenfinnes i blant annet marxismen og kritisk teori, og hos Freud og Nietzsche.

La oss først se på to av Søreides ferskeste uttalelser i VG:

«Høyre merker det i kommentarfeltene våre: En kraftig økning i kritiske kommentarer som ser ut til å ha som motiv å splitte befolkningen. Det ser ut som det er AI og roboter som lager dem.» «Det skjer rett foran øynene våre, på mobilen vår, hver eneste dag – uten at vi nødvendigvis skjønner at vi blir påvirket.»

Det Søreide gjør her er ingenting annet enn trylleri, men dessverre ikke av den gode, underholdende sorten. Du forledes inn i en illusjon, et luftslott, som du fort vekk kan ende opp med å tro at er virkelig – uten at det finnes noen ting påvist virkelig der inne.

Søreides trylletriks er at hun fisker fram skjulte krefter og fremmede makter fra hatten sin. For lettere å forstå hvordan trylletrikset fungerer, skal vi først se på noen illustrative eksempler fra marxismen, kritisk teori, Freud og Nietzsche.

Eksemplene viser en bestemt form for mistankens logikk som kan finnes innenfor disse filosofiske og psykologiske tradisjonene, og som også kan gjenfinnes i Søreides utspill.

1. Marxisme

Du: «Jeg har valgt jobben min selv og føler meg fri.»

Marxisten: «Du tror du velger fritt, men du må selge arbeidskraften din for å overleve. Det er kapitalismens produksjonsforhold som setter rammene for valgene dine. Slik bidrar du til å opprettholde systemet du er underlagt.»

2. Kritisk teori

Du: «Jeg ser på favorittserien min fordi jeg liker den. Det er min egen smak.»

Den kritiske teoretikeren: «Du tror smaken er din egen, men kulturindustrien former både hva du ønsker og hva du får velge mellom. Selv når du føler at du velger fritt så følger du mønstre systemet har skapt, og du bidrar til å opprettholde dem.»

3. Freud og psykoanalysen

Du: «Jeg valgte dette yrket fordi jeg verdsetter orden og struktur.»

Freudianeren: «Du tror valget bygger på fornuft og egne verdier, men behovet for orden kan være drevet av ubevisste konflikter fra barndommen. Det du opplever som en bevisst beslutning, kan være en rasjonalisering av krefter du ikke kjenner.» ‘

4. Nietzsche

Du: «Jeg tror på godhet, ydmykhet og å sette andre foran meg selv.»

Nietzscheaneren: «Du tror verdiene dine uttrykker ren godhet, men de kan springe ut av ressentiment: de maktesløses nag mot de sterke. Ved å gjøre svakhet til dyd får de makt gjennom moralen. Det du opplever som godhet, kan dermed være en skjult vilje til makt.»

Arkitekturen i Søreides illusoriske luftslott

I hvert eksempel møter vi det samme mønsteret og den samme underliggende logiske strukturen: Ditt eget perspektiv avskrives, og det du genuint opplever at du tenker og føler degraderes til et mulig overflatesymptom eller en dekkhistorie.

Dine egne tanker og handlinger forklares som mulige produkter av produksjonsforholdene (Marx), kulturindustrien (kritisk teori), det ubevisste (Freud) eller ressentiment/vilje til makt (Nietzsche). Det postuleres skjulte krefter og mekanismer som mulige forklaringer på dine tanker, meninger, motiver og handlinger som noe annet enn dine egne.

Mistanken alene er nok til å undergrave din autoritet over din egen selvforståelse. Du strippes for personlig «agency», og blir i stedet et medium eller et verktøy for krefter som befinner seg bakenfor bevissthetens tåkeheim.

Det fiffige er at du selv ikke nødvendigvis behøver å se disse kreftene. Det er illusjonisten og luftslottets arkitekt som uansett besitter evnene og metodene som er nødvendige for å oppnå privilegert kunnskap om dem. Du trenger ikke å se at du er påvirket av Russland, Søreide kan se det for deg.

Du blir hverken hørt eller sett for den du er – et menneske med en egen stemme og egne meninger. I stedet viskes du ut og «overskrives» av en alternativ versjon av deg, en dobbeltgjenger, med andre motiver enn de du selv uttrykker.

Du defineres ikke lenger av deg selv, men av Søreides fortelling om deg og dine motiver: I dag er du fiendens talerør, i morgen er du fiendens KI-robot som jobber på autopilot i Høyres kommentarfelt.

Så når du sier «Jeg ønsker at ting blir sånn og slik», blir ikke dette behandlet av Søreide som ditt selvstendige uttrykk, men som et symptom på hvordan andre påvirker og styrer deg. Og hvis du protesterer på noe av det, kan Søreide alltids forklare det med at du er styrt av andre enn deg selv.

En Kafka-prosess

Hva er grunnlaget som viser at Søreides konstruksjoner representerer en faktisk realitet hos kritikerne hun stempler, og ikke bare er produkter av hennes egne forestillinger og fantasi?

Det kan selvfølgelig påvises krefter i verden som potensielt kan ha innvirkning på ens tanker og holdninger. Men i hvilken grad slike krefter eventuelt har innvirket på en person, er ikke noe som lar seg måle eller bevise på grunnlag av observasjoner av kommentarer i sosiale mediers kommentarfelt.

Så hva er det som gjør at en økning i antallet kritiske kommentarer gir grunnlag for å tilskrive kommentarene russisk påvirkning? For alt vi vet kan det like gjerne skyldes at flere mennesker er uenige med Høyre.

Når Søreide heller ikke identifiserer hvilke ytringer og kommentarer som mistenkes for å være påvirket av Russland, blir det også umulig å avgjøre hvem anklagen faktisk gjelder, og på hvilket grunnlag.

Alt er uhyre vagt definert, såpass vagt at det blir uklart hvem som faktisk omfattes av mistanken. Enhver kritiker kan havne under diffuse mistanker om å jobbe for fienden. Ingen vet hvem som står under tiltale, hva de konkret anklages for, eller hvordan de skal kunne forsvare seg.

Hvordan skal noen kunne forsvare seg mot en anklage som hverken konkretiseres eller underbygges med noen former for bevis? Hvordan skal noen kunne motbevise anklager om at ens egne meninger skyldes en skjult påvirkning som ikke engang anklageren selv kan påvise?

Det er klart at Søreides påstander om russisk påvirkning uunngåelig ender i en Kafka-prosess. Det er vanskelig å forstå hvorfor Søreides subjektive konstruksjoner jevnlig vies såpass mye spalteplass i mediene. Det bidrar ikke til en opplyst offentlig debatt.

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.