Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Etter å ha overvintret på Gran Canaria i 5 måneder, fløy jeg fra Las Palmas 15. april og landet samme dag på Gardermoen. En fin tur uten problemer. Etter landing tok jeg bussen til hotellet, der jeg ba om vekking tidlig neste morgen. Kl. 07:10 gikk bussen bort til flyplassen, der jeg så skulle videre til Evenes med SK4082, et SAS-fly som skulle skulle gå kl. 08:40.
Etter at kofferten var plassert på bandet, så var det bare å rusle bort mot sikkerhetskontrollen. Men der var det enormt med folk, og alt gikk som i sirup. Klokka gikk fort, og jeg begynte å bli litt nervøs for at dette ville ikke gå så bra. Hadde en stor ryggsekk som var litt ekstra tung. I den var det en del elektronikk, ladeledninger, 4 mobiltelefoner, en PC, 2 laptopper og diverse andre ting som jeg tenkte ville interessere diisse sikkerhetesfolka.
Og mine bange anelser slo til. Da det endelig var min tur til å begynne å grave ut alt dette fra ryggsekken, så var klokka blitt 08:18. Jeg tenkte at dette går neppe bra fordi interessen for alt jeg hadde med meg, den ble litt for stor, og tre ganger ble det kjørt gjennom X-ray maskinen.
Jeg sto der og forbante disse terroristene som dundret noen fly inn i de to tårna i New York den 11.septembr i 2001, for det var jo derfor at dette sikkerhetsregimet ble innført. Der sto jeg altså som en idiot og følte meg både tråkket og pisset på. Onde tanker passerte gjennom hodet mitt, og jeg kunne ikke unngå å tenke på her på Gardermoen, der man blir man jo både ydmyket og trakassert.
For etter 911, da tok amerikanske myndighter i bruk «patriot act» altså «war on terrorism» der alle som har satt seg litt inn i dette, de visste at den kontrollerte rivingen av tvillingtårna, der de «fæle terroristene» jo er overalt, det stemte ikke med virkeligheten.
Ja, der sto jeg og følte meg som en slags terrorist, og som måtte passes på og kontrolleres. Ja tenkte også, at jo selvfølgelig, forsøker disse folka å ta kjærlig vare på min sikkerhet. Og for å beskytte og ta vare på meg. Mens jeg og mange andre står der som kveg, som skal inn på et slaktehus.
Og i en kø for å bli sjekket, der jeg hadde ei neggelsaks og noen milliliter aftershave, en tube tannkrem, og en kvart liter med vann. Samtidig ser jeg tydelig at her er det folk som liker seg i uniform og som liker å kommandere og bestemme og grafse både på meg alt de finner for mye av i hånbagasjen, noe som straks blir konfiskert. En jobb for psykopater og maktmennesker, og som egentliog er helt bortkasta og overflødig i forhold til sikkerhet.
Det er ikke mulighet i hele tatt å komme seg inn i cockpit for å overta kontrollen av flyet, noe vi fikk se den gangen et German Wing-fly ble ble styrtet i Pyreneene, for noen år siden. Da kapteinen var på do, og andrepiloten hadde klikket. Mens kapteinenn ikke hadde den minste mulighet til å komme tilbake i cockpit, der alle ombord ble drept.
Ganske tragisk og der det viste seg at det var 100% umulig å overta flyet for en mulig terrorist. Derfor er hele dette tullet de driver med i sikkerhetskontrollen helt på trynet, der disse tåpelige kostnadene, går videre til passasjerene med høyere billettpris.
Og der vi får kostnadene over skatteseddelen. Ja jeg reagerrte også på at Avinor trolig skulle spare penger den dagen i påskeuka, for der det var det altfor lite sikkerhetsfolk på jobb. Ja, i disse tider skal vi få en tilvenning, og slik som jeg følte det den dagen, en tilvenning til det å kues skal nå bli helt normalt. For snart kommer check-points og ansiktgjenkjennelse, bare man skal gå på et offentlig toalett. Gud bedre for ei framtid…
Men da jeg endelig hadde fått på meg bootsen, beltet, klokka og capsen og slapp unna dette marerittet, og skulle springe mot gaten, så var SK4082 fjernet fra den store tavla. Der jeg bare måtte innse at tida ikke strakk til. Hadde jo håpet at jeg ville få meg et nytt fly, og det fikk jeg også av hyggelid dame som satt i informasjonen hos SAS.
Jeg forklarte henne situasjonen, og hun syntes det var leit. Men etter å ha tatt en telefon til sin superviser, så fikk jeg klar beskjed om at jeg nok måtte betale for en ny billett, der hun booket meg inn på SK4086 som skulle gå kl. 10:55 – Og der jeg bare måtte fram med VISA-kortet for å betale den nette sum av Kr. 2.639,- Men fikk i alle fall en gratis kopp kaffe for tort og svie.
Og mens jeg satt og slappet av, drakk kaffe og spiste litt frokost, så ringer telefonen. Han som ringer, han snakket og var helt i hundre. Han hadde nyheter til meg, ja der han hadde lest at nå var bedraget om 11.september 2001 endelig avdekket. Alt var nemlig planlagt og arrangert, der myndighetene sjøl var involvert. Helt uttolig å sitte der å høre hva han fortalte meg, bare en halv time etter at jeg sjøl sto i denne køen og forn
bannet de som hadde stått bak 911. Jeg fikk gåsehud og det jeg hadde hatt mistanke til i mange år, det fikk jeg bekreftet nå.
Til denne dag påberoper jeg meg ingen kunnskap om hvem som egentlig stod bak, eller hva som egentlig skjedde. Men det hindrer meg ikke i å mene at historien vi ble og blir for fortsatt servert – er feil og ei stor løgn. Påviste og beregnede fakta var svada og rent eventyr.
Når de to store tårna raste sammen, så kunne min gode venn fortelle at forstøvningen ned til den observerte kornstørrelsen etter kollapsen av all betongen i tårna krevde 1000 ganger mer energi enn den potensielle energien som bygningenes masse hadde mens de fortsatt sto. Tårnene kollapser med større akselerasjon en tyngdens akselerasjon. Ren fysikk og matematikk. Og verdens største massemord, forsikringssvindel og bedrag.
Ja derfor må passasjerene som skal ut å fly bli minnet om denne grusomme gjerningen år etter år, og der dette skal holdes hemmelig i 60-70 år.
Tidligere fra Amund Garfors.
Les også på Uten Filter: 11. september 2001, en kjempeboost for det militærindustrielle kompleks.
