Uten Filter har tidligere skrevet om saker hvor nordmenn utsettes som svindel over telefon eller internett.
Typisk blir eldre mennesker, med begrensede datakunnskaper, ringt opp av slu gjerningsmenn som forteller at de er deres bankforbindelse eller politiet, og ber dem utlevere passord og koder.
Og vanligvis er det de som har mottatt beløpene i nettbanken sin som dømmes ettersom det finnes et dokumentspor. Andre bakmenn slipper dessverre ofte unna.
Uten Filter har tidligere skrevet om en avsagt dom fra Østre Innlandet tingrett 6. februar 2025. I den saken hadde en frekk utenlandsk svindler tilranet seg store verdier. Tapene i saken tilhører både en privatperson og en bedrift.
Den domfelte i denne saken, som ble dømt for å ha mottatt utbytte fra noe han forsto eller må ha forstått var kriminell virksomhet, het Motaman Abdalla Osman Abdalla (født 2005). Han er norsk statsborger, med uklart bosted. Han anmeldte også i etterkant Uten Filter for å ha skrevet om han – en anmeldelse som selvfølgelig ble henlagt.
I en dom fra Follo og Nordre Østfold Tingrett avsagt 06.05.2025 er Aras Dilgesh Mashko dømt for lignende forhold.
Han var satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 337 bokstav a: for å ha ytet bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å overføre, konvertere, avhende eller investere det.
Grunnlaget er at han ved en anledning stilte han sin konto i Sbanken til disposisjon for mottak av 140.000 kroner som var utbytte fra en straffbar handling. Samme dag foretok han følgende utgående transaksjoner fra samme konto til diverse personer. Ved en annen anledning mottok han på sin konto i Sparebank 1 Østlandet kroner 98.449 som var utbytte fra en straffbar handling.
Videre var han tiltalt for brudd på straffeloven § 332 for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av straffbar handling.
Grunnlaget er at han i 2024 mottok han på sin bankkonto i SpareBank 1 Sørøst-Norge kroner 11.700 som var utbytte fra en straffbar handling.
Hovedforhandling ble holdt 24. april 2025. Tiltalte møtte og erklærte seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.
Retten mottok forklaring fra to vitner.
Under hovedforhandlingen ble posten med de mindre beløpene frafalt.
Aktor la ned påstand om at tiltalte frifinnes på dette punktet og dømmes for to overtredelser av straffeloven § 337 til fengsel i 45 dager.
Videre la aktor ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale til offeret i saken skadeserstatning på kr 140.000, og at han idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.
Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Retten vurderte saken slik at følgende er bevist: Offeret i den første posten ble 7. november 2023 lurt av noen som utga seg for å være fra politiet og Nordea bank til å overføre eller gi tilgang til å overføre totalt kr 1.000.000 ut fra sin bankkonto. Av disse pengene ble kr 140.000 overført til tiltaltes konto i Sbanken. Kort tid senere samme dag ble totalt kr 139.641 overført fra tiltaltes konto til ulike mottakere gjennom flere overføringer:
Retten finner det bevist at pengene som ble overført til tiltaltes konto stammet fra en straffbar handling i form av bedrageri, og at transaksjonene til og fra tiltaltes konto ble foretatt for å sikre utbyttet av den straffbare handlingen. Dette er heller ikke bestridt.
Ved bevisvurderingen har retten lagt til grunn deler av tiltaltes forklaring, vitneforklaring fra politibetjenten som gjorde den innledende etterforskningen av bedrageriet, og transaksjonsrapporter fra offeret og tiltaltes kontoer.
Aras Dilgesh Mashko forklarte at «han ikke var klar over transaksjonene og at han må ha vært utsatt for identitetstyveri/misbruk av BankID ved at noen andre overførte penger inn og ut av hans konto.
Retten fester ikke lit til tiltaltes forklaring om dette. Det vises til at det ikke er noen holdepunkter i saken for at andre har hatt tilgang til tiltaltes BankID. Det vises også til at det ikke er vist til noen reelle alternative måter transaksjonene ut fra tiltaltes konto kan ha blitt utført annet enn ved bruk av tiltaltes BankID.
Tiltalte forklarte for retten at han ikke har gitt bort eller mistet BankID-passordet sitt, at han ikke bruker kodebrikke til BankID, og at han ikke har mistet mobiltelefonen sin. Videre forklarte tiltalte at han ikke mistenker at han har vært utsatt for tyveri av BankID, mobil eller lignende. Det er heller ingen holdepunkter for at noen andre har hatt tilgang til tiltaltes BankID, passord eller mobil».
Retten uttaler: «Videre vises det til at tiltalte har forklart at han oppdaget transaksjonene samme dag som de skjedde, ved at han fikk beskjed fra banken om at kortet hans var sperret på grunn av transaksjonene. Han gjorde imidlertid ingenting annet enn å snakke med banken, og han opprettet deretter konto i en annen bank for å kunne motta lønn og lignende.
Etter rettens syn er det lite troverdig at tiltalte fikk beskjed om at noen hadde misbrukt hans konto og at kontoen derfor ble sperret, og at han slo seg til ro med dette uten å anmelde forholdet eller foreta seg noe annet».
I den påfølgende perioden skal også Aras Dilgesh Mashko ha oppdaget at noen tok lønnen hans fra kontoen hans 3–4 måneder på rad. Likevel anmeldte han ikke forholdet før etter at han var i avhør hos politiet, flere måneder senere. Det eneste han foretok seg var å snakke med banken.
Retten mener at det er lite troverdig at tiltalte var klar over at noen hadde misbrukt kontoen hans til å foreta transaksjoner og til å ta lønnen hans i flere måneder, uten at han foretok seg noe mer enn å snakke med banken.
Dette gjelder i særlig grad fordi tiltalte ifølge egne opplysninger har en månedslønn på 22–24.000 etter skatt og andre ingen vesentlige midler. Det er heller ikke fremlagt bevis som underbygger forklaringen om at tiltaltes lønn ble tatt ut av kontoen hans».
Og videre uttaler retten: «Tiltalte har vist til at det er opprettet en konto i Sparebank 1 Østlandet med tiltaltes navn, men med noen andres adresse. Retten viser også her til at det ikke er holdepunkter i saken for at noen andre har hatt tilgang til tiltaltes BankID og at det ikke er noen reelle alternative måter kontoen kan ha blitt opprettet annet enn ved bruk av tiltaltes BankID. Retten mener dermed at det kan utelukkes at noen andre har opprettet den aktuelle kontoen, selv om det er registrert en annen adresse enn tiltaltes».
Retten konkluderer på denne bakgrunn slik: «Etter rettens syn fremstår forklaringen som oppkonstruert i et forsøk på å underbygge at noen andre har hatt tilgang til tiltaltes konto».
Retten mener altså at Aras Dilgesh Mashko sin forklaring om at han ikke visste om transaksjonene, kan utelukkes. Retten finner det bevist at tiltalte gjennomførte transaksjonene og/eller stilte sin konto til disposisjon for gjennomføringen av transaksjonene, og at han forsto, eller i det minste holdt det som mest sannsynlig, at pengene stammet fra straffbare forhold.
Med andre ord: Tiltalte handlet forsettlig. Forholdet utgjør en overtredelse av straffeloven § 337 bokstav a. Vilkårene for straff er oppfylt.
Tilsvarende prosesser er også beskrevet med tanke på det andre punktet som Aras Dilgesh Mashko domfelles for. Det nevnes at penger har gått ut fra kontoen i tiltaltes navn til en kryptobørs. Her hadde tiltalte den forklaringen at han ikke har opprettet noen bankkonto i Sparebank 1 Østlandet som pengene ble overført til, og at han ikke er kjent med opprettelsen av bankkontoen eller transaksjonene på kontoen.
Dette ser retten bare bort fra, ut fra de holdepunktene som ble nevnt ovenfor. Retten skriver: «Det vises til at det ikke er noen holdepunkter for at noen andre enn tiltalte har hatt tilgang til hans BankID. Det vises også til at det ikke er noen reelle alternative måter kontoen kan ha blitt opprettet og transaksjonene utført annet enn ved bruk av tiltalte sin BankID».
Derfor finner retten det bevist at tiltalte gjennomførte transaksjonene og/eller stilte sin konto til disposisjon for gjennomføringen av transaksjonene, og at han forsto, eller i det minste holdt det som mest sannsynlig, at pengene stammet fra straffbare forhold.
For straffeutmålingen skriver retten at det på grunnlag av to tilfeller av hvitvasking (tiltalen post I a og b) av totalt kr 238.449 er nødvendig å utmåle straff for Aras Dilgesh Mashko. Påtalemyndigheten har foreslått en straff på fengsel i 45 dager.
Det bemerkes at allmennpreventive hensyn gjør seg særlig gjeldende ved fastsettelse av straff for økonomisk kriminalitet. Hvitvasking av midler fra en straffbar handling er vanskelig å oppdage og er et nødvendig ledd i den kriminelle virksomheten for at bakmennene skal kunne disponere over utbyttet. Dette er svært samfunnsskadelig, som taler for en streng reaksjon.
Likevel er norsk rettspraksis slik at «riktig utgangspunkt for straffen i denne saken er på rundt 75–90 dager fengsel» samt at «det skal gjøres fradrag for lang saksbehandlingstid».
Det heter også i dommen at denne «saken er en del av et større kompleks som har krevd mer omfattende etterforskning. Retten mener likevel at saken har blitt for gammel og at dette ikke skal gå utover tiltalte. Den lange saksbehandlingstiden er særlig belastende for tiltalte på grunn av hans unge alder».
Dermed settes straffen for Aras Dilgesh Mashko til 45 dager fengsel.
Aras Dilgesh Mashko dømmes videre til å betale kr 140.000 i skadeserstatning til offeret i saken. Han har ikke fått erstattet pengene sine på en annen måte.
Dommen er enstemmig.
