Den amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan i august 2021, under president Joe Bidens administrasjon, har blitt beskrevet som en av de mest katastrofale utenrikspolitiske feilene i moderne amerikansk historie.
Prosessen, som skulle markere avslutningen på USAs 20-årige tilstedeværelse i landet, endte i kaos, tap av menneskeliv og en betydelig styrking av Taliban og andre terrorgrupper. Denne artikkelen utforsker hendelsene som ledet opp til tilbaketrekningen, konsekvensene av de politiske og militære beslutningene, og den langsiktige trusselen mot global sikkerhet som følge av dette.
Med utgangspunkt i rapporter, som den fra The Gateway Pundit, samt andre kilder, vil vi analysere hvordan tilbaketrekningen ikke bare svekket USAs posisjon på den globale scenen, men også etterlot enorme mengder militært utstyr i hendene på fiendtlige aktører.
Bakgrunn: En 20-årig krig
USAs engasjement i Afghanistan begynte i oktober 2001 som en respons på terrorangrepene 11. september, utført av al-Qaida. Målet var å ødelegge al-Qaidas baser og fjerne Taliban-regimet, som ga terroristene ly. Gjennom to tiår investerte USA over 2 billioner dollar i krigen, med betydelige kostnader i menneskeliv – over 2.400 amerikanske soldater og titusenvis av afghanske sivile og soldater mistet livet.
Til tross for innsatsen, klarte aldri USA å bygge en stabil afghansk stat. Korrupsjon, svake institusjoner og en motstandsdyktig Taliban-bevegelse undergravde målene.
I februar 2020 inngikk Trump-administrasjonen en avtale med Taliban i Doha, Qatar, som forpliktet USA til å trekke tilbake alle styrker innen mai 2021, i bytte mot at Taliban ikke angrep amerikanske mål og forhandlet med den afghanske regjeringen.
Tilbaketrekningens kaos
Biden-administrasjonen besluttet å utsette fristen for tilbaketrekning fra mai til august 2021, men planleggingen og gjennomføringen var preget av inkompetanse. I stedet for en gradvis og kontrollert prosess, ble tilbaketrekningen gjennomført i all hast, uten tilstrekkelig koordinering med allierte eller den afghanske regjeringen. Resultatet var en rask kollaps av de afghanske sikkerhetsstyrkene, som USA hadde brukt milliarder på å trene.
Den 15. august 2021 tok Taliban kontroll over Kabul, hovedstaden, nesten uten motstand. Den afghanske presidenten Ashraf Ghani flyktet fra landet, og bilder av desperate afghanere som klamret seg til amerikanske militærfly på vei ut av Hamid Karzai internasjonale lufthavn sjokkerte verden. Den amerikanske ambassaden ble evakuert i all hast, og tusenvis av amerikanere og afghanske allierte ble etterlatt i en farlig situasjon.
This will be the defining moment of Joe Biden's one term presidency.
— 𝗡𝗶𝗼𝗵 𝗕𝗲𝗿𝗴 ♛ ✡︎ (@NiohBerg) July 22, 2024
Biden's catastrophic withdrawal from Afghanistan marked the beginning of the end, with no recovery to be found.
4 years of incompetency and failure.pic.twitter.com/NhDia1vjry
En av de mest tragiske hendelsene skjedde 26. august, da en selvmordsbomber fra ISIS-K angrep Abbey Gate ved flyplassen i Kabul, og drepte 13 amerikanske soldater og over 170 afghanske sivile.
Angrepet understreket den manglende sikkerheten og etterretningen under evakueringen. Totalt ble over 120.000 mennesker evakuert, men mange afghanere som hadde jobbet med USA og deres allierte ble etterlatt, utsatt for Talibans hevn.
Militært utstyr overlatt til Taliban
En av de mest alvorlige konsekvensene av tilbaketrekningen var at enorme mengder amerikansk militært utstyr ble etterlatt og falt i hendene på Taliban. Ifølge en rapport fra Special Inspector General for Afghanistan Reconstruction (SIGAR), ble utstyr verdt minst 7 milliarder dollar forlatt, selv om noen estimater, som de fra The Gateway Pundit, hevder verdien kan være så høy som 85 milliarder dollar.
Blant utstyret som ble etterlatt var:
- 600.000+ håndvåpen, inkludert M16-rifler, M249 maskingevær og M24 snikskytterrifler.
- 75.989 kjøretøy, inkludert 2000 pansrede Humvees og MRAPs.
- 167 fly, inkludert 33 UH-60 Black Hawk-helikoptre og 23 A-29 angrepsfly.
- Millioner av ammunisjonsrunder, inkludert 20,15 millioner 7,62 mm og 9 millioner .50-kaliber runder.
- Avansert teknologi, som nattsynsenheter, droner og kommunikasjonsutstyr.
Taliban har senere brukt dette utstyret til å styrke sin militære kapasitet. Videoer publisert av Taliban viser dem paradere med amerikanske våpen og kjøretøy, og noen rapporter indikerer at de har reparert over 300 kjøretøy for bruk.
Videre har Taliban solgt våpen til globale terrornettverk, inkludert al-Qaida, ISIS-K og Tehreek-e-Taliban Pakistan, noe som har økt trusselen mot regional og global sikkerhet. En BBC-undersøkelse anslår at en halv million våpen er sporløst forsvunnet, enten solgt eller smuglet ut.
Biden’s Blunder, the Taliban, and U.S. Weapons: Trump Wants Them Back
— The Gateway Pundit (@gatewaypundit) May 13, 2025
READ: https://t.co/rsFU950VT0 pic.twitter.com/awWauMu6xr
Politiske og strategiske feil
Biden-administrasjonen har blitt kritisert for flere kritiske feil i planleggingen og gjennomføringen av tilbaketrekningen. For det første ble beslutningen om å trekke tilbake alle styrker tatt uten tilstrekkelig konsultasjon med allierte eller den afghanske regjeringen.
NATO-allierte, som Storbritannia og Tyskland, uttrykte frustrasjon over mangelen på koordinering. For det andre undervurderte administrasjonen Talibans evne til å ta kontroll over landet så raskt, til tross for advarsler fra etterretningstjenester.
En rapport fra Reuters avslørte at amerikanske militære ledere hadde bedt om en større rolle i evakueringen uker før Kabul falt, men ble ignorert av Biden-administrasjonen. Denne forsinkelsen bidro til kaoset på bakken.
Videre ble Bagram flybase, en strategisk viktig militærbase, forlatt uten at utstyret ble ødelagt eller sikret, noe som gjorde det enklere for Taliban å ta kontroll over våpenlagrene.
Biden selv har forsvart tilbaketrekningen, og hevdet at han arvet en umulig situasjon fra Trump-administrasjonen. I en tale 31. august 2021 sa han at tilbaketrekningen var en «ekstraordinær suksess» på grunn av antallet evakuerte. Men denne påstanden har blitt møtt med skepsis, spesielt gitt de menneskelige og strategiske kostnadene.
Konsekvenser for global sikkerhet
Tilbaketrekningen har hatt vidtrekkende konsekvenser. For det første har Talibans tilbakekomst styrket moralen til globale jihadistgrupper. Al-Qaida har igjen fått et trygt tilfluktssted i Afghanistan, og en SIGAR-rapport fra 2024 bekreftet at rundt et dusin senior al-Qaida-ledere opererer der. ISIS-K har også økt sine aktiviteter, som vist ved angrepet ved Abbey Gate.
For det andre har tilbaketrekningen svekket USAs troverdighet som en global leder. Allierte stiller spørsmål ved USAs evne til å håndtere komplekse kriser, og land som Kina og Russland har utnyttet situasjonen til å styrke sin innflytelse i Afghanistan. Kina har for eksempel akseptert en Taliban-utsending som ambassadør, noe som signaliserer en pragmatisk tilnærming til å utnytte Afghanistans mineralressurser.
For det tredje har etterlatelsen av militært utstyr skapt en langsiktig trussel. Våpnene som nå er i Talibans hender, eller solgt til andre terrorgrupper, kan brukes i angrep mot vestlige mål eller i regionale konflikter. Tidligere SIGAR-leder John Sopko har advart om at kostnadene ved å ikke gjenvinne utstyret kan være enorme for nasjonal sikkerhet.
Trump og kravet om å gjenvinne utstyret
Trump har uttalt at han er villig til å betale for utstyret hvis nødvendig, men at det må tilbake til USA. Taliban har imidlertid avvist kravet, og deres talsmann Zabihullah Mujahid har erklært at våpnene tilhører den afghanske staten og vil bli brukt til å «forsvare landet.»
American cars and hummer left behind in Afghanistan and trump want to have them back 🤦🏻♂️ pic.twitter.com/IDDXuS2hWb
— Ahmad Wais rahimi (@ahmadwaisrahimi) March 26, 2025
Trump har også brukt tilbaketrekningen som et politisk våpen, og anklaget Biden for å ha «overgitt» Afghanistan til terroristene. Hans administrasjon har signalisert en tøffere linje mot Taliban, inkludert mulige sanksjoner og press for å isolere dem diplomatisk. Samtidig har Trump-administrasjonen hatt suksess med å forhandle frem løslatelsen av amerikanske fanger, som George Glezmann, som ble holdt av Taliban i over to år under Biden.
Konklusjon
Biden-administrasjonens tilbaketrekning fra Afghanistan i 2021 var en katastrofe som kunne vært unngått med bedre planlegging og lederskap.
Kaoset i Kabul, tapet av menneskeliv, og etterlatelsen av milliarder av dollar i militært utstyr har styrket Taliban og andre terrorgrupper, samtidig som det har svekket USAs globale posisjon.
Konsekvensene av disse feilene vil fortsette å hjemsøke regionen og verden i årene som kommer. Mens Trump-administrasjonen nå forsøker å håndtere arven etter tilbaketrekningen, står det klart at tilliten til amerikansk lederskap har fått en varig knekk.
Kilder:
- The Gateway Pundit: «Biden’s Blunder, the Taliban, and U.S. Weapons: Trump Wants Them Back«
- Special Inspector General for Afghanistan Reconstruction (SIGAR), kvartalsrapport, 2024
- PolitiFact: «No proof Biden left Taliban $80B in weapons»
- Reuters: «Pro-Trump news site targets election workers»
- BBC Investigation on unaccounted U.S. weapons, 2024
- The Gateway Pundit: «Taliban Defies Trump: Will Keep $7 Billion in Military Gear»
- The Gateway Pundit: «UPDATE: Biden’s Gift to Taliban Included 110 Helicopters»
