Disse pumpes ut kontinuerlig via behjelpelige og sympatiserende hovedstrømsmedier for å skape opinionsbølger over hele verden.
Falske bilder og videoer fra Gaza fortsetter å spre seg på sosiale medier, med mål om å sverte Israel og skape internasjonal motstand mot landet. [1]
En typisk video viser en mann som later som han holder et dødt barn i armene, mens han gjentar scenen flere ganger med små endringer i klær og omgivelser. [1]
Should be nominated for the Academy Award. pic.twitter.com/3djGYMNLDa
— Lars Harnisch (@LarsHarnisch) October 30, 2024
Den «døde» gutten på bildet i midten klør seg på foten.
Slike manipulerte bilder og videoer, ofte referert til som «Pallywood», har blitt en gjentagende taktikk for å spre desinformasjon om konflikten i Gaza. [2]
Under Gaza-krigen har konspirasjonsteorier om at palestinere bruker «krise-skuespillere» blitt virale, og termer som «Pallywood» brukes ofte for å avfeie palestinsk lidelse. [2]
Israelske diplomater, som Ofir Gendelman, har aktivt delt klipp som angivelig viser at palestinere fabulerer videoer, og kaller det for eksempler på «Pallywood». [2]
I november 2023 sirkulerte Gendelman et klipp fra en libanesisk kortfilm, som han hevdet var bevis på at palestinere laget falske videoer. [2]
Slike handlinger har ført til økt anti-muslimsk hatprat og har blitt kritisert som en del av en bredere desinformasjonskampanje. [2]
Under den pågående konflikten i Gaza har situasjonen eskalert, med Hamas som nylig kunngjorde at de vil løslate den amerikansk-israelske fangen Edan Alexander, samtidig som de bekrefter direkte samtaler med USA. [3]
En rapport advarer om at alle 2,1 millioner mennesker i Gaza-stripen er i kritisk fare dersom den israelske blokaden fortsetter. [3]
Manipulerte bilder og videoer har også blitt brukt til å spre feilinformasjon om andre aspekter av konflikten, som angivelige angrep og ofre, noe som kompliserer det internasjonale bildet av situasjonen. [4]
Konservative observatører peker på at slik desinformasjon undergraver tilliten til medier og internasjonale organisasjoner, og kaller det for en bevisst strategi for å manipulere opinionen. [1][2]
Eksperter advarer om at spredningen av falske bilder og videoer ikke bare skader Israels omdømme, men også forverrer den humanitære krisen ved å distrahere fra reelle behov og lidelser. [2][3]
Kilder:
