Det er mange år siden norske lønnsmottagere har hatt en reell oppgang i inntekten. Dette er imidlertid ikke tilfelle i alle europeiske land. Ungarn er et eksempel på land hvor pilene peker oppover.
I mars 2025 var bruttogjennomsnittslønnen for heltidsansatte 714.400 HUF (20.500 norske kroner), og nettogjennomsnittslønnen var 490.400 HUF (14.100 kroner). Brutto gjennomsnittslønn økte med 8,5 prosent, eller 56.000 HUF, mens netto gjennomsnittslønn økte med 8,4 prosent, og reallønnen var 3,5 prosent høyere enn året før, kunngjorde det statistiske sentralbyrået (KSH) tirsdag, forteller Remix News.
Median bruttolønn var 550.000 HUF, og median nettolønn var 381.700 HUF, noe som oversteg de samme periodene året før med henholdsvis 8,6 prosent og 8,3 prosent. I mars kan den gjennomsnittlige bruttolønnen (uten bonuser, belønninger og månedlige særtillegg) anslås til 648.700 HUF, noe som er 8,4 prosent mer enn i samme periode året før.
Reallønnen steg med 3,5 prosent, mens konsumprisene steg med 4,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
I januar-mars 2025 var den gjennomsnittlige bruttolønnen for heltidsansatte 680.400 HUF, og den gjennomsnittlige nettolønnen var 467.600 HUF. Den gjennomsnittlige bruttolønnen økte med 9,2 prosent, mens nettolønnen økte med 9,1 prosent sammenlignet med samme periode året før.
Økonomidepartementet reagerte på de siste nyhetene i en uttalelse: «Til tross for det kontinuerlige presset fra Brussel bruker ikke vår egen regjering Ungarns ressurser på Ukraina, men heller på å støtte den ungarske befolkningen, spesielt barnefamilier.
Regjeringen kjemper hele tiden for å utvide det økonomiske handlingsrommet for familier, og det er derfor den gjennomfører det største skattereduksjons-programmet i Europa. Regjeringens mål er at ungarske familier skal få merke effekten av stigende lønninger og skattelettelser i egen lomme, og derfor kjemper den kontinuerlig mot uberettigede prisøkninger med den utvidede marginreduksjonen.»
Reallønningene har økt kontinuerlig i mer enn halvannet år, noe som har forbedret den økonomiske situasjonen til familiene betydelig.
Sándor Czomba, statssekretær med ansvar for sysselsettingspolitikk, fremhevet at sammenlignet med 2010 har gjennomsnittslønnen mer enn tredoblet seg, mens minstelønnen har firedoblet seg. Han konstaterte at familiene har stadig mer penger å rutte med.
Regjeringen er opptatt av å styrke den økonomiske tryggheten til familiene ytterligere, og derfor gjennomfører den nå det største skattereduksjonsprogrammet i Europa.
Innenfor disse rammene vil spedbarnsomsorgsavgift, barnehageavgift og adopsjonsavgift være helt fritatt for personlig inntektsskatt fra og med juli i år, og fra 1. oktober vil mødre med tre barn, og deretter fra 1. januar 2026, vil mødre med to barn også få et livslangt fritak for personlig inntektsskatt i fire trinn; mødre under 30 år vil også få fullt fritak for inntektsskatt.
