Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kjetil Tveit, først publisert på hans Substack.
Det som for bare noen år siden ble ansett som klokt og realpolitisk fornuftig, stemples nå som ekstrem russisk propaganda.
Etter NRK Debatten tirsdag kveld, skrev Unge Høyres leder Ola Svenneby følgende på X:
«Jaja. Det er jo i alle fall greit å ha oversikt over kollaboratører på forhånd, dersom russerne skulle komme. #.debatten»
Svenneby vil ha «oversikten», sier han. Oversikt over hvem, til hvilken bruk? Hva vil han gjøre den dagen «russerne kommer» — med dem som argumenterte for diplomati nettopp for å unngå at de kom? Skal de straffes, interneres, sensureres?
Fører han allerede lister?
Det kan virke slik.
Det er synd for ham at den nye sivilbeskyttelsesloven glapp rett før påske. Hadde den blitt vedtatt, kunne «kollaboratørene» vært satt i tvangsarbeid i fredstid allerede til høsten — dersom Høyre vinner valget. Det var nettopp slik loven var rigget.
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg pekte på de totalitære elementene i forslaget, og sammenlignet det med Hitlers fullmaktslov fra 1933 – den som gjorde det mulig å avvikle demokratiet med loven i hånd.
Partiene trakk seg — ett etter ett — da de innså alvoret. Alle, bortsett fra Høyre.
La det synke inn.
Folkefienden
Folkefienden er ikke lenger en karakter i Ibsens stykke — han er i dag en professor ved universitetet i Sørøst-Norge: Glenn Diesen.
Han hevder følgende:
– At Russlands invasjon av Ukraina er et folkerettsbrudd.
– At Russland bør trekke seg ut og gi tilbake okkuperte områder.
– At dette ikke kommer til å skje, og at vestlig politikk må forholde seg til virkeligheten — ikke ønsketenkning.
Diesen har et realpolitisk syn som ligner på Kåre Willochs: At ved å ta Russlands sikkerhetsbekymringer på alvor, kunne krigen vært unngått.
Hva sa Willoch?
Dag og Tid siterte Kåre Willoch fra 2014:
«Jeg er betenkt over den vestlige verdens gjentatte mangel på respekt for andre samfunns interesser, meninger og holdninger. […] Natos østutvidelser gikk for langt. […] Når en skadet bjørn ligger rolig, er det ikke nødvendig å stikke den med et spyd.»
Willoch mente altså at det var uklokt å provosere Russland unødig. Han var ikke alene.
Thorbjørn Jagland
I Klassekampen 2023 uttalte tidligere statsminister Thorbjørn Jagland:
«Krigen i Ukraina kunne vært unngått hvis Vesten hadde tatt Russland på alvor.»
Han la til:
«Det er ikke et lett standpunkt å ta, fordi det har blitt opplest og vedtatt at den eneste løsningen var krig.»
Og videre:
«Det har vært flere muligheter til å integrere Russland i et samlet Europa og å forsikre russerne om at deres sikkerhetsinteresser ble tatt på alvor.»
Realpolitisk ekko? Absolutt. Fra Willoch og Jagland — til Diesen.
Og Jens Stoltenberg?
I 2023 sa Jens Stoltenberg selv i en video at krigen kunne vært unngått dersom NATO i 2021 hadde valgt å signere på Putins krav: at NATO ikke skulle utvides til Ukraina.
Willoch hadde i sin tid uttrykt håp om Stoltenbergs fredelige sinnelag da han ble NATO-sjef:
«Eg er glad for at Jens Stoltenberg nå er på veg inn som generalsekretær i Nato,» sa Willoch under Arendalsuka i 2014. […] skal ein unngå at krisa i Ukraina fører til ein ny kald krig, er det nødvendig å forstå korleis verda ser ut på den andre sida.»
Den åndsforlatte debatten
I Subjekt skrev Danby Choi at tirsdagens Debatten var åndsforlatt. Det er vanskelig å være uenig.
“Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide briljerte retorisk, men hun overbeviste nok ingen andre enn dem på eget lag. Det var dessuten vanskelig å holde tellingen over antallet personangrep hun fremmet.
Søreide anklaget motparten for ikke å ha noen argumenter, før hun fulgte opp med en sarkastisk kommentar om at det «ikke var noe i veien med Diesens selvbilde».
Eksemplene på ad hominem var mange: Man går etter mannen, ikke ballen.
På den ene siden: En professor, internasjonalt anerkjent, som argumenterer. På den andre: En tidligere utenriksminister som pisser i brønnen og later som hun vinner debatten.
Søreide opptrådte som om hun representerte noe hellig — som om hennes standpunkt var så opphøyd at det ikke trengte argumenter. Når mål helliger middelet, forsvinner argumentets kraft — og ekstremismen flytter inn.
Se Glenn Diesen i gårsdagens intervju hos Helge Lurås hvor de går gjennom tirsdagens debatt her.
Fra Willoch til listeføring
Denne autoritære tankegangen har nådd Unge Høyre, hvor lederen tydeligvis føler seg kallet til å kartlegge meningsmotstandere — folk som i realiteten mener det samme som Kåre Willoch — en mann som for få år siden ble ansett som selve inkarnasjonen av Høyres moralske ryggrad.
Det var på bakgrunn av denne utviklingen jeg laget illustrasjonen som viser Høyres forvandling — generasjon for generasjon:
Generasjon Moderat (Willoch) → Generasjon Røde Flagg (Søreide, Solberg) → Generasjon Blod i Gatene (Svenneby).
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:
Selv om jeg regner meg som konservativ — pass deg for den falske Høyre-vinden. Den er autoritær, totalitær — og den knebler frie ytringer.
Kåre Willoch hadde neppe passert sikkerhetssjekken i Unge Høyre i dag.
Det er ikke lenger Willochs konservatisme som rår i Høyre. Det er en ny ideologi – autoritær, rigid og farlig.
Så nei, det er ikke Diesen som har beveget seg. Det er Høyre som har gått seg vill.
Husk: Da det gjaldt «Hitler-loven» den 24 april i år, var Høyre det eneste partiet som aldri trakk seg.
