Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Føler du deg truet av dette utsagnet? Da er det ikke ytringsfriheten som er problemet – men ditt eget forhold til frihet.
Dette sitatet burde henge i redaksjoner, departementer, rettssaler – og på pauserommet hos PST.
Det minner oss om en innsikt som tidligere var selvsagt i samfunnsfag, presseetikk og statsvitenskap: At ytringsfriheten er selvregulerende.
At det frie ordskiftet ikke er en trussel mot demokratiet – men en forutsetning for det.
I dag er nettopp denne forståelsen – det som skiller demokratiet fra diktaturet – under angrep.
En ny ideologi har etablert seg, særlig i akademia, mediene og i PST – wokeideologien – som hevder at visse ytringer er farlige.
Gjerne fordi de kan krenke, utløse traumer eller til og med regnes som «vold», eller fordi de kan skade landet.
Dermed legitimeres også bruk av sosial, juridisk – eller i verste fall fysisk – makt mot dem som ytrer «feil».
Det paradoksale er at denne ukulturen ofte fremmes i ytringsfrihetens navn – men ender med å undergrave selve bærebjelken i et liberalt demokrati.
PST er en del av statens voldsmonopol.
Når etterretningstjenesten blir woke og begynner å operere med begreper som «skadelig påvirkning» og «utenlandske narrativer» – uten klare juridiske grenser – da bør det gå både alarm og nødbrems.
Wokeister skal ikke forvalte voldsmonopol. Det er et ansvar for voksne.
For er det ikke nettopp dette Brynjar Østgård advarer mot? At anstendige og demokratisk anlagte borgere aldri skal behøve å frykte ytringsfriheten?
I England fengsles nå lovlydige borgere i hopetall – for ytringer på sosiale medier.
Samtidig lar politiet være å etterforske og oppklare alvorlig kriminalitet.
– Det kan da ikke stemme? sier du kanskje.
Jo. Det stemmer. Like mye som at Joe Biden var tydelig kognitivt svekket under sitt presidentskap. Det er bare det at slike ting sjelden når norske nyhetskanaler.
Diktaturet sniker seg ikke lenger inn bakveien. Det banker på døren – med loven i hånd.
Sitatet under her er hentet fra et nylig Facebook-innlegg av advokat og tidligere dommer Brynjar Østgård – og det treffer nåtiden midt i solar plexus.
