Bilde: Fra Mariehamn på Åland utenfor Sverige.
I en tid preget av globalisering og økt migrasjon, har debatten om innvandringspolitikk blitt stadig mer polarisert.
Mens noen argumenterer for en åpen og inkluderende tilnærming, advarer andre om de potensielle risikoene som følger med liberal innvandring, spesielt når det gjelder nasjonal sikkerhet og kulturelle utfordringer.
En fersk uttalelse fra Tom Homan, USAs «grense-tsar» under president Donald Trump, har igjen satt søkelyset på disse bekymringene.
Homan sier at USAs tidligere president Joe Bidens liberale innvandringspolitikk har skapt en situasjon der et stort terrorangrep er nært forestående. Han peker på manglende grensekontroll og utilstrekkelig kontroll av migranter som en direkte årsak til denne trusselen.
Homan 'convinced' US will see major terror attack because of Biden's lax border policieshttps://t.co/pR8rHn8Agb
— Ric Ze Duck (@RicZeDuck) June 3, 2025
En økende sikkerhetstrussel
Homan, som er utnevnt til å lede Trumps massedeportasjonsplan, uttalte i et intervju med Fox News, at han er «overbevist om at noe kommer» med mindre myndighetene klarer å identifisere og håndtere de som har krysset grensen uten å bli oppdaget.
Han viser til de om lag to millioner såkalte «gotaways» – migranter som aldri ble registrert av grensepolitiet under Biden-administrasjonen. Disse personene, som aktivt har unngått myndighetene, bekymrer Homan mer enn problemer som narkotikasmugling eller menneskehandel.
“And with the 1.8 million on gotaways, we have no idea how many terrorists and criminals have escaped undetected”
— Rep. Chip Roy Press Office (@RepChipRoy) January 30, 2024
🎥WATCH: pic.twitter.com/Q1HtqhVxnV
Han påpeker at mange av disse migrantene har gått til store anstrengelser, inkludert betydelige økonomiske kostnader, for å unngå registrering, noe som reiser spørsmål om deres intensjoner.
Denne bekymringen er ikke unik for USA. I Europa har lignende debatter blusset opp, særlig etter terrorangrep som har blitt knyttet til manglende kontroll over innvandring.
For eksempel har angrep i Paris (2015), Brussel (2016) og Berlin (2016) blitt brukt som eksempler på hvordan utilstrekkelig screening av migranter kan føre til katastrofale konsekvenser.
I Norge har vi også sett økt fokus på sikkerhet i lys av innvandring, med rapporter fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som peker på risikoen for radikalisering blant enkelte grupper.
PSTs trusselvurdering for 2025 understreker at ekstremisme fortsatt utgjør en betydelig trussel, og at dårlig integrering kan forsterke denne risikoen.
Kulturelle utfordringer og integrering
Ut over sikkerhetsaspektet er kulturelle forskjeller et sentralt tema i debatten om liberal innvandring. Når store grupper migranter kommer fra samfunn med svært ulike verdier, normer og tradisjoner, kan det skape spenninger i mottakerlandene.
I Norge har dette vært tydelig i diskusjoner om parallellsamfunn, der enkelte innvandrermiljøer lever adskilt fra majoritetsbefolkningen. Slike samfunn kan føre til redusert sosial samhørighet og økt mistillit mellom grupper.
Et eksempel er utfordringer knyttet til kjønnsnormer og likestilling. I noen kulturer er patriarkalske strukturer dypt forankret, noe som kan stå i kontrast til Norges vektlegging av likestilling og individuelle rettigheter.
Dette har ført til debatter om alt fra æreskultur til tvangsekteskap og vold i nære relasjoner. En rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2024 viste at integreringsprosesser ofte tar lengre tid i miljøer der kulturelle verdier står i sterk kontrast til norske normer.
Manglende språkkunnskaper, lav deltakelse i arbeidslivet og segregert bosetting bidrar til å forsterke disse utfordringene.
Eksempler fra Europa og Norge
I Sverige, som lenge har hatt en liberal innvandringspolitikk, har man sett en økning i kriminalitet i visse innvandrertette områder. Ifølge en rapport fra det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå) i 2023, er det en overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i visse typer kriminalitet, som vold og gjengrelatert virksomhet.
Dette har ført til en opphetet debatt om hvorvidt liberal innvandrings-politikk har bidratt til økt utrygghet. I Norge har vi til en viss grad unngått de samme problemene, men utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet i enkelte bydeler i Oslo har blitt trukket frem som et varsku.
En artikkel i Document.no viser hvordan stadig flere svensker nå flykter fra Sverige til bl.a. Åland, for å slippe unna svensk innvandrerkriminalitet.
Stadig flere svensker rømmer Sverige for å finne trygghet fra kriminalitet for seg selv og sine barn. Samnytt har snakket med noen som flyttet til øygruppa Åland. https://t.co/EwAL1KtCiP
— Fjordman (@Fjordman1) June 1, 2025
Et annet aspekt er økonomiske konsekvenser. Liberal innvandring vil belaste velferdssystemet dersom integreringstiltak ikke holder følge med innvandringsraten.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjør innvandrere og deres barn en økende andel av dem som mottar sosiale ytelser, noe som har skapt bekymring for bærekraften i velferdsstaten.
Dette er særlig relevant i lys av at mange migranter kommer fra land med lavere utdanningsnivåer, noe som vil gjøre det vanskeligere å integreres i et høyteknologisk arbeidsmarked som det norske.
Politiske reaksjoner og veien videre
Tom Homans uttalelser reflekterer en bredere trend der politikere og opinionsledere i flere land krever strengere innvandringspolitikk. I USA har Trump-administrasjonen signalisert en aggressiv tilnærming til deportasjon, med Homan i spissen.
I Europa har land som Danmark og Østerrike innført strengere asylregler og økt fokus på retur av migranter som ikke kvalifiserer for opphold. I Norge har Norgesdemokratene (ND) lenge vært en forkjemper for en restriktiv innvandringspolitikk og retur av de som ikke har lovlig opphold eller lar seg integrere. Andre partier har vært mer tilbakeholdne.
Konklusjon
Tom Homans advarsler om en mulig terrorfare som følge av liberal innvandringspolitikk bør tas på alvor, ikke bare i USA, men også i land som Norge.
Erfaringer fra Europa viser at manglende kontroll og svake integreringstiltak kan få alvorlige konsekvenser, både når det gjelder sikkerhet og kulturell samhørighet.
For å møte disse utfordringene må myndighetene styrke grensekontrollen, forbedre screeningprosesser og returnere de som kun er velferdsmigranter eller uintegrerbare.
Les også: Innvandring — hva koster det?
Kilder: