Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal, mangeårig medlem av NorgesDemokratene
Det er betimelig å stille spørsmål ved hvor ærlig Norges støtte til Ukraina egentlig er. Ikke fordi vi ikke skal støtte Ukraina. Men fordi denne støtten blir misbrukt politisk av de mest EU-lojale partiene i Norge: Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG.
Disse fire partiene har i årevis forsøkt å snike Norge inn i EU, til tross for at folket har sagt tydelig nei. Nå har de fått det de lenge har manglet: Et fryktscenario som kan brukes for å skremme nordmenn til å godta stadig tettere tilknytning til Brussel. Krigen i Ukraina blir utnyttet som en propagandamaskin for EU-prosjektet. Ikke som et spørsmål om sikkerhet, men om lojalitet mot en politisk visjon det norske folket ikke deler. Og har sagt klart NEI til 2 ganger.
De forsøker å selge fortellingen om at “vi må stå samlet i Europa mot et aggressivt Russland”. Men hadde Norges sikkerhet vært viktigst for disse partiene, ville det vært langt mer naturlig å søke enda tettere samarbeid/diplomati med USA .Verdens sterkeste militærmakt og vår viktigste sikkerhetsgarantist gjennom NATO. Her kunne vi bygget allianser, handelsavtaler og teknologiutvikling til Norges fordel.
Men det ville ødelagt EU-agendaen. For jo mer vi samarbeider med USA, jo tydeligere blir det at EU ikke er eneste løsning. Da smuldrer hele fortellingen deres opp.
I tillegg ignorerer disse partiene totalt at Norge faktisk er nabo til Russland. I stedet for å opptre med ansvar, nøkternhet og diplomati, kaster de bensin på bålet. De utsetter Norge for økt sårbarhet, svekker nasjonal kontroll, og gjør oss avhengige av EU. Uten debatt og uten ærlighet.
Det er ikke Ukrainas frihet de kjemper for. Det er Norges underkastelse under EU.
Og det er ikke sikkerhet de vil ha. Det er desperasjon. For bare i en desperat nasjon tror de at EU-medlemskap igjen kan fremstå som en “nødvendighet”.
Dette er ikke lojalitet til Ukraina. Det er illojalitet mot det norske demokratiet.
