Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Siri Hermo
«Midtre Gauldal kommune støtter og markerer Pride. I uke 24, flagger vi fra offentlige flaggstenger», kunne man lese på kommunens nettsider 10. juni. Kommunen min er nok ikke alene om å heise regnbue-flagget, men jeg undrer meg over om kommunene egentlig vet hva de er med på å fremme, når Pride-flagget heises til topps i en skolegård for barn?
Formålet med Pride er å synliggjøre det store mangfoldet innen seksualitet, kjønn og kjærlighet. Foreningen FRI (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) er tett knyttet til Pride.
Det viktigste symbolet for Pride er regnbueflagget.
Foreningen FRI skriver på sin nettside at: «Selvsagt er regnbueflagget politisk». Tygg grundig på den setningen fra Foreningen FRI, for det er nettopp dette som er stridens kjerne når flagget nå skal heises på barnas arena.
Pride er en politisk markering, der regnbueflagget brukes som et symbol i en politisk og ideologisk debatt, som synes splitte mer enn det samler. Selveste Stortinget har slått fast at de ikke skal flagge med Pride-flagget fordi det er politisk. Stortinget ønsker altså ikke å bruke den offentlige flaggstangen til politiske markeringer, i motsetning til Midtre Gauldal kommune.
For mange er nok flagget fortsatt et symbol på mangfold og retten til å elske den man vil, men Pride-flagget er også nært knyttet til FRI, en forening som i dag fremmer politiske krav som; økt tilgang på kjønnsskiftebehandling, umiddelbar innføring av en tredje juridisk kjønnskategori, at det åpnes for ekteskap med flere enn to parter, at myndighetene må utrede og iverksette en ny barnelov som inkluderer flere juridiske foreldre, at det bør åpnes for altruistisk surrogati i Norge, samt avskaffelse av sexkjøpsloven for å nevne noe. (foreningenfri.no)
Fagavdelingen til FRI – Rosa kompetanse- har kursing av ansatte i barnehager og skoler, der aktiviteter og opplegg skal fremme utforskning av kjønn og kjønnsroller. En kan bl.a lese på temasiden til FRI at: «Kjønnsidentiteten er hvilket kjønn du har, og det er bare du selv som kan vite hva kjønnsidentiteten din er». Barnet skal altså selv kunne velge, alt etter hva det føler.
Når FRI snakker om et mangfold av kjønnsidentiteter, så er det akkurat dette Rosa kompetanse forteller ditt barn.
Foreningen FRI og Rosa kompetanse formidler en forståelse av kjønn som noe flytende, som avviker fra det medisinen og biologien ellers bygger på, samt strider mot det opplæringsloven sier om at undervisningen skal fremme «vitskapleg tenkjemåte».
I det stille sniker radikal kjønnsideologi seg inn i barnehager, skoler og resten av samfunnet, uten drøft i det offentlig rom når det gjelder konsekvensene av det som innføres.
«Vi har en stat som har bestemt at det er den subjektive virkelighetsforståelsen som skal gjelde, at kvinner kan ha penis og at menn kan føde barn. Når dette nå frontes i barnehager og skoler, og en på google får «fakta» om at også menn kan få mensen, så er det en direkte konsekvens av lovendringer tilbake til 2013″.
En utredning om ny barnelov er også en direkte konsekvens av den radikale kjønnsideologien. I den nye barneloven er det foreslått å erstatte begrepene «mor», «far» og «medmor» med kjønnsnøytrale begreper som «fødeforelder», «forelder» og medforelder. Dette av hensyn til «menn» som føder barn.
Jeg har også lyst å trekke frem at menn som føler seg som kvinner nå kan konkurrere i kvinneidrett, samt at folk plutselig har problemer med å svare på hva en kvinne er.
Dette er dyptgripende endringer av samfunnets struktur og kvinners stilling, men blir knapt nevnt i den offentlige debatten.
Pride-flagget representerer altså en ide om et kjønnsmangfold som ikke alle kjenner seg igjen i, ei heller er enige i. Jeg tørr påstå at de fleste er enige om at det kun finnes to biologiske kjønn, selv om noen føler seg som noe annet.
Mange foreldre med mer tradisjonelle, religiøse eller konservative verdier opplever ikke Pride-flagget som inkluderende, men tvert i mot ekskluderende. Er ikke deres rett til å føle seg velkommen, inkludert og respektert på skolen like viktig?
Pride handler altså om mer enn solidaritet til LHBTQ+ -personer. Via Pride legitimeres og støttes også den radikale kjønnsideologien til foreningen FRI.
Når min kommune velger å flagge med Pride-flagget så er ikke det «bare» en hyllest av mangfoldet. Det betyr i høyeste grad at min kommune er blitt en del av det politisk spillet som foregår på de fleste områder.
Når min barneskole på Singsås heiser Pride-flagget, så sender den et sterkt signal, der skolen tar stilling i en politisk og ideologisk debatt som ellers splitter Norges befolkning, samt sikkert også bygda mi, fremfor å samle den.
Selvfølgelig skal skolen fremme mangfold, likeverd, toleranse og respekt. Det gjør den allerede via opplæringslova, hver dag. Det står og faller ikke på om en heiser et regnbueflagg eller ikke. Ikke for barna ihvertfall, så hvem sin agenda er det egentlig som utspiller seg?
Det snakkes om kjærlighet, rettigheter og likeverd, men for meg synes det mer som at Pride brukes for å presse frem en bestemt ideologi om kjønn, identitet og moral, der barna nå utsettes for indoktrinering under dekke av inkludering som konsept.
Det er allerede sterke fronter i samfunnet når det kommer til debatt rundt kjønnsidentitet, seksualitet og Pride. Hvorfor skal en trekke dette inn i skolegården der barna ferdes?
Skolen skal være et nøytralt sted for alle barn og unge, uansett tro, kjønn, identitet, kultur eller verdigrunnlag. Den skal ikke være en arena for et politisk spill, men ha fokus på fag og utvikling av barna der de blir trygge i seg selv.
Kjernen i skolens verdigrunnlag er at alle skal bli sett, hørt og respektert, det inkluderer også de som sier nei til Pride. Et trygt skolemiljø favner både de av barna som identifiserer seg som et tredje kjønn og de som står opp for kun to kjønn. Et trygt skolemiljø er et miljø der barn får lov til å være barn, uten at politiske ideologier skal styre deres skolehverdag.
Våre barn og unge skal oppdras i fellesskapets verdier der blant annet toleranse er en nøkkelverdi for vårt samfunn. Det er ikke toleranse om en tvinges til å mene det samme som alle andre, eller om en må rette seg etter det som anses å være politisk korrekt. Frihet betyr også frihet fra politiske markeringer på skoleområdet.
Når barna skal lære å akseptere mangfoldet, så handler det selvfølgelig om toleranse for skeive og andre grupper, men like mye handler det om toleranse for meningsmangfoldet. Mangfold betyr også at det skal være rom for uenighet og ulike meninger, uten at disse stemples som hat eller intoleranse. For det bidrar kun til enda mer polarisering og splittelse slik jeg ser det, nettopp det dette regnbue-flagget sier det skal bekjempe.
Skal det flagges så bør det være med et flagg som favner alle, som inkluderer alle og ikke splitter befolkningen. Det norske flagget forener folket, og samler alle elever uavhengig av tro, kjønn, identitet, kultur eller verdigrunnlag. Det norske flagget representerer verdier som favner om deg og meg og alle andre. La oss heise det norske flagget til topps.
Først publisert på Steigan.no hvor Hermo også har skrevet om hvordan radikal kjønnsideologi erobret Norge.
