Den Haag, 24. juni 2025 – I dag samles NATO-ledere i Den Haag i Nederland for et toppmøte som allerede beskrives som historisk, men også dypt splittende.
Hovedtemaet på agendaen er USAs president Donald Trumps krav om at alliansens medlemsland forplikter seg til å bruke minst 5% av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar – en dramatisk økning fra dagens mål på 2 %.
Spørsmålet som henger i luften er: Kan Europa, som i årevis har slitt med å oppfylle 2%-målet, realistisk forplikte seg til en 150% økning i forsvarsutgifter?
En historie med manglende oppfyllelse
NATOs 2%-forpliktelse, som ble vedtatt i 2014 under toppmøtet i Wales, har lenge vært en kilde til frustrasjon for USA, som historisk sett har båret en uforholdsmessig stor del av alliansens forsvarsbyrde.
7 years ago, Trump slammed Germany and other NATO nations for paying for Russian energy and then asking us to defend them against Russia pic.twitter.com/9Iu28PTX61
— End Wokeness (@EndWokeness) March 2, 2025
Målet var at alle medlemsland innen 2024 skulle bruke minst 2% av sitt BNP på forsvar for å styrke NATOs kollektive sikkerhet. Ti år senere er resultatene skuffende.
Ifølge NATOs egne tall fra 2024 nådde kun 23 av alliansens 32 medlemsland 2%-målet, og selv blant disse var det flere som knapt nådde målet gjennom kreativ bokføring, som å inkludere pensjonsutgifter til veteraner i forsvarsbudsjettet.
Europa har ofte fått kritikk for å lene seg for tungt på USAs militære styrke, noe som har skapt spenninger i alliansen. For eksempel har store økonomier som Tyskland, Italia og Spania konsekvent ligget under 2%-målet.
Tyskland, som lenge ble kritisert for sitt lave forsvarsbudsjett, nådde 2% først i 2024 etter press fra både USA og økte sikkerhetstrusler i Europa. Spania og Italia, på sin side, har fortsatt budsjetter som ligger betydelig under målet, med henholdsvis 1,3% og 1,5% av BNP i 2024.
Denne mangelen på forpliktelse har ført til at USA, som bruker over 3,5% av sitt BNP på forsvar, har måttet kompensere for Europas underskudd.
Trumps krav om 5%: En urealistisk ambisjon?
Under årets toppmøte i Den Haag har president Trump gjort det klart at han forventer en ny forsvarsforpliktelse på 5% av BNP for alle medlemsland.
Ifølge rapporter fra The Epoch Times og Reuters er dette et krav som reflekterer USAs frustrasjon over Europas manglende bidrag og en økende bekymring for globale trusler, inkludert Russlands aggresjon og Kinas militære opprustning.
En 150% økning fra dagens 2%-mål vil kreve massive omprioriteringer i nasjonale budsjetter. For eksempel ville et land som Norge, som i dag bruker omtrent 2% av BNP på forsvar, måtte øke sitt forsvarsbudsjett med ytterligere 50 milliarder kroner årlig for å nå 5%, ifølge estimater fra X-brukere.
Dette ville innebære betydelige kutt i andre sektorer som helse, utdanning eller infrastruktur – noe som allerede har skapt debatt i flere europeiske land.
Kritikere hevder at 5%-målet er urealistisk for mange medlemsland, spesielt de med svakere økonomier. For eksempel ville land som Portugal eller Hellas, som sliter med økonomiske utfordringer, få store problemer med å finansiere en slik økning uten å risikere økonomisk ustabilitet.
Selv velstående land som Tyskland og Frankrike har uttrykt skepsis. Ifølge Politico.eu har NATO-allierte foreløpig blitt enige om et kompromiss på 3,5% av BNP, med Trump som angivelig har sagt at 5%-målet ikke vil gjelde USA selv. Dette har ført til anklager om dobbeltmoral, ettersom USA fortsatt forventer at Europa tar en større byrde.
Hvorfor 5% nå?
Russlands pågående krig i Ukraina har vist at NATOs avskrekkingsevne må styrkes, spesielt i Øst-Europa. Samtidig har Kinas økende militære tilstedeværelse i Indo-Stillehavsregionen og dets samarbeid med Russland skapt bekymring for en mer multipolar verden der NATOs rolle kan utfordres.
I tillegg har cybertrusler og behovet for modernisering av forsvarsinfrastruktur gjort det klart at dagens budsjetter ikke er tilstrekkelige for å møte morgendagens utfordringer.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som gikk av tidligere i år, foreslo allerede i 2024 en gradvis økning til 3,5% av BNP, med 1,5% øremerket til infrastruktur som cyberforsvar og transport.
Trumps 5%-krav går imidlertid langt utover dette, og mange ser det som et forsøk på å tvinge Europa til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Ifølge CNBC er det også et signal om at USA ønsker å omfordele sine ressurser til andre regioner, som Asia, der Kina er en økende trussel.
Europas utfordringer og interne splittelser
Mens noen land, som Polen og de baltiske statene, allerede bruker nær, eller over, 2% av BNP på forsvar, er det betydelige forskjeller i økonomisk kapasitet og politisk vilje blant NATOs medlemsland. Polen, som bruker over 3% av sitt BNP, har vært en sterk støttespiller for økte forsvars-budsjetter, delvis på grunn av sin geografiske nærhet til Russland.
For land som Spania, Italia og Canada, som historisk har prioritert andre budsjettposter, vil en økning til 5% kreve en politisk og økonomisk omveltning.
Interne splittelser i NATO er også tydelige. Øst-Europa støtter økte budsjetter, men Vest-Europa er mer tilbakeholdne. Tysklands kansler har tidligere uttalt at en rask økning til 5% kan undergrave sosial stabilitet, gitt landets allerede stramme budsjett.
I tillegg har Frankrike, som tradisjonelt sett ønsker en mer uavhengig europeisk forsvarsstrategi, uttrykt bekymring for at Trumps krav kan svekke EUs forsøk på å bygge opp sin egen forsvarskapasitet.
Veien videre: Kan NATO levere?
Spørsmålet er nå om NATO-landene vil klare å levere på Trumps krav. Selv om toppmøtet forventes å ende med en erklæring om økte forsvarsforpliktelser, er det fortsatt usikkert om 5%-målet vil bli formelt vedtatt eller om det blir en gradvis økning til 3,5% som et kompromiss.
Historien har vist at NATOs løfter om økte budsjetter ofte ikke følges opp i praksis, noe som kan svekke alliansens troverdighet.
For Norge, som allerede har økt sitt forsvarsbudsjett betydelig de siste årene, vil en økning til 5% kreve tøffe prioriteringer. Forsvarsministeren har tidligere signalisert vilje til å styrke forsvaret, men en så dramatisk økning kan møte motstand fra velgerne.
På tvers av Europa er det også en økende bekymring for at økte forsvarsbudsjetter kan føre til kutt i velferdstjenester, noe som kan gi grobunn for populistiske bevegelser.
Konklusjon
NATO-toppmøtet i Den Haag markerer et vendepunkt for alliansen. Trumps krav om 5% av BNP til forsvar sender et klart signal om at USA forventer mer av sine europeiske allierte.
Samtidig avslører det dype utfordringer i Europa, som i årevis har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser på 2%. Med globale trusler som øker i omfang, er det ingen tvil om at NATO må styrke sin kapasitet.
Spørsmålet er om Europa har viljen og evnen til å møte disse kravene, eller om alliansen vil fortsette å slite med uoppfylte løfter.
