Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal (medlem av Norgesdemokratene)
Vi er vitne til en kynisk, styrt strategi: Skrem det norske folk lenge nok, ofte nok og hardt nok – så vil de til slutt godta det de tidligere sa nei til. Dette handler ikke om forsvar, ikke om sikkerhet og heller ikke om demokrati. Det handler om å skremme Norge inn i EU – mot folkets vilje.
De samme partiene som nå maler Russland som den altoverskyggende trusselen – Høyre, Ap, Venstre og MDG – er også de fremste pådriverne for å legge Norge under EU-styret. Det er ikke tilfeldig. Trusselbildet bygges opp for å frata oss selvtillit og nasjonal ryggrad. For å gjøre oss redde nok til å si ja til overnasjonal styring, fordi vi ikke tør annet.
Russland brukes som skygge, EU som løsning
Russland fremstilles som et monster i øst – til tross for at Norge og Russland ikke har noen historikk med krig seg imellom. Vi har hatt et stabilt naboforhold i generasjoner. Men nå kastes alt det på båten. Norske medier og politikere snakker om Russland som om en invasjon er nært forestående – uten bevis, uten balanse, uten vilje til dialog.
Hvorfor? Fordi EU fremstår som «redningen» i dette skapte mørket. Det hele minner mistenkelig mye om det eldgamle trikset: Skap et problem, overdriv det, og tilby deretter løsningen du ønsket hele tiden.
Et nytt 1994 – men denne gangen med frykt
Vi sa nei til EU i 1994. Nå prøver de igjen – ikke med argumenter, men med frykt. Det norske folk skal skremmes til underkastelse. Dette er ikke demokratisk, det er manipulasjon på høyt nivå.
I stedet for å stole på Norges evne til å stå på egne bein, blir vi stadig fortalt at vi «må» inn i EU for å være trygge, for å være med, for å ha beskyttelse. Hva skjedde med tanken om at Norge skulle være et selvstendig land? Hva skjedde med nøytralitet, nasjonalt selvstyre og politisk uavhengighet?
EU-fanatikere styrer nå retningen
Vi styres i dag av folk som ikke har lojalitet til det norske folk, men til EU-kommisjonen. Ine Eriksen Søreide og andre i Høyre taler ikke Norges sak – de fungerer som budbringere for Brussel. Det samme gjelder store deler av Arbeiderpartiet. De later som om de forsvarer demokratiet, mens de i praksis arbeider for at makten skal flyttes bort fra folkets kontroll og over til byråkrater vi aldri har valgt.
De snakker varmt om «internasjonalt samarbeid», men det er bare en pen måte å si fra seg selvråderett på. Samarbeid er noe man gjør som likeverdige – ikke som undersåtter i et overnasjonalt system.
Vi må våkne – før valgfriheten forsvinner
Norge er ikke tjent med å underlegge seg stormakter – verken øst eller vest. Men forskjellen er at Russland ikke presser Norge til å bli med i en føderasjon. Det gjør EU – med full støtte fra våre egne politikere.
Folk bør stille seg ett enkelt spørsmål: Hadde våre ledere vært så redde for Russland hvis det ikke kunne brukes som verktøy for å presse oss inn i EU?
Dette handler ikke om sikkerhet. Det handler om lojalitet. Og akkurat nå er det altfor mange i posisjon som ikke har lojaliteten sin i Norge.
