Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Cassandra
Bobby Vylan, medlem av et engelsk punkrap-duo, mistet alt på mindre enn 24 timer. Talentbyrået hans trakk seg, visumet hans til USA ble inndratt, og turnéen i USA ble avlyst. Hvorfor?
Dette fordi han, under en opptreden på den årlige musikkfestivalen Glastonbury, hadde frekkheten til å si disse ordene: «Død! Død over IDF! Død! Død over IDF! Død! Død over IDF! Død! Død over IDF!»
Slik videoen viser, så sang publikum sang med.
Men uansett om du er enig i sangen eller ikke, og uansett om du synes det er helt kurant eller hatprat, er det sentrale poenget her et annet.
Saken er den at Bobby Vylan har spydd ut denne typen anti-establishment, anti-britisk gift i årevis uten at en eneste person med makt i Storbritannia har reagert på det.
Her kommer direkte sitater fra Vylan:
- «Drep dronningen, brenn Britannia»
- «Grav opp Maggie», med henvisning til den avdøde statsministeren Margaret Thatcher
- «Jeg tørker meg i ræva med det britiske flagget, og spytter på kronen»
- «Gi Churchill-statuen et tau, se om den flyter»
Her ser vi altså opplagt avskyelige og hatefulle ting offentlig uttalt om noen av de mektigste og mest respekterte personene i Storbritannia.
Og reaksjonen fra den britiske eliten? Komplett taushet.
Ingen reaksjon kom på noe som helst av det jeg siterte ovenfor.
Men i det øyeblikket Vylan kritiserer Israel, altså et fremmed land, så blir hele hans profesjonelle liv ødelagt i løpet av 24 timer.
Jeg liker definitivt ikke Bobby Vylan og hans synspunkter. Musikken hans er ikke noe jeg lytter til. Men det er ikke poenget her.
Det viktige er følgende: Hva viser denne saken?
Et berømt sitat som ofte feilaktig tillegges den franske filosofen Voltaire er: «Hvis du vil vite hvem som styrer over deg, finn ut hvem du ikke har lov til å kritisere».
For saken er den at episoden med Vylan er ikke en enkeltstående hendelse. Dette er hva som skjer gang på gang når du kritiserer Israels militære styrker, en aktør som den Den internasjonale straffedomstolen mener det foreligger beviser for deltar i et folkemord.
Det er velkjent at israelske interesser er støttet av mektige lobbyister.
La oss begynne med USA: I 2024 brukte AIPAC over 100 millioner dollar på å bekjempe alle i Kongressen som våget å kritisere Israel. Dette inkluderer å gå etter jødiske medlemmer av Kongressen som de anser for å ikke gi tilstrekkelig støtte til Israel.
Det framstår som opplagt vanskeligere å kritisere Israel enn å kritisere den amerikanske regjeringen i USA. Det er interessant.
Men den samme tilstanden finnes i en rekke land over hele verden. Og et tilsvarende lobbyapparat eksisterer der. Dette er opplagt tilfelle i Storbritannia. Det landet som sannsynligvis har størst innflytelse over Storbritannias utenrikspolitikk, er nettopp Israel.
Er det ikke bisart at du i Storbritannia kan brenne Union Jack, ønske at dronning dør, forbanne kongehuset og fortsatt bli booket på nasjonal TV? Og det samme kan du gjøre i USA, hvor å rakke ned på flagget og kritisere landets politiske ledelse er helt selvfølgelig. Hollywood elsker jo slikt.
Men i det øyeblikket du kritiserer Israel, så blir man fullstendig utstøtt fra samfunnet.
