En rekke europeiske statsleder, ledet av Danmark statsminister Mette Frederiksen og Italias statsminister Giorgia Meloni, har sendt et brev hvor de utfordrer Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. De hevder domstolen i praksis beskytter kriminelle utlendinger.
I brevet tar 9 europeiske statsledere til orde for at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som danner grunnlag for dommer avsagt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, må revideres. De påpeker at det ikke går an at domstolen stanser utvisning av utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet.
«EMD har i en rekke saker stanset enkeltlands utvisninger av kriminelle utlendinger. Vi mener domstolen har tolket konvensjonen på en slik måte at domstolen beskytter feil personer, og legger for sterke begrensninger på nasjonalstatenes rett til selv å avgjøre hvem de ønsker å sende ut av landet», heter det i brevet.
Men dette vil altså ikke Norge være med på.
Aftenposten forteller at Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, har i et skriftlig spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) spurt hvorfor.
Justisministeren Aas-Hansen kommer med et særdeles intetsigende svar om at «eventuell diskusjon om endringer i regelverket» ikke bør «knyttes til kritikk mot domstolen». Aas-Hansen ønsker videre ikke å svare på ytterligere spørsmål fra Aftenposten.
Uten Filter har nedenfor oversatt hele brevet til norsk til glede for våre lesere. Det viser at Norge motsetter seg selv den mildeste kritikk av det regelverk som har ledet de europeiske nasjonene inn i problemene vi har i dag med ukontrollert innvandring og massiv kriminalitet av migranter.
I 2018 holdt, slik som mange lesere sikkert husker, et utsagn om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» på å felle regjerningen.
I 2025 viser Ap med tydelighet enda en gang, når deres justisminister nekter å underskrive dette brevet, at alle andres rettigheter er viktigere enn norske nasjonale interesser.
Så lite har altså ting endret seg.
—
22. mai 2025
På initiativ fra Danmark og Italia deler vi – gruppen av europeiske presidenter og statsministre som har undertegnet dette brevet – en fast tro på våre europeiske verdier, rettsstaten og menneskerettighetene. Vi er forpliktet til en regelbasert internasjonal orden. Vi tror dypt på individets ukrenkelige verdighet og på rollen til multilaterale institusjoner, inkludert FN, EU og NATO.
Vi er ledere av samfunn som ivaretar menneskerettighetene. Rettigheter og verdier som er både avgjørende og grunnleggende, og som utgjør hjørnesteinene i våre demokratiske samfunn.
Vi deler også en sterk forpliktelse overfor våre land og føler et stort ansvar for våre samfunn. Vi tilhører ulike politiske familier og kommer fra ulike politiske tradisjoner. Likevel er vi enige om at det er nødvendig å starte en diskusjon om hvordan de internasjonale konvensjonene samsvarer med utfordringene vi står overfor i dag. Det som en gang var riktig, er kanskje ikke svaret for morgendagen.
Verden har endret seg fundamentalt siden mange av våre ideer ble unnfanget i asken etter de store krigene. Ideene i seg selv er universelle og evigvarende. Men vi lever nå i en globalisert verden hvor mennesker migrerer over grenser i en helt annen skala.
I løpet av de siste tiårene har irregulær migrasjon bidratt betydelig til innvandringen til Europa. Mange har kommet hit via lovlige kanaler. De har lært våre språk, tror på demokrati, bidrar til våre samfunn og har bestemt seg for å integrere seg i vår kultur. Andre har kommet og valgt å ikke integrere seg, isolert seg i parallelle samfunn og distansert seg fra våre grunnleggende verdier om likhet, demokrati og frihet. Noen har særlig ikke bidratt positivt til samfunnene som har tatt imot dem og har valgt å begå kriminalitet.
Det er uforståelig for oss hvordan noen mennesker kan komme til våre land og få del i vår frihet og vårt enorme utvalg av muligheter, og likevel velge å begå kriminalitet.
Selv om dette bare gjelder en minoritet av innvandrerne, risikerer det å undergrave selve grunnlaget for våre samfunn. Det skader tilliten mellom våre borgere og det skader tilliten til våre institusjoner.
Heldigvis går vi i noen områder i riktig retning. Mange europeiske land har valgt å stramme inn sin nasjonale politikk for irregulær migrasjon. Et flertall av EUs medlemsstater er klare til å vurdere nye løsninger på Europas utfordringer med migrasjon.
Dette er avgjørende skritt, og vi bør fortsette dette arbeidet. For det er mye som gjenstår å gjøre før Europa gjenvinner kontrollen over irregulær migrasjon.
Som ledere mener vi imidlertid også at det er nødvendig å se på hvordan Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har utviklet sin tolkning av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Om domstolen i noen tilfeller har utvidet konvensjonens virkeområde for langt sammenlignet med de opprinnelige intensjonene bak konvensjonen, og dermed forskjøvet balansen mellom interessene som bør beskyttes.
Vi mener at utviklingen i domstolens tolkning i noen tilfeller har begrenset vår evne til å ta politiske beslutninger i våre egne demokratier. Og dermed påvirket hvordan vi som
ledere kan beskytte våre demokratiske samfunn og våre befolkninger mot utfordringene vi står overfor i dagens verden.
Vi har for eksempel sett saker om utvisning av kriminelle utenlandske statsborgere der tolkningen av konvensjonen har ført til at feil personer er blitt beskyttet og lagt for mange begrensninger på statenes evne til å bestemme hvem som skal utvises fra deres territorium.
Etter vår mening er sikkerhet og trygghet for ofrene og det store flertallet av lovlydige borgere en avgjørende og viktig rettighet. Og som en generell regel bør den ha forrang fremfor andre hensyn.
På dette grunnlaget er vi – underskriverne av dette brevet – enige om at sikkerheten og stabiliteten i våre egne samfunn bør ha høyeste prioritet. Vi mener at:
– Vi bør ha større nasjonal frihet til å avgjøre når kriminelle utlendinger skal utvises. For eksempel i saker som gjelder alvorlig voldskriminalitet eller narkotikarelatert kriminalitet. Slike forbrytelser har alltid alvorlige konsekvenser for ofrene.
– Vi trenger større frihet til å bestemme hvordan våre myndigheter kan holde oversikt over for eksempel kriminelle utlendinger som ikke kan utvises fra vårt territorium. Kriminelle som ikke kan utvises selv om de har utnyttet vår gjestfrihet til å begå forbrytelser og gjøre andre utrygge.
– Vi må kunne iverksette effektive tiltak for å motvirke fiendtlige stater som prøver å bruke våre verdier og rettigheter mot oss. For eksempel ved å utnytte migranter ved våre grenser.
Vi vet at dette er en følsom diskusjon. Selv om vårt mål er å beskytte våre demokratier, vil vi sannsynligvis bli beskyldt for det motsatte.
I all beskjedenhet mener vi at vi er sterkt på linje med flertallet av innbyggerne i Europa i vår tilnærming. Vi ønsker å bruke vårt demokratiske mandat til å starte en ny og åpen samtale om tolkningen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Vi må gjenopprette den rette balansen. Og våre land vil samarbeide for å fremme denne ambisjonen.
Mette Frederiksen, Danmarks statsminister
Giorgia Meloni, President for Ministerrådet i Den italienske republikk
Christian Stocker, Østerrikes forbundskansler
Bart De Wever, Belgias statsminister
Petr Fiala, Tsjekkias statsminister
Kristen Michal, Estlands statsminister
Evika Siliņa, Latvias statsminister
Gitanas Nausėda, Republikken Litauens president
Donald Tusk, Polens statsminister
