Les Kristians forfatterprofil med alle hans artikler.
Vi har sannsynligvis nådd et tenkt punkt, der de eneste strategiske alternativene som gjenstår er å se på Ukraina tape krigen og akseptere russiske krav, eller at Nato intervenerer direkte og sannsynligvis starter en verdenskrig, og kanskje en atomkrig
Sitatet kommer fra Amund Osflaten, hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen, i et intervjuet Ekspert: Forbi punktet der krigen kan vinnes i Forsvarets forum 12. juli 2025.
Denne dystre analysen, fremsatt etter at Russland tok betydelige landområder i mai og juni 2025, understreker det akutte behovet for å presse Ukraina til å inngå fredsforhandlinger, stikk motsatt av norske politiske «eliter», som spiller hasard med Norges sikkerhet med å provosere frem ytterligere konflikt med Russland.
Akademisk tungvekter med operativ erfaring
Osflatens er ingen lettvekter. I tillegg til skarp operativ erfaring fra for eksempel Afghanistan, fullførte han også en doktorgrad ved Kings College i London i 2024: The Russian Way of Regular Land Warfare: A Comparative Case Study of Four Major Russian Operations after the Cold War (2024), analyserer russisk landmakt og konvensjonell krigføring etter den kalde krigen gjennom fire casestudier:
Den andre tsjetsjenske krigen (1999), den russisk-georgiske krigen (2008), annekteringen av Krim (2014) og krigen i Ukraina fra 2014 og fremover. Avhandlingen identifiserer kjennetegn ved russisk krigføring som er direkte relevante for dagens situasjon.
Osflaten beskriver russisk strategi som en videreføring av sovjetiske prinsipper, med vekt på overraskelse, strategisk mobilitet, hemmelighold og aggressiv bruk av ildkraft for å penetrere fiendens forsvarssystemer og raskt nå avgjørende mål. Russlands tilnærming er «ildkraft-sentriske» og systematiske, med konsepter som «rekognoserings-ild-komplekset» og «ildødeleggelse av fienden», støttet av presisjonsvåpen, droner og elektronisk krigføring.
Disse metodene, som Osflaten viser har utviklet seg siden 2007, gjør det mulig for Russland å opprettholde et kontinuerlig press i en utmattelseskrig, der Ukrainas begrensede ressurser gradvis tæres ned. Doktorgraden understreker at Russlands evne til å tilpasse seg og lære fra tidligere konflikter gir dem en fordel i langvarige konvensjonelle kriger, noe som forklarer hvorfor Ukraina sliter med å holde stand til tross for vestlig støtte.
Russlands fremgang i mai og juni 2025, der de tok betydelige landområder, bekrefter denne analysen og viser at Ukraina står overfor en overveldende motstander.
Forsvarets forum: En brutal realitet
I intervjuet med Forsvarets forum beskriver Osflaten Russlands strategi som en «kvern» som forbruker enorme ressurser på begge sider, men hvor Russland har en klar fordel på grunn av overlegen industriproduksjon og rekruttering:
Det er en enorm fordel for Russland, at de har langt mer ressurser å lene seg på enn Ukraina.
Han påpeker at Russland ikke primært søker å ta territorium, men å slite ut ukrainske styrker:
Russland har ikke en strategi om å ta territorium i seg selv, men om å være i offensive operasjoner på bred front, kontinuerlig over tid, fordi de vet at det relative tapsforholdet til Ukraina vil være til deres fordel.
Denne strategien, kombinert med Russlands territoriale gevinster i 2025, viser at Ukraina ikke kan matche Russlands utholdenhet, noe som understreker behovet for en diplomatisk løsning.
Osflaten mener videre at Ukrainas tap av terreng er et tydelig tegn på press:
Med droner og annen ny teknologi har det blitt mer effektivt å drive defensive operasjoner og forsvare seg mot en fiende som ønsker å rykke fram. Han mener derfor at den russiske strategien viser store svakheter på ukrainsk side, siden de til tross for dette, stadig må gi fra seg terreng og trekke seg tilbake.
Russlands fremgang, spesielt i mai og juni 2025, forsterker denne observasjonen, da Ukraina har måttet gi opp strategisk viktige områder, noe som bringer tapet av Odessa nærmere.
Forsvarets forum oppsummerer med en dyster spådom:
«Osflaten sier det er farlig å spekulere eller predikere, men sier at krigen sannsynligvis kommer til å ende med at ukrainerne innser at de vil tape på sikt, og er nødt til å ta en ekstremt dårlig avtale».
Denne prediksjonen, nå forsterket av Russlands suksess på slagmarken, understreker at Ukraina står overfor et valg mellom en smertefull kompromissavtale og total kapitulasjon.
Minerva-intervjue: En advarsel før forverringen
Osflaten stilte også opp i et meget interessant intervju med Asle Toje fra Minerva i desember 2024, før Trumps innsettelse. Se videoen Tojes Time: Amund Osflaten | Atomfare i Europa, Eskalering og Sjansespill, Dronekrig og Dybdeforsvar. Med mye større russsik fremgang på slagmarken er argumentene til Osflaten styrket.
I intervjuet understreket Osflaten allerede da at muligheten for en ukrainsk seier var tapt, som han også gjentok i dagens intervju med Forsvarets forum:
Vi kan gjøre mye for å redde Ukraina som nasjon, men det å tro at vi skal hjelpe Ukraina til å vinne krigen, hvis vi ønsket det, så måtte de beslutningene bli tatt i 2022, og senest i 2023 39:40.
Etter 41:27 sier Osflaten:
Mange bruker argumentet med at det går sakte; ergo så er det mye jevnere enn de tror, men argumentet med at det går sakte. Men som jeg har vært inne på tidligere, det med dødligheten på stridsfeltet, gjør at du ikke kan konsentrere styrker. Det betyr at du må konsentrere i rom men ikke i tid, sånn at du får sekvenser med angrep i stedet for ett stort angrep med alle ressursene dine. Det gjør at ting vil gå saktere, uansett hvem som angriper. Det at Ukraina gir fra seg terreng som de absolutt ikke ville gi fra seg, er en klar indikasjon på at det ikke går bra.
Russlands fremgang i 2025 bekrefter Osflatens poeng om at ukrainske tilbaketrekninger er et tegn på svakhet, ikke strategi, og understreker hvorfor en forhandlingsløsning haster.
Etter 42:57 sier Osflaten:
Utgangspunktetene på hva man er villige til å forhandle om, de er for langt fra hverandre. Jeg tror at en forhandlingsløsning er veldig usannsynlig fortsatt.
Selv om Osflaten var skeptisk til forhandlinger i desember 2024, har forverringen av situasjonen i 2025 gjort det enda mer presserende å tvinge frem en diplomatisk løsning, til tross for partenes motstridende krav.
Etter 44:31 sier Osflaten:
Situasjonen i Ukraina nå er sånn at det finnes ingen gode løsninger. Det ene er hva som skal skje med Ukraina, men også hvordan dette skal utspille seg videre. Du snakket om en ukrainsk kollaps. Jeg tror en ukrainsk kollaps i forsvarsevne, det vil skape i løpet av veldig kort tid, veldig farlige situasjoner med tanke på eskalering i Europa fordi du vil få russiske styrker som opererer i områder nær den polske grensen. Hva gjør polakkene? Hva kan andre NATO land gjøre unilateralt i en slik situasjon? Du vil få ukrainere som ikke har noe å tape lenger, som kan prøve å provosere frem en krig mellom NATO og Russland. Og du vil ha helt uoversiktlige situasjoner som utvikler seg ekstremt hurtig, som kan feiltolkes fra begge sider.
Denne advarselen om eskalering er nå enda mer relevant, gitt Russlands fremgang og usikkerheten rundt USAs rolle under Trump.
Hvorfor fredsforhandlinger haster
Osflatens doktorgrad og uttalelser i begge intervjuer viser at Russlands strategi er designet for å utmatte Ukraina, som ikke har ressurser til å opprettholde en langvarig konflikt. Et tap av Odessa og Svartehavet vil lamme Ukrainas økonomi, da havnen er avgjørende for eksport, spesielt av korn, og vil gjøre det nær umulig å fortsette krigen. En fortsatt krig vil trolig føre til en ukrainsk kollaps, som Osflaten advarer kan utløse «veldig farlige situasjoner» i Europa, inkludert risiko for eskalering nær NATOs grenser.
Med Trumps innsettelse og usikkerhet om USAs støtte, har situasjonen blitt enda mer prekær siden desember 2024. Vesten, inkludert Norge, må nå prioritere diplomatiske initiativer for å presse Ukraina til å akseptere en kompromissavtale, selv om den innebærer smertefulle innrømmelser som midlertidig anerkjennelse av russisk kontroll over okkuperte områder mot garantier for ukrainsk suverenitet og økonomisk støtte.
Konsekvenser av passivitet
Uten en forhandlingsløsning risikerer Ukraina en total militær og økonomisk kollaps. Osflatens analyse viser at Russlands vekt på ildkraft og utholdenhet gjør det usannsynlig at Ukraina kan gjenvinne tapt terreng uten massiv vestlig intervensjon, noe som igjen øker risikoen for en bredere konflikt, potensielt med bruk av taktiske atomvåpen. En ukrainsk kollaps nær NATOs grenser kan føre til uoversiktlige situasjoner der misforståelser eller provokasjoner kan eskalere til en større krig, som Osflaten frykter.
