Norgesdemokratene inviterer til en åpen remigrasjonskonferanse i Oslo-området 16. august, med en rekke prominente gjester fra: Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Sverige og Irland.
Se video:
I intervjuet utdyper Jacobsen partiets syn på innvandring, som de mener truer Norges kulturelle, økonomiske og sikkerhetsmessige fundament. Han presenterer remigrasjon som en løsning for å reversere det de beskriver som en «befolkningsutskiftning» og kritiserer dagens politiske ledelse for å være illojale mot det norske folk.
Les også: Strategisk om remigrasjon fra Norgesdemokratene.
Intervjuet dekker også konkrete tiltak, som å stoppe innvandring fra visse land, innføre strengere krav for statsborgerskap og målrettede remigrasjonstiltak for grupper som ikke anses assimilert. Diskusjonen berører også medienes rolle, konspirasjonsteorier og Norgesdemokratenes strategi for troverdighet.
Norgesdemokratenes politikk for remigrasjon (1:17)
Jacobsen introduserer remigrasjon som et kjernebegrep i Norgesdemokratenes innvandringspolitikk, definert som juridiske, økonomiske og kulturelle tiltak for å snu migrasjonsstrømmen og bevare Norges etnokulturelle identitet. Han hevder at dagens innvandring, spesielt fra MENA-land og Afrika, er økonomisk og kulturelt belastende og truer det norske tillitssamfunnet. Han refererer til SSB- og Finansavisen-beregninger fra 2017 som viser høye kostnader knyttet til innvandring, samt økt usikkerhet og kriminalitet i byer. Jacobsen kritiserer politikernes manglende respons på advarsler siden 1980-tallet og mener Stortinget opptrer illojalt ved å prioritere internasjonale forpliktelser over nasjonale interesser. Han avviser at alle innvandrere har rett til permanent opphold, og påpeker at FNs flyktningkonvensjon kun krever midlertidig beskyttelse.
«Den store utskiftningen» og demografisk krise (9:30)
Jacobsen beskriver «den store utskiftningen» som en matematisk realitet der etnisk norske blir færre på grunn av høyere fødselsrater blant innvandrere (opptil 6 barn per kvinne mot 1,2–1,4 for etniske norske) og fortsatt innvandring. Han hevder dette fører til en demografisk, ideologisk og religiøs utvanning av norsk identitet, med en mulig minoritetsstatus for etniske nordmenn innen 2050–2060. Han anklager politikere for å følge en globalistisk agenda, som Agenda 2030, og refererer til World Economic Forum som et eksempel på eliter som planlegger over hodet på folk. Jacobsen avviser at «befolkningsutskiftning» er en konspirasjonsteori, og mener det er en bevisst strategi i noen land, som Labour i Storbritannia, for å skape et nytt velgergrunnlag ved å importere en «fattigklasse».
Konkrete tiltak for remigrasjon (18:00)
Jacobsen skisserer tre grupper for remigrasjon: 1) ulovlige innvandrere, som har kommet på falske premisser, 2) ikke-statsborgere som ikke oppfyller strengere integreringskrav, og 3) «ikke-assimilerbare» statsborgere som lever i parallellsamfunn og identifiserer seg med andre nasjonale identiteter. Han foreslår økonomiske insentiver og press for frivillig retur, samt umiddelbar stans i innvandring fra MENA-land og Afrika.
Partilederen sier at 5–6 % av befolkningen, særlig hyperkriminelle og økonomisk belastende grupper, står for store kostnader (flere hundre milliarder årlig) og må prioriteres for remigrasjon. Jacobsen understreker at tiltakene skal være akseptable for folk flest, men forventer mediemotstand. Han fremhever Norgesdemokratenes ærlighet og langsiktige troverdighet som strategi, selv om det koster oppslutning kortsiktig.
Kritikk av politikere og media (27:00)
Jacobsen anklager Stortinget for inkompetanse eller en bevisst agenda mot norsk velferd, og mener politikere tillater for mange «sugerør» i velferdssystemet, noe som fører til økte skatter og dårligere tjenester.
Spesielt de som kommer fra islamske kulturer er de som ikke har evne eller vilje til å bli en del av det norske samfunnet.
Ugland Jacobsen kritiserer media for å svartmale Norgesdemokratenes politikk og unngå direkte debatt, men roser alternative medier for troverdighet. Han understreker at Norgesdemokratene ikke vil tilpasse seg desinformerte velgere, men vente på at folk selv ser sannheten i deres budskap.
