Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
I dag er det 14 år siden ondskapen, i Anders Behring Breiviks skikkelse, drepte 77 mennesker og lemlestet et titalls andre. Et unisont Norge, fra ytre høyre til ytre venstre, sto samlet og fordømte de grufulle handlingene.
Behring Breivik handlet alene. Likevel skulle en del mennesker som hadde vært kritiske til islams fremvekst i Europa klistres til hans navn. I etterkant skulle det vokse frem et klima der mennesker ble livredde for å fremføre legitim kritikk mot innvandringen og de utfordringer dens vesen medførte.
Siden har det gått slag i slag. Daglig hører vi om viktigheten av å bekjempe «muslimhatet» som visstnok gjennomsyrer det norske samfunnet. Nordmenn er generelt lite hatefulle så hvem som utfører dette konstante «hatet» er noe uklart for meg.
Er det vi som publiserer fakta om innvandringens sosiale, økonomiske og kulturelle konsekvenser som er «haterne»? Eller er det når det opplyses om hva islam faktisk står for vi ikler oss «hatets» gevanter?
Jeg har også på min venneliste mennesker som med store bokstaver snakker om alt «muslimhatet» som omgir oss. Fint om noen av dere kan opplyse meg om hva dette består i. Jeg er lutter øre.
Jeg kjenner derimot godt til et annet hat som gjør seg gjeldende i vårt samfunn. Et hat mot vår kultur, våre verdier og vårt levesett. Er det ikke snart på tide vi også begynner å snakke om det hatet?
Nå bør ofrene som så meningsløst mistet livet få hvile i fred. En samlet nasjon har gjentatte ganger fordømt Behring Breiviks handlinger. De grufulle hendelsene må ikke gang på gang brukes for å forhindre en sårt tiltrengt debatt om innvandringens konsekvenser.
Kopiert fra Wistings Facabook med tillatelse.
