Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Jonas Gahr Støre åpnet valgkampen med å erklære at «vi er ikke fiender i norsk politikk, vi er motstandere.» En tilsynelatende uskyldig uttalelse – et slags fromt ønske om å holde seg innenfor demokratiets rammer. Men dette er ikke noe annet enn et velkalkulert, sleipt triks fra en mann som i årevis har jobbet systematisk for å oppløse Norges nasjonale suverenitet og underordne oss EU og fremmede interesser. Og nå, når stadig flere nordmenn begynner å ane omfanget av sviket, prøver han å dra i nødbremsen og pakke sitt forræderi inn i silkepapir.
Vi snakker om mannen som har solgt ut norsk kraft til Brussel. Som har brukt EØS-avtalen som rambukk for å smadre norsk selvstyre. Som har gått i front for ACER, energipolitikk diktert av EU, og overnasjonale regler som tvinger Norge til lydighet. Når dette omsider begynner å lukte høyforræderi i folks neser, forsøker han å tone det hele ned som «bare politiske uenigheter mellom motstandere.» Det er som om en innbruddstyv, tatt på fersken, forklarer at han bare «undersøkte eiendommen».
Og hvem biter på? Jo, dessverre – Sylvi Listhaug. Hun nikket pliktskyldig og erklærte seg enig. En leder for et såkalt nasjonalkonservativt parti, som burde være på barrikadene og kalle Støre det han er: en systematisk nedbryter av norsk nasjonalstat. Men nei – hun biter på limpinne-diplomatiet og stiller seg pent på rekke i det såkalte «sivilsamfunnets regler». Det blir som å stå i snorrett kø for å se landet sitt slaktes.
Dette handler ikke om «uenighet i syn på bompenger» eller forskjellig prioritering i skolepolitikken. Dette handler om selve Norges eksistens som selvstendig nasjon. Og den som jobber for å undergrave dette, den som bidrar til å gjøre Norge til en lydig filial av EU, den som i skjul fjerner vår kontroll over kraft, arbeidsliv og lover – han er ikke en «motstander». Han er en fiende av nasjonen.
Og en som lar seg narre av dette spillet, som lar seg lokke inn i Støres definisjonsmakt, er ikke en kriger for folkestyret – men en nyttig idiot. Sylvi burde vite bedre.
Nå er tiden inne for å si det som det er: Det Støre og hans politiske klasse driver med, er ikke uenighet. Det er ikke demokrati i arbeid. Det er systematisk høyforræderi mot det norske folk. Og det skal ikke møtes med høflig debatt – det skal møtes med raseri, motstand og krav om oppgjør.
