Alaska-toppmøtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin, som diskutert i The Durans video «Next time in Moscow», markerer et vendepunkt i internasjonal politikk. Møtet, som fant sted 15. august 2025, ble av mange vestlige medier fremstilt som en «ikke-hendelse» eller en fiasko.
En dypere analyse, basert på The Durans kommentarer og Helene Tveitens innsiktsfulle innlegg på Facebook, avslører imidlertid at dette var et strategisk skritt mot en fredsprosess i Ukraina og et bredere samarbeid mellom USA og Russland.
Denne analysen vil utforske hvorfor USA nå anerkjenner Russland som en nødvendig partner, ikke bare for å løse Ukraina-konflikten, men også for større globale spørsmål som atomvåpennedrustning og en ny sikkerhetsorden for Europa og verden.
Les også:
Istanbul+: Veien til fred i Ukraina
The Duran understreker at russerne under Alaska-toppmøtet tydelig kommuniserte at Istanbul+-avtalen, først foreslått 14. juni 2024, er den eneste veien til en varig fred i Ukraina. Denne avtalen, som bygger på tidligere forhandlinger i Istanbul i 2022, fokuserer på å adressere «rotårsakene» til konflikten, inkludert Russlands sikkerhetsinteresser, snarere enn en midlertidig våpenhvile.
Putin og hans team, inkludert finansminister Anton Siluanov, forklarte den katastrofale militære situasjonen for Ukraina, hvor russiske styrker gjør betydelige fremskritt i Donbas, og de økonomiske realitetene som viser at sanksjonene mot Russland har mislyktes.
Ifølge The Duran ble det understreket at fortsatte sanksjoner risikerer å skade vestlige økonomier mer enn Russlands, med økte olje- og energipriser som en direkte konsekvens.
Trump, som distanserte seg fra konflikten ved å kalle den «Bidens krig», ser ut til å ha forstått at en militær seier for Ukraina og Vesten er urealistisk. Dette ble bekreftet av hans samtaler med europeiske ledere og Zelenskyj, hvor han understreket behovet for en «omfattende løsning» basert på Istanbul+.
Zelenskyjs forestående besøk til Washington, som nevnt i The Duran, indikerer at Trump nå presser for å få Ukraina til forhandlingsbordet, selv om Zelenskyj og europeiske ledere fortsatt motsetter seg. Dette markerer begynnelsen på slutten for USAs direkte engasjement i Ukraina, ettersom Trump ser ut til å ønske å trekke USA ut av en kostbar og tapende proxykrig.
Helene Tveitens kritikk av norsk og europeisk arroganse
Helene Tveitens analyse peker på en dyp misforståelse i norsk og europeisk politikk og media når det gjelder Alaska-toppmøtet. Hun kritiserer norske politikere som Ine Eriksen Søreide og Guri Melby for deres manglende forståelse av realpolitikk.
Søreides uttalelser om at Trump burde ha «konfrontert» Putin, og Melbys fordømmelse av møtet fordi EU og Ukraina ikke var inkludert, avslører en naiv tro på at Vesten fortsatt kan diktere vilkårene.
Tveiten påpeker at EU og Ukraina har satset på en militær seier som aldri var realistisk, og dermed kastet bort sine forhandlingskort. Hun skriver:
«EU og Ukraina satset alt på at de skulle vinne militært før forhandlingene startet. Resultatet? De utsatte møtet, utsatte forhandlingene – og spilte bort kortene sine helt til de var verdiløse.»
Ingen av stortingspartiene er i nærheten av Norgesdemorkatenes fornuftige analyse av krigen i Ukraina.
Tveitens analyse understreker også at Russlands sikkerhetsinteresser må anerkjennes for å oppnå fred. Hun kritiserer vestlig arroganse og imperialisme, som hun mener har ført til unødvendig lidelse i Ukraina. Denne holdningen speiler The Durans poeng om at Vestens nedlatende holdning til Russland har vært en driver for konflikten, og at en ny tilnærming, basert på likestilling og respekt, er nødvendig.
Russlands 12 nøkkelkrav i Istanbul+-avtalen
Basert på Russlands 12-punkts fredsforslag, som detaljert av Daniel Davis i Deep Dive, er her en oversettelse til norsk av de sentrale kravene fremmet 14. juni 2024:
- Permanent ukrainsk nøytralitet, inkludert et formelt grunnlovsforbud mot å bli med i militære allianser som NATO eller å huse fremmed militær tilstedeværelse.
- Opphør av alle internasjonale avtaler som strider mot disse nøytralitetsbestemmelsene.
- Juridisk garanti for at Ukraina forblir en ikke-kjernevåpenstat, med forbud mot utvikling, mottak, transport eller utplassering av masseødeleggelsesvåpen.
- Strenge begrensninger på størrelse, struktur og bevæpning av ukrainske militære styrker, samt oppløsning av det Russland kaller «nasjonalistiske formasjoner».
- Full beskyttelse av rettigheter, friheter og offisiell språkstatus for russisktalende befolkninger i Ukraina.
- Lovforbud mot det Russland karakteriserer som «heroisering av nazisme», samt oppløsning av nasjonalistiske organisasjoner og partier.
- Full opphevelse av alle vestlige økonomiske sanksjoner innført siden krigens start.
- Gjensidig frafall av krav om krigsskadeerstatning eller skadeserstatning.
- Amnesti for fordrevne personer og «politiske fanger».
- Opphevelse av restriksjoner mot Den ortodokse kirken under Moskva-patriarkatet.
- Full restaurering av diplomatiske, handels-, energirelaterte, transport- og andre relasjoner, inkludert transitt gjennom tredjeland.
- Gjenopprettelse av territoriale realiteter, med anerkjennelse av områder kontrollert av Russland som en del av fredsforhandlingene.
Disse kravene reflekterer Russlands fokus på sikkerhet, nøytralitet og innflytelse over Ukrainas indre og ytre politikk, og ble presentert som en betingelse for en omfattende fredsløsning i Istanbul+-avtalen.
USA og Russland: Fra fiender til partnere?
Alaska-toppmøtet viser at USA, under Trumps ledelse, begynner å se Russland som en uunnværlig partner, ikke bare for å løse Ukraina-konflikten, men også for bredere globale utfordringer. The Duran trekker frem flere grunner til dette skiftet:
- Atomvåpennedrustning: Med START-avtalen som utløper i februar 2026, er det et presserende behov for nye forhandlinger om atomvåpenkontroll. Russland og USA, som de to største atommaktene, må samarbeide for å forhindre et nytt våpenkappløp. Putin har signalisert åpenhet for slike samtaler, og Trumps administrasjon ser ut til å forstå at uten Russlands deltakelse vil ingen avtale være mulig.
- En ny sikkerhetsorden for Europa: The Duran påpeker at Putin understreket behovet for å adressere «rotårsakene» til konflikten, inkludert NATOs ekspansjon og Russlands sikkerhetsbekymringer. En ny sikkerhetsarkitektur for Europa, som inkluderer Russland som en likestilt partner, er avgjørende for å unngå fremtidige konflikter. Trumps administrasjon, i motsetning til Bidens, virker villig til å vurdere en slik tilnærming, spesielt etter at europeiske ledere har vist seg ute av stand til å foreslå realistiske alternativer.
- Global stabilitet: Alaska-toppmøtet antyder at USA og Russland kan samarbeide om bredere geopolitiske spørsmål, som situasjonen i Midtøsten. Selv om The Duran bemerker at Midtøsten ikke var et hovedtema i Alaska, kan en vellykket fredsprosess i Ukraina legge grunnlaget for samarbeid i andre regioner. Dette er spesielt viktig i en tid der multipolaritet, som støttet av land som Kina og India, blir stadig mer fremtredende.
Viktor Orbáns perspektiv: Russlands seier er uunngåelig
Ungarns statsminister Viktor Orbán har vært en tydelig stemme i debatten om Ukraina-konflikten. I et intervju med Reuters 12. august 2025, erklærte Orbán at Russland allerede har vunnet krigen i Ukraina på grunn av sin militære og økonomiske overlegenhet, og at det nå er opp til Vesten å akseptere dette og forhandle.
Han har også kommunisert dette direkte med Trump, som gir en mulighet til å avslutte USAs engasjement i Ukraina uten å tape ansikt. Orbán har kritisert europeiske ledere for å ha satset på en urealistisk militær seier for Ukraina, og hans holdning støtter The Durans analyse om at Trump nå vurderer en pragmatisk tilnærming basert på realitetene på bakken.
Konklusjon: Begynnelsen på slutten for USAs engasjement
Alaska-toppmøtet og de påfølgende samtalene med Zelenskyj i Washington markerer et skifte i USAs utenrikspolitikk. Trump ser ut til å forstå at fortsatt støtte til Ukraina vil føre til en kostbar og uunngåelig militær og geopolitisk fiasko. Ved å akseptere Istanbul+ som grunnlag for fred, signaliserer USA en vilje til å trekke seg tilbake fra konflikten og overlate ansvaret til Europa og Ukraina.
Dette skiftet reflekterer også en bredere erkjennelse av at Russland må inkluderes som en likeverdig partner i globale spørsmål, fra atomvåpennedrustning til en ny sikkerhetsorden.
Grok fra xAI har blitt brukt for oversetting og tilrettelegging av YouTubes automatiske teksting.
