Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Vi som er blitt pensjonister i dette landet, har gjort jobben vår.
Vi har stått på i tiår – i butikk, i industri, i helsevesen, på kontor og på byggeplass m.m.
Vi har bidratt til at velferdsstaten ble bygget opp.
Vi har betalt pensjonspremiene våre, skatter og avgifter i et langt arbeidsliv.
Nå skulle vi hatt trygghet, forutsigbarhet og respekt.
Hva får vi i retur? Vi får høre at vi koster for mye.
Vi ser at pensjonen vår blir mindre verdt for hvert år som går.
Det skjer stille og systematisk – gjennom noe som kalles underregulering.
Kjøpekraften vår svekkes, mens prisene på mat strøm og tjenester går rett til værs.
Dette skjer hvert eneste år – og det er kun pensjonistene som ramrnes.
Ingen andre grupper i Norge aksepterer å få inntektene sine svekket på denne måten.
Hvorfor skal vi godta det? La det være klinkende klart.
Pensjonen vår er ikke en gave. Det er våre egne penger – spart opp over mange år.
Vi betaler fortsatt skatt. Vi betaler full pris for strøm, mat, transport, eiendom og tjenester- akkurat som alle andre.
Vi får likevel bare 50-60% av den inntekten vi hadde som yrkesaktive.
Staten kutter verdien på pensjonen.
Det finnes ikke et moralsk eller økonomisk forsvar for denne behandlingen.
De fleste partiene snakker varmt om eldre – men bare i valgkampen. Etter valget er det stille.
Hvor ofte hører du eldre snakke i de store debattene på TV?
Hvor ofte står pensjon på dagsorden i Stortinget?
Se på nominasjonslistene til stortingsvalget – det er nesten ikke eldre å se.
Hvorfor?
Fordi vi visstnok er «for gamle» til å være med å bestemme.
Vi blir satt på sidelinjen i et samfunn vi selv har vært med å bygge opp, men vi er ikke ferdige.
Vi har fortsatt mye å bidra med – både med kunnskap, livserfaring og frivillig innsats.
Pensjonistene bidrar hvert år med frivillig arbeid verdt 25 milliarder kroner.
Det er det ingen som snakker om.
Pensjonistpartiet stiller til valg fordi noen må ta kampen for oss eldre.
Vi snakker høyt om det ingen andre snakker om.
Vi sier tydelig ifra om at pensjon skal gi trygghet – ikke utrygghet.
At eldreomsorg ikke skal være et nedprioritert kapittel i budsjettene.
At tannhelse må inn i egenandelsordningen.
At eldre ikke skal gjemmes bort eller ties i hjel.
Vi har et fullt politisk program og vi mener noe om alt fra helse og transport til demokrati og lokalt selvstyre, men vi prioriterer eldre, fordi de andre partiene ikke gjør det.
Dette hører vi ofte: «En stemme på et lite parti er bortkastet», men sannheten er at det er bortkastet å stemme på partier som ikke bryr seg om deg.
Vi har allerede vist at vi kan få gjennomslag.
I mange kommuner har Pensjonistpartiet sittet i vippeposisjon – og fått reelle resultater.
De små partiene styrker demokratiet. De utfordrer de store. De tvinger fram debatter som ellers ville blitt ignorert. Det er sånn folkestyret burde fungere.
Samlet er vi en av de største velgergruppene i landet og om vi står sammen, kan vi gjøre en forskjell – vi kan avgjøre valget. Da må vi bruke stemmen vår og bruke den klokt.
Stem Pensjonistpartiet. For verdighet. For rettferdighet. For trygghet. Vi skal ikke lenger være stille og takknemlige. Nå reiser vi oss og sier ifra.
Svein Otto Nilsen
1.kandidat på Pensjonistpartiets stortingsliste i Møre og Romsdal og
fylkestingsrepresentant i Trøndelag
