Frihet på norsk: Bare når det passer makta

Av Kurt Guldvik, Oppdal

Vi har alle hørt slagordet: «Min kropp, mitt valg.»
Venstresiden, med god støtte fra Høyre, Venstre og til dels FrP, bruker det stadig i abortdebatten. De løfter det frem som et udiskutabelt prinsipp: Staten skal ikke bestemme, individet skal ha friheten.

Men hvor var denne friheten da Norge sto midt i covid-perioden?

Da var det ikke lenger snakk om «min kropp, mitt valg». Da var det Høyre, Erna Solberg og helseminister Bent Høie som hadde makten. De la et enormt press på hele befolkningen til å ta en vaksine som ble rullet ut i rekordfart. Plutselig var det staten som eide kroppen din, og du som individ hadde bare å lystre.

Folk ble utsatt for trusler, utestengelse og i praksis tvang. Friheten til å velge selv ble erstattet med sosialt og politisk press. Og hva gjorde Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre? Ingenting. De sto side om side med Høyre, og har i ettertid aldri tatt noe oppgjør med maktmisbruket. Tvert imot har de omfavnet tanken om at staten kan bestemme over kroppen din – når det passer dem.

Så sitter vi igjen med et grotesk paradoks:

• I abortsaken kalles det frihet å avslutte et ufødt liv. Det er en tragedie i seg selv.
• I vaksinesaken ble friheten nektet – selv om det burde vært helt åpenbart at ingen stat skal kunne tvinge deg til å injisere noe i kroppen. Også det en tragedie.

Dette er hykleri uten grenser.
«Frihet» er ikke et prinsipp for disse partiene. Det er et politisk verktøy. Det brukes når det passer deres agenda, og kastes når de ønsker kontroll.

Undertegnede, vil si det klart: Erna Solberg og Bent Høie må holdes ansvarlige for å ha påført det norske folk et autoritært regime under pandemien. Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet må holdes ansvarlige for å ha videreført den samme mentaliteten og nektet å rydde opp.

Hvis «min kropp, mitt valg» bare gjelder når makta synes det passer, da har vi i realiteten ingen frihet. Da lever vi i et land hvor staten eier deg – ikke du selv.