Av Jerfr
Hør, ætter av stål og stormer!
Skygger kravler som ormer i muld,
falske i åsyn, grådige i hjerte,
de tærer på hus og ætt,
de suger som nattens vesener.
Jeg spytter ord som ild mot dem,
tyver av fred, bærere av skam,
parasitter uten ære.
Som varger i mørket river de bånd,
men vargene skal jages av berserkens raseri.
Opp, ætlinger av nord!
La blodet synge som torden i bryst,
la rettferd brenne som sverd i hånd.
Stå som fjell mot storm,
bryt lenker av løgn,
vern kvinner, vern barn, vern ætteland!
For hver parasitt som kryper,
fødes en kriger i ånd,
for hver løgner som smiler,
fødes en sannhet i ild.
Så lyder nidet:
Ingen hat, men rettferd!
Ingen frykt, men ære!
Parasittens mørke, fordriv!
Tjuvens skygge, knus!
Ærens skjold, heis høyt!
Berserkens blod, Våkn!
Ingen vrede uten rett,
Ingen styrke uten ære!
Stå som fjell! Slå som storm!
For ætt, for land, for framtid!
