Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Valget er over, men kampen om makten er ikke avgjort. Mange tror Jonas Gahr Støre skal fortsette som statsminister, men sannheten er at det kan de hindre – dersom de borgerlige partiene våger å tenke utenfor boksen.
Arbeiderpartiet har styrt Norge som om makten var deres fødselsrett. De har brukt statsapparatet som sitt eget redskap, satt seg på mediene, og manøvrert landet inn i internasjonale bindinger uten reell folkelig forankring. De har stadig oftere vist en arrogant holdning til velgerne, der folkets stemme underordnes partiets elite. Støre fremstilles som en «statsmann» med store lederegenskaper, men det vi egentlig ser er en EU-vennlig politiker som setter tilpasning til Brussel foran folkestyret i Norge.
Nøkkelen til å bryte opp dette maktgrepet ligger hos Senterpartiet. Dersom Frp, Høyre og KrF enes om en strategi, kan de lokke Senterpartiet over i borgerlig blokk. Tilbudet bør være fristende: et rekordstort jordbruksoppgjør, tydelige garantier for distriktene – og i ytterste konsekvens statsministerposten til Trygve Slagsvold Vedum.
Ja, Vedum fremstår kanskje mer «primitiv» i sin stil enn den glattpolerte Støre. Men kanskje er det nettopp det Norge trenger: en leder som snakker mindre om EU-tilpasning og internasjonale «forpliktelser», og mer om jord, mat, folk og nasjonalt selvstyre.
Fordelene ved en slik regjering er åpenbare:
Vi slipper Arbeiderpartiets jerngrep.’
Vi slipper kanskje partiet Venstres evige gnåling om miljø, kvoteflyktninger og EU-medlemskap.
Vi slipper og høre på SV,Rødt og MDG sitt gnål om klima,Gaza,kvoteflyktninger og skattelegging de rike.
Høyre får styre økonomi og forsvar, Frp får gjennomslag for folk flest, KrF finner sammen med Sp om verdier og distriktspolitikk.
Ja, Høyre har sitt EU-handikapp. Men sammenlignet med å fortsette under Støre og Arbeiderpartiet, er det likevel et bedre alternativ. Med Sp på borgerlig side styrkes nasjonal selvstendighet, mens Ap mister grepet som har lammet politikken i tiår.
Det er på tide å innrømme det åpenbare: Støre er ikke landets redningsmann, men et symbol på det gamle maktspillet – et EU-vennlig, byråkratisk og folkesnevert styre. En regjering ledet av Vedum, med støtte fra Frp, Høyre og KrF, ville gi et friskere pust inn i norsk politikk og gi Arbeiderpartiet den realitetsorienteringen de sårt trenger.
Vi må våge å gripe sjansen nå. For alternativet er at Norge igjen overlates til Arbeiderpartiets arrogante maktelite. Og det har folket fått mer enn nok av.
