Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Det norske folk har gjennom historien kjempet for selvstendighet. Vi kastet danskekongen, vi brøt unionen med Sverige, vi sto imot nazismen og vi bygde opp et fritt land med egne ressurser og egne lover. Men nå har vi en statsminister som bevisst setter alt dette på spill. Jonas Gahr Støre driver ikke bare med politikk vi kan være uenige om – han driver med systematisk undergraving av Norges selvstendighet.
Men dette begynte ikke med ham. Gro Harlem Brundtland – Arbeiderpartiets «landsmoder» – var den som for alvor startet denne underkastelsen under EU-prosjektet. Hun presset Norge inn i EØS-avtalen i 1992, til tross for at folket sa klart NEI til EU både i 1972 og 1994. Hun visste utmerket godt at EØS var en bakdør inn i EU, og det var hun som åpnet døra for det som senere har blitt en rasering av norsk selvråderett. Gro Harlem Brundtland er selve skadedyret som plantet frøet til dagens landssvik – og Støre er bare arvtakeren som fullfører prosjektet.
Han vet, og han har alltid visst, at EU-prosjektet ikke handler om samarbeid, men om føderalisme. EU er i ferd med å utvikle seg til en superstat, der de enkelte nasjonene blir redusert til provinser underlagt en sentral makt. Direktiver og forordninger erstatter nasjonale lover. Selv de mest grunnleggende beslutninger om energi, industri og landbruk trekkes bort fra folkets kontroll.
Og hvem står der som en ivrig pådriver? Jo, Jonas Gahr Støre. Han kamuflerer det under fine ord om «internasjonalt samarbeid» og «norsk innflytelse», men realiteten er den stikk motsatte: Norge mister innflytelse for hver eneste avtale og hver eneste underkastelse vi signerer.
Gjennom EØS-avtalen har Norge allerede innført over 14 000 EU-direktiver og forordninger. Hvert år kommer det til mellom 400 og 500 nye lover fra Brussel som blir gjort gjeldende i Norge – uten at folket har hatt noe å si, og uten at de er blitt vedtatt etter Grunnlovens krav til suverenitetsavståelse. Grunnloven §115 slår fast at Stortinget kun kan avgi myndighet i saklig begrenset omfang – og det krever tre fjerdedels flertall. Likevel har Stortinget, under ledere som Jonas Gahr Støre, valgt å late som om hvert enkelt direktiv er «begrenset». Resultatet er et massivt regelverk som styrer store deler av Norge, men som aldri er behandlet etter grunnlovens krav. Dette er i realiteten en omgåelse av §115 og et direkte angrep på §1, som sier at Norge er et fritt og selvstendig rike. Summen av 14 000 lover er ikke lenger «begrenset» – det er en stille, systematisk og grunnlovsstridig undergraving av Norges selvstendighet.
Jonas Gahr Støre er ikke bare en landssviker – han er også en kyniker av rang. Han later som dette svineriet han driver med er en del av noe «trygt» og «ansvarlig». Han framstår som en storkapasitet på den internasjonale arenaen når han lover bort milliarder til Ukraina, midler som ikke engang er blitt skikkelig behandlet av Stortinget. Han lar seg avbilde i frodige og vakre Lofoten, han later som han lytter ydmykt til folk som forteller om sine utfordringer i det norske storsamfunnet, han blander seg med Bodø/Glimt-fansen som om han er en patriot som setter pris på norske prestasjoner. Alt er nøye kalkulert. Støre vet utmerket godt hvor han kan fiske etter velgere – og han gjør det med kald kynisme.
Mannen er til og med frekk nok til å tyne det norske folk med strømpriser som er fullstendig hinsides for en energinasjon som Norge. Når han oppdaget at Arbeiderpartiet tapte velgere på denne skandalen, fant de opp et nytt røvertriks: «Norgespris». Sleipt, spør du meg. Først raner de folket for titalls milliarder i strømregninger, så gir de noen småsmuler tilbake og later som de har løst problemet. Og folket ser dessverre ut til å bite på. Dette er klassisk Støre: rått kynisk, utspekulert og kalkulert – et spill for galleriet, mens sviket mot nasjonen fortsetter i bakgrunnen.
Men Støre og Arbeiderpartiet står ikke alene i dette sviket. Medskyldige finnes i Høyre, Venstre og MDG – partier som i det ytre spiller på ulike strenger, men som i realiteten alle arbeider for å gjøre Norge til en lydig provins under EU. Høyre lokker med skattelette for de rikeste, Venstre spiller på sin «humanisme» gjennom stadig flere kvoteflyktninger, og MDG krever enda hardere klimamål som lammer norsk industri. Men felles for dem alle er dette: De jobber side om side med Støre for å gjøre Norge til en delstat i en føderal europeisk superstat. Det er ingen annen måte å beskrive dem på enn som landsforrædere – fedrelandsfiendtlig avskum som setter Brussel over Norge.
Vi har sett dette mønsteret før i historien. Land har mistet sin frihet ikke gjennom invasjoner, men gjennom gradvise kompromisser, hvor ledere har solgt bort suverenitet bit for bit. Slik gikk det i Romerrikets provinser, i Habsburgernes rike og i nyere tid når små land har latt seg oppsluke av stormakter. Ingen av disse prosessene startet med brask og bram – de startet med «praktiske løsninger» og «felles regler».
Jonas Gahr Støre er ikke naiv. Han vet at han driver Norge inn i en føderal union. Han vet at det han gjør står i strid med ånden i Grunnloven. Han vet at han river ned landets selvstendighet, og han gjør det med åpne øyne.
Historien kommer til å dømme disse lederne – Støre, hans støttespillere og arnestedet Gro Harlem Brundtland – som de verste landssvikerne siden krigen. De river ned Norges suverenitet med pennestrøk, direktiver og underkastelse. Men ansvaret stopper ikke der. Alle som går og stemmer på disse partiene, er medskyldige i denne djevelskapen. Man kan ikke lenger gjemme seg bak unnskyldninger eller late som man «ikke visste bedre». Støtter du disse partiene, så støtter du oppløsningen av Norge.
De som ikke samtykker i at Norge skal gjøres til en provins i EU, kan ta et annet valg. De kan reise seg og si et klart og rungende NEI til dette landssvikeriet. For Norge er ikke Arbeiderpartiets, ikke Høyres, ikke Venstres og ikke MDGs å gi bort. Norge tilhører folket – og det er folket som må stoppe denne svikefulle eliten før det er for sent.
