Den 10. september 2025 ble den konservative amerikanske kommentatoren Charlie Kirk skutt og drept utenfor sitt hjem i Phoenix, Arizona.
Dette, som myndighetene raskt klassifiserte som en politisk motivert attentat, sendte sjokkbølger gjennom det polariserte amerikanske samfunnet.
Mens nasjonen sørget og debatterte om økende politisk vold, utnyttet en annen aktør kaoset: Kinas kommunistparti (CCP). Ifølge flere uavhengige analyser og etterretningsrapporter strømmet pro-kinesiske influencere og falske kontoer frem på sosiale medier for å forsterke splittelsen. De ønsket å male USA som et kaotisk og dysfunksjonelt samfunn og kontrastere det med Kinas «harmoniske» modell.
Dette er ikke en isolert hendelse, men del av en systematisk strategi der kunstig intelligens (AI) spiller en sentral rolle i å produsere sofistikert propaganda.
Charlie Kirks død kom bare uker før mellomvalget i USA, og det tok ikke lang tid før utenlandske aktører grep muligheten. Forskere fra Digital Forensic Research Lab (DFRLab) observerte en markant økning i innhold som utnyttet attentatet for å så splid.
På plattformer som X (tidligere Twitter), TikTok og YouTube dukket det opp videoer og poster fra kontoer som poserte som vanlige amerikanere – ofte med falske profiler av velgere fra vippe-stater som Pennsylvania og Georgia.
[Red. anm.: Vippe-stater er stater hvor det er nesten likt antall Demokrater og Republikanere. Det er kun noen få tusen stemmer som skiller de to sidene.]
Et typisk eksempel var en video lastet opp av kontoen «RealPatriotVoice», som hevdet å være drevet av en «bekymret mor fra Ohio». Videoen viste klipp fra attentatet, blandet med statistikk om stigende kriminalitet i USA, og konkluderte med: «Dette er hva som skjer når dere lar politisk hat herske. I Kina ville slikt ikke vært mulig – der tar myndighetene vare på folket.» Innholdet fikk over 500.000 visninger på 24 timer før det ble fjernet.
Denne taktikken er ikke ny, men har blitt mer raffinert takket være AI. Eksperter har lenge advart om at CCP bruker maskinlæring for å generere falske kontoer i stor skala.
En rapport fra BBC i 2021 avdekket et nettverk med over 350 falske profiler som spredte anti-vestlig propaganda, ofte med karikaturtegninger som fremstilte vestlige ledere som korrupte og kaotiske. Siden da har teknologien akselerert.
Ifølge en undersøkelse fra The New York Times i desember 2023, opererte et pro-kinesisk YouTube-nettverk med minst 30 kanaler. De brukte AI til å lage videoer som nådde nesten 120 millioner visninger. Disse kanalene, som ofte hadde engelskspråklige titler som f.eks. «Why America is Falling Apart», kontrasterte USAs «feiltrinn» med Kinas «suksesser» som høyhastighetstog og nulltoleranse mot kriminalitet.
Etter Kirks drap fortsatte mønsteret seg. En analyse fra Politico viste at russiske, iranske og kinesiske statsmedier grep attentatet for å fremme geopolitiske narrativer.
Kinesiske kontoer, ofte maskert som uavhengige influencere, postet innhold som understreket USAs «innbyrdige splittelse». En populær TikTok-video fra brukeren @FreedomFromChaos, som senere ble identifisert som del av et Spamouflage-nettverk knyttet til CCP, viste side-om-side-klipp: Til venstre, kaotiske protester i USA etter attentatet; til høyre, rolige scener fra Beijing med smilende familier på sykkelstier. Teksten lød: «Amerika skyter sine ledere, mens Kina bygger broer – bokstavelig talt. Hvem er det trygge landet?» Videoen samlet over en million likes og delinger, og bidro til å forsterke konspirasjonsteorier om at attentatet var en «inside job» fra demokratene.
Hva driver denne operasjonen? Eksperter peker på CCPs «United Front»-strategi, som søker å påvirke utenlandske meninger uten direkte konfrontasjon.
I en rapport fra RAND Corporation beskrives det hvordan kinesisk desinformasjon på sosiale medier fokuserer på å utnytte eksisterende skillelinjer i mållandet, som rase, politikk og økonomi, for å svekke tilliten til demokratiske institusjoner.
Etter Kirks død advarte Utah-guvernøren Spencer Cox om nettopp dette i en uttalelse til Epoch Times: «Kina og Russland utnytter tragedier som denne for å så splid. Vi ser falske kontoer som poserer som amerikanere, og de sprer løgner raskere enn vi kan motsi dem.» Coxs advarsel kom etter at forskere identifiserte en bølge av innlegg som hevdet at USAs våpenlover direkte førte til attentatet, mens Kinas strenge kontroll «hindret slikt kaos».
En nøkkelfaktor i CCPs suksess er rekruttering av ikke-kinesiske influencere. I motsetning til tidligere operasjoner, der propaganda var åpenbart statsdrevet, har Beijing i de siste årene blitt bedre til å rekruttere vestlige stemmer.
En BBC-undersøkelse fra 2021 avslørte hvordan utenlandske videobloggere, ofte lokket med reiser og sponsing, ble brukt til å motsi negative rapporter om Kinas behandling av uigurene i Xinjiang.
Etter Kirks drap dukket lignende poster opp: En britisk YouTuber med 200.000 abonnenter postet en video med tittel: «Charlie Kirk: Symptomer på et sykt Amerika», der han roste Kinas «effektive lederskap» og kritiserte USAs «anarki». Forskere fra Global Influence Operations Center mente dette var del av en bredere kampanje hvor Kina og Russland utnyttet drapet for å manipulere amerikanske velgere.
AI forsterker dette ved å skalere produksjonen. En artikkel i The Guardian fra mai 2024 beskrev hvordan Kina lager AI-genererte nyhetsankere, «deepfakes» som leser manus på sosiale medier, for å spre propaganda.
Radio Free Asia rapporterte i 2023 om de første tilfellene der slike ankere ble brukt til politisk innhold, inkludert kritikk av USAs utenrikspolitikk. I Kirk-saken dukket det opp AI-genererte videoer der falske «eksperter» analyserte attentatet, ofte med engelskspråklige undertekster, for å nå et bredere publikum.
En NPR-rapport fra september 2024 viste hvordan en langvarig kinesisk påvirknings-operasjon poserte som amerikanske velgere på TikTok og X for å forverre sosiale splittelser før valget. «De er ikke lenger klønete bots; de er sofistikerte aktører som blander fakta med fiksjon», sier en anonym etterretningskilde til Axios i en lignende analyse.
Temaene i denne propagandaen er konsistente og treffsikre. På den ene siden glorifiseres CCPs kommunistiske system: Innlegg fremhever statsfinansierte prosjekter som Kinas høyhastighetsjernbane, som ifølge statlige tall frakter milliarder uten forsinkelser, og påstander om rekordlav kriminalitet, en påstand som kritiseres av menneskerettighets-organisasjoner for å ignorere undertrykkelse.
På den andre siden beskrives USAs styre som dysfunksjonelt: Fokus på kriminalitet, hjemløshet og nå politisk vold, som etter Kirks drap ble brukt til å hevde at «Amerika er på randen av borgerkrig».
En studie fra American Security Project viste hvordan CCPs sensur og desinformasjon har infiltrert til og med amerikanske AI-modeller, som ChatGPT, der svar noen ganger gjengir kinesisk propaganda ubevisst.
Denne strategien er ikke begrenset til USA. En DFRLab-rapport, fra august 2024, beskrev hvordan Kina produserte anti-amerikanske narrativer etter attentatforsøket på Donald Trump, med lignende taktikker: Falske kontoer som kalte USA «et mislykket land» mens de roste Kinas stabilitet. I Kina reagerte sosiale medier med en blanding av sjokk og skadefryd, ifølge South China Morning Post: Brukere på Weibo postet memer som kontrasterte USAs «våpenkultur» med Kinas «sosial harmoni».
Hva er implikasjonene? Representant John Moolenaar, leder for det amerikanske husets utvalg om CCP, kalte i september 2024 for strengere regulering av TikTok, som han mener er et verktøy for kinesisk sensur og manipulasjon. Eksperter frykter at slike operasjoner undergraver valgdeltakelse og tillit til medier. «CCP spiller et langt spill», sier en analytiker fra House Select Committee on the CCP: «De trenger ikke å vinne krigen; de trenger bare å så tvil.»
Mens USA kjemper med konsekvensene av Kirks død, fortsetter Kinas digitale hær å vokse. Uten internasjonalt samarbeid og bedre verktøy for å oppdage AI-generert innhold, risikerer vestlige demokratier å miste narrativet i sin egen historie.
Det er på tide å våkne opp og kjempe mot trusselen – før neste tragedie blir et nytt kapittel i CCPs manus.
