Er Forente Nasjoner (FN) på flyttefot?
Flere stiller nå dette spørsmålet etter at USA nektet de palestinske selvstyremyndighetenes president Abbas visum i sammenheng med et møte i FNs generalforsamling.
Aftenposten har til eksempel i dag en lengre kommentar om flyttespørsmålet for organisasjonen.
Imidlertid har FN allerede en god stund flyttet deler av sin virksomhet ut av USA.
Da ble det kunngjort at UN Women, UNICEF og FNs befolkningsfond (UNFPA) vil flytte sine globale hovedkvarter fra New York City til Nairobi i Kenya innen utgangen av 2026.
Flyttingen – som er en del av reformagendaen UN@80 – hadde angivelig som mål «å desentralisere myndigheten, forbedre driftseffektiviteten og bringe beslutningstaking nærmere de samfunnene som er mest berørt av humanitære programmer. Det vil gjøre Nairobi til en av bare fire byer i verden som er vertskap for FNs hovedkvarter, sammen med New York, Genève og Wien».
Nairobi var allerede da hjemsted for UNEP og UN-Habitat, og var ifølge rapporten «i ferd med å befeste sin posisjon som et ledende diplomatisk, teknologisk og juridisk knutepunkt». Flyttingen forventes å styrke Afrikas innflytelse betydelig når det gjelder å forme global politikk om kjønnsrettigheter, barnevern, reproduktiv helse og humanitær rett.
Det ble også opplyst at, ifølge interne FN-vurderinger, kan flyttingen til Kenya redusere personal- og driftskostnadene med opptil 25 % for lokalt personale og 13 % for internasjonalt personale. FN-komplekset i Gigiri i Nairobi har gjennomgått en utvidelse til en verdi av 340 millioner dollar, inkludert en forsamlingssal med 9000 seter og over 30 høyteknologiske konferanserom, noe som gjør Kenya i stand til å være vertskap for store internasjonale politiske og juridiske toppmøter.
Den trinnvise flyttingen vil begynne i 2025 med UNFPA som flytter deler av sin globale arbeidsstyrke, etterfulgt av UNICEF og UN Women. Selv om det fortsatt er spørsmål om hvorvidt full politisk myndighet vil flyttes, markerer beslutningen et avgjørende øyeblikk for Afrikas deltakelse i global styring.
FN finansieres bidrag fra de 193 medlemslandene. Det årlige budsjettet er ca. 13-14 milliarder USD.
De største bidragsyterne er USA med 22,0 %, Kina 15,3 %, Japan 7,1 %, Tyskland 5,7 % og Frankrike med 3,9 %.
Norge betaler ca. 0,7% av det samlede regulære FN-budsjettet, som forventes å være omkring 3,4 milliarder USD i 2025. Det betyr at hver nordmann betaler ca. 5000 kr. hvert år til FN.
