Ukraina har vist verden den brutale effektiviteten til droner, missiler og cyberangrep, og det norske forsvaret står ved et veiskille. En pensjonert general slår alarm i Forsvarets Forum: Når skal vi beskytte storbyene våre?
Artikkelen, skrevet av en erfaren offiser, sikter til Norsk forsvars manglende evne til å forsvare sivile sentra og de store byene mot langtrekkende missiltrusler. Danmark og Sverige akselererer innkjøp av avanserte systemer, men Norge somler med planer som har ligget på bordet i over et tiår.
Dette er ikke bare et luftvernproblem; det er symptomet på en dypere krise i det norske forsvaret. Siden midten av 1980-tallet har strukturen blitt radikalt nedbygd, fra et brukbart apparat med 12 stående brigader til kun én i dag.
Samtidig har moderniseringen haltet til tross for de nye formene for krigføring: cyberoperasjoner, droneangrep og presisjonsmissiler, som definerer 2020-tallets slagmarker. Her ser vi på hvordan det norske forsvaret i praksis er blitt nedlagt, og hvorfor det sliter med å tilpasse seg en verden der hybride trusler er normen.
Den historiske nedbyggingen: Fra massemobilisering til minimalisme
Norsk forsvarspolitikk, etter den kalde krigens slutt, har vært preget av en systematisk reduksjon drevet av fredsoptimisme, budsjettkutt og en tro på at NATO alene ville sikre sikkerheten.
I midten av 1980-tallet, på høyden av den kalde krigen, bestod Hæren av tolv mobiliseringsbrigader pluss én stående brigade, støttet av et stort antall vernepliktige, totalt rundt 165.000 soldater i Hæren alene.
Dette var et forsvar designet for invasjonsscenarioer, med fokus på territorielt forsvar mot en sovjetisk trussel. Brigadene var spredt utover landet, fra Finnmark til Sørlandet, og utstyrt med tanks, artilleri og infanteri for å holde linjer i uker eller måneder.
Etter 1991, med murens fall, innledet Norge en serie omstillinger som krympet forsvaret dramatisk. Forsvarsstudien fra 1991 advarte allerede om konsekvensene av nullvekst i budsjettet, men politikerne lyttet bare delvis.
På 1990-tallet ble antallet kampfartøyer i Marinen halvert fra 58 til rundt 30, mens Hæren mistet flere brigader gjennom nedleggelser av baser og regimenter.
Den største nedskjæringen kom med Forsvarsstudien 2000, som foreslo å kutte Hæren fra seks til to brigader og redusere personell fra 100.000 til 15.000. Dette ble delvis implementert, og ved årtusenskiftet var forsvaret redusert til en brøkdel av sin tidligere størrelse.
I dag, i 2025, er Brigade Nord den eneste stående brigaden i Hæren, basert i Porsanger og med ansvar for nordområdene. De øvrige er mobiliserings-baserte, med færre vernepliktige og lengre opplæringstid. Totalt har Forsvaret rundt 23.000 ansatte i fredstid, mot over 300.000 på 1980-tallet når man inkluderer mobiliserte styrker.
Denne nedbyggingen har ikke bare rammet antallet, men også kvaliteten: Baser er lagt ned, som Heistadmoen og Setermoen delvis, og logistikknettverket er fragmentert.
For å illustrere reduksjonen, her er en oversikt over utviklingen i antall brigader i Hæren:
| År | Antall stående/mobiliseringsbrigader | Kommentar |
|---|---|---|
| 1986 | 12 mobiliserings + 1 stående | Høydepunkt under den kalde krigen; fokus på masseforsvar. |
| 1991 | Ca. 10 mobiliserings | Første omstillinger etter murens fall; kutt i personell. |
| 2000 | 6 til 2 foreslått | Forsvarsstudie 2000; dramatisk reduksjon i budsjettforslag. |
| 2010 | 3-4 mobiliserings | Videre nedskjæringer; fokus på ekspedisjonsstyrker. |
| 2025 | 1 stående (Brigade Nord) | Kun én operativ brigade; resten avhengig av mobilisering. |
Denne tabellen viser en lineær nedgang på over 90 prosent i brigadekapasitet, som har etterlatt Norge sårbart for raske angrep. Kritikere peker på at politikere fra begge sider av spekteret har prioritert velferd og oljefondet over forsvar, mens trusselbildet har endret seg fra konvensjonell invasjon til asymmetriske trusler.
Manglende luftvern: Storbyene som blottlagte mål
Artikkelen i Forsvarets Forum setter fingeren på et akutt hull i det norske forsvaret: Luftvernet.
Forfatteren, en pensjonert general, kritiserer at Norge fortsatt vurderer alternativer for langtrekkende systemer som Eurosam SAMP/T NG, mens Danmark allerede har valgt det og Sverige har etablert missilforsvar mot ballistiske og hypersoniske missiler.
Planene for anskaffelse har ligget siden 2016, øremerket for beskyttelse av militære baser som Ørlandet og Evenes, mens sivile mål som Oslo er oversett. I juni 2024 løftet Stortinget behovet til to systemer, også ett for Oslo-området, men regjeringen utsetter beslutningen til anskaffelses-prosessen er klar, trolig ikke før 2028.
Eksperter slår alarm: Norge har «nesten ikke luftvern», og det eksisterende NASAMS-systemet dekker kun korte til mellomlange avstander, ubrukelig mot kryssermissiler eller droner fra lang hold.
I Ukraina har Russland brukt tusenvis av missiler og droner til å lamme infrastruktur, en taktikk som kunne utslette Oslos strømforsyning på timer.
Luftforsvaret planlegger nå plassering for bybeskyttelse, men uten konkrete investeringer er det symbolsk. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram avviser kritikken og kaller det en «betydelig satsing», men tallene viser kun ett system for ett område; utilstrekkelig for et land med spredte befolkningssentra.
Denne mangelen er ikke ny. Allerede i 2023 advarte oberst Martin Thu Tesli om at Norge mangler luftvern mot taktiske ballistiske missiler, og kun to flystasjoner er dekket.
I en NATO-kontekst øker dette avhengigheten av allierte, men i en hybridkrig kan forsterkninger komme for sent.
Nye krigstyper: Cyber, droner og missiler – Uten modernisering
Nedbyggingen har også lammet tilpasningen til nye krigstyper. Cyberoperasjoner er et eksempel: Myndighetene mangler oversikt over trusler, og Forsvarets Cybersikkerhetssenter (CSS) fokuserer på interne systemer mens eksterne angrep øker.
Riksrevisjonen peker på alvorlige mangler i samvirket mellom informasjonssystemer, som kan undergrave operativ evne. Til tross for offensive kapasiteter bekreftet i 2019, kuttet Forsvaret 10 prosent av cyberbudsjettet i 2022, 200 millioner kroner, midt i en tid med økt fare for dataangrep. Privat sektor bærer i dag mye av byrden for nasjonal cybersikkerhet, noe som er uakseptabelt i en krigssituasjon.
Droner representerer en annen blindsone. Forsvarets kapasitet er begrenset, og selv om regjeringen varsler milliarder i satsing på langtrekkende droner for overvåking, savnes fortgang.
I Ukraina har billige FPV-droner endret slagmarken, men norske kadetter bruker fortsatt hyllevare-droner, og anti-dronesystemer anskaffes ikke før 2025.
Hærsjefen innrømmer at Brigade Nord er utdatert uten dronefokus, mens Russland øker produksjonen. Norske gründere leverer angrepsdroner, men industriell skalering mangler.
Missilforsvaret er like sårbart. Norge har manglende evne til å beskytte sivile og militære mål mot ballistiske missiler, og deltakelsen i NATOs rakettskjold er begrenset.
Forsvarssjefen ba om nye missiler i 2020, men ble oversett, og langtidsplanen 2025-2036 prioriterer ikke nok. Trusselen fra hypersoniske våpen, som Russland tester, understreker at Norge ikke er forberedt på presisjonskrigføring.
Konklusjon: Tid for en ny kurs
Det norske forsvaret er i praksis nedlagt gjennom tiår med kutt, og moderniseringen har ikke holdt tritt med cyber, droner og missiler. Mens artikkelen om storbybeskyttelse roper et varsel, fortsetter utsettelsene.
For å snu trenden kreves økte budsjetter utover de 2,2 prosent av BNP i 2024, og en politisk vilje til å prioritere nasjonal forsvarsevne over kortsiktige gevinster.
Uten dette risikerer Norge å bli et lett bytte i en verden der krig ikke lenger kun utkjempes med brigader, men med usynlige trusler.
Kilder
- Forsvarets Forum: Når skal vi beskytte storbyene våre? (2025)
- Store norske leksikon: Norges forsvar etter 1991
- Scup: Norsk forsvarsomstilling under endrede trusselbilder
- Styrkehver: Den katastrofale nedbyggingen av Forsvaret (2018)
- Forsvaret: Forsvarsstudien av 1991 (1992)
- Forsvarets Forum: Uenig i luftvernkritikk (2024)
- NRK: Planlegger hvordan norske byer skal beskyttes bedre (2024)
- DN: Hva skal norsk luftvern beskytte? (2025)
- Liberaleren: Trendy NATO-tall redder ikke Norge (2025)
- Tu.no: Vi kan ikke vente til 2028 (2023)
- Tu.no: Det er krig i Europa og vi mangler luftvern (2023)
- Faktisk.no: Myndighetene mangler oversikt over cybertrusler (2024)
- Forsvarsforeningen: Fortsatt alvorlige mangler i Forsvarets informasjonssystemer (2025)
- NRK: Kutter 10 prosent av budsjettet til Cyberforsvaret (2022)
- DN: Privat næringsliv forsvarer Norge (2025)
- VG: Forsvarsministeren bekrefter offensive cyber-våpen (2019)
- Store norske leksikon: Norsk forsvarshistorie
- Store norske leksikon: Brigade
- Milforum: Norges forsvar under den kalde krigen (2009)
- NRK: Savner fortgang på dronesatsning (2025)
- Regjeringen.no: Droner og ny luftmobilitet (2024)
- BFO: Regjeringen varsler milliardsatsing på droner (2024)
- Tu.no: Forsvaret skal kjøpe inn nye anti-dronesystemer (2022)
- Aftenbladet: Norske dronegründere leverer angrepsdroner (2025)
- ABC Nyheter: Russlands dronekappløp (2025)
- FHS Brage: Norge og NATOs missilforsvar
- Forsvarets Forum: Eksperter slår alarm om Norges luftvernberedskap (2023)
- Tu.no: Norge har nesten ikke luftvern (2024)
- VG: Forsvarssjefen ville ha nye missiler (2020)
